Ungdommer sliter med stress og nedstemthet. Mange forteller om høye krav til seg selv.
Er skolen en del av problemet? Blir det for mye mas om karakterer og nasjonale prøver?
Stressymptomer er den mest utbredt psykiske helseplagen blant norske ungdomsskoleelever. Også mange elever på videregående skole er plaget av tanker om at alt er et slit. De bekymrer seg mye, viser Ungdata-undersøkelsen fra Høgskolen i Oslo og Akershus som spør rundt 190 000 elever om hvordan de har det.
Statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet er bekymret over at mange ungdommer har psykiske problemer, men vil ikke gå med på at prestasjonspress i skolen nødvendigvis har skylden.
– Det finnes forskning som viser en sammenheng mellom prestasjonspress og psykisk helse, sier Uthus, som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Forskningen gir ikke et klart svar på nøyaktig hvordan prestasjonspresset spiller inn.
Uthus mener måten politikerne styrer skolen på kan være negativt for elevenes psykiske helse. Hun peker på kunnskapskrav, tester og sammenligninger mellom skoler.
– Fokuset er på prestasjon heller enn læring. Det kan ha uheldige konsekvenser for barn og unges utvikling, sier hun til forskning.no.
– Ansvaret ligger først og fremst hos myndighetene, men de vil ikke høre på det øret.
Utmattet og nedstemt
Marit Uthus, forsker ved NTNU. (Foto: NTNU)
Uthus er redaktør for en ny bok om elevenes psykiske helse. Boka oppsummerer forskning på blant annet hvordan norske elever opplever skolens krav.
«Hvis barn og unge er redde for ikke å mestre de kravene skolen stiller til dem» (…) «da er skolen en arena som truer deres psykiske helse», skriver Uthus i innledningen.
Et kapittel er viet nettopp sammenhengen mellom opplevd prestasjonspress i skolen og hvordan elevene føler seg.
Det viser til en studie av rundt 2300 elever i Midt- og Sør-Norge. Elever som svarer at skolen legger stor vekt på elevens resultater, opplever et sterkere prestasjonspress.
Og når elevene føler kravet om å jobbe mer og gjøre det bedre på skolen, er de oftere nedstemte og utmattede, fant forskerne. Faktisk mer nedstemte enn når de opplever utseendepress fra venner.
Annonse
Elevene svarer samtidig på spørsmål både om hvordan de føler seg og hvordan de opplever skolens praksis. Studien gir altså ikke svar på om det er prestasjonspresset som fører til psykiske plager. Det kan også være slik at de som er nedstemte, i større grad opplever at skolen krever at de presterer bedre.
Skolestress er en risiko
En oppsummering av forskning fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at det har blitt mer psykiske plager blant ungdom de siste 30 årene, særlig blant jenter, selv om det trolig har stabilisert seg utover 2000-tallet.
Men det er få studier som undersøker årsaker til økningen. Én studie konkluderer med at prestasjonsrelatert stress i skolen har blitt en viktigere risikofaktor for psykiske vansker blant unge jenter over tid, men ikke på samme måte for gutter.
Flere studier fra ulike land tyder imidlertid på at stress knyttet til skoleprestasjoner henger sammen med psykiske plager.
Rett etter at Pisa-undersøkelsene ble innført i Norge i 2000, ble det flere elever som opplevde et høyt nivå av skolestress. Uten at forskerne kan si at kunnskapstestingen av elevene førte til mer stress.
HiOA-forskerne påpeker at det trengs mer forskning på psykiske plager og ungdommenes forhold til skolen.
Liker å bestemme selv
Nå holder Marit Uthus ved NTNU på med et aksjonsforskningsprosjekt i Trondheim-skolen. Det vil si at forskerne prøver å endre skolehverdagen ved å sette inn tiltak samtidig som de forsker på utfallet.
Forskeren ga 100 elever en dag i uka i ett skoleår der de fikk frihet til selv å bestemme når de ville løse hvilke oppgaver og når de skulle ta pauser.
Resultatene er ikke helt ferdige ennå, men tyder på at det kan hjelpe å gi litt av kontrollen til elevene.
Det var en overraskende viktig grunn til at de likte dagen så godt, sier Uthus.
Annonse
– De forteller om glede, engasjement og lyst til å jobbe videre.
Samtidig ble mange veldig slitne fordi de hadde høye krav til seg selv og ikke tok seg til til å ta pauser.
Pliktoppfyllende elever står også i risiko for å utvikle psykiske helseplager når prestasjonspresset blir stort, mener Uthus. I prosjektet prøver forskerne å gjøre elevene bevisste på de uheldige sidene ved å ikke sette på bremsen i tide, og elevene får øve seg på å gjøre nettopp det.
Kunnskapsoppsummeringen fra HiOA tyder på at mobbing og faglige problemer er de viktigste årsakene til mistrivsel i skolen.
Regjeringen vil at skolen skal ha høye forventninger til elevene, forklarer statssekretær Magnus Thue.
Men det er avgjørende hvordan forventningene blir formidlet til elevene, mener han.
Marit Uthus mener skolen må legge forventningene på det nivået elevene er på.
– Vi kan ikke ha de samme forventningene til alle.
Vil ha eget fag for psykisk helse
Anne Torhild Klomsten er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved NTNU.
Annonse
Hun har gjort en studie blant 400 15-åringer. De fortalte at skolepress var en viktig årsak til stress.
Men får skolepress for stor oppmerksomhet, spurte hun på Nifu-seminaret. Ungdommene skal også prestere på trening i fritida og er tilgjengelige på telefon hele døgnet.
Hun mener psykisk helse bør inn som et eget fag i skolen, slik at elevene kan lære å takle hverdagen.
Det stiller Elevorganisasjonen spørsmål ved.
– Livsmestring bør kanskje ikke være et eget fag, det bør gjennomsyre alle fag, sa påtroppende leder Rahman Chaudhry på seminaret.
Han erfarer at elever føler press for å levere et godt resultat og at undervisningen er bygget opp rundt resultater heller enn prosess.
– Det er ikke rom for å prøve og feile, sier han.
Referanser:
Marit Uthus (red.): Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv. Gyldendal akademisk forlag, 2017.
