Tourettes syndrom kan kobles til strukturelle forandringer i arvemassen. Forskerne har nå funnet nærmere 500 gener som gir økt risiko for å få syndromet. En av hypotesene til forskerne er at enkelte nerveceller ikke posisjonerer seg normalt under hjernes utvikling og modning. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Forskere har analysert genene til dem med Tourettes syndrom
Selv om arv er den viktigste årsaken til Tourettes syndrom, tror forskerne at infeksjoner og stress også kan ha betydning.
Tourettes syndrom er en nevropsykiatrisk lidelse.
Nervesystemet hos de som har dette syndromet fungerer annerledes enn hos andre. Det resulterer i stadig tilbakevendende tics, som er ufrivillige bevegelser og lyder. Eksempler på slike tics kan være blunking, hodebevegelser eller harking og kremting og snufsing.
De fleste har arvet syndromet
Forskere har nå analysert arvemassen til rundt 800 familier som har et eller flere medlemmer som er rammet av Tourettes syndrom.
Forskerne ved flere universiteter, blant annet Uppsala universitet i Sverige, fant en rekke gener som øker risikoen for å utvikle Tourettes.
Noen har nye forandringer
I samtlige av de familiene de har studert fant forskerne forandringer i arvemassen sammenliknet med friske familier. Disse forandringene kan omfatte flere gener.
De fleste med Tourettes har en mor eller far som har lignende symptomer, ifølge forskerne.
Men i 10 prosent av familiene der bare én eneste person i familien har syndromet finner forskere ut at det har oppstått en ny forandring i arvemassen som foreldrene ikke har.
Dette skriver Uppsala universitet i en pressemelding.
Miljø kan også ha betydning
Det har lenge vært kjent at arv er den viktigste årsaken til Tourettes syndrom. Dette har familie- og tvillingstudier vist tidligere. Men arvegangen er kompleks og forklarer ikke alt. Forskerne tror at miljøfaktorer som infeksjoner og psykososialt stress også kan ha betydning.
Gutter har større risiko for å utvikle Tourettes enn jenter. Syndromet dukker vanligvis opp i sjuårsalderen, men kan komme både tidligere og senere i livet.
En av forskernes hypoteser er at årsaken til Tourettes syndrom er at noen nerveceller ikke plasserer seg riktig under hjernens utvikling og modning.
Dukker vanligvis opp i sjuårsalderen
Mengden av ticks topper seg ofte når ungdommene er mellom 13 og 14 år.
Psykolog Kjell Tore Hovik har fulgt unge med Tourettes i to år. Han fant at angst og depresjon faktisk kan skape større problemer enn selve syndromet, ifølge Norsk psykologforening sin nettside.
I kombinasjon med Tourettes kan angsten og depresjonen påvirke barna sterkt. De kan framstå som mer trygghetssøkende og fastlåste i sine beslutningsmønstre enn friske barn og barn med ADHD eller autisme.
Foreldre er ikke så flinke til å fange opp barnas angst og depresjon, mener Hovik. Derfor er det veldig viktig at psykologer fanger dette opp.
– Det er absolutt avgjørende for barnets utvikling og fremtid at dette blir fanget opp og behandlet tidlig, sier han til Sykepleien.
Bedring for de fleste etter puberteten
Etter puberteten opplever de fleste bedring og får ikke så ofte tics som før.
Reduksjonen av symptomene sammenfaller med at frontallappene i hjernen modnes. Det gjør at de klarer å kontrollere atferdsmønstre bedre. Det bidrar trolig også til at barn med dette syndromet lærer å undertrykke tics, mener Heike Eichele ved Universitetet i Bergen, som også har studert barn med Tourettes syndrom, skriver Tidsskriftet for den norske legeforening.
Kilde:
Sheng Wang m.fl: De Novo Sequence and Copy Number Variants Are Strongly Associated with Tourette Disorder and Implicate Cell Polarity in Pathogenesis, Cell Report, september 2018
