Det kommer frem i doktorgradsstudien til Viggo Krüger ved Universitetet i Bergen (UiB).

Krüger har bakgrunn som musiker, og var blant annet gitarist i bandet Pogo-Pops. Han er utdannet musikkterapeut, og avla nylig en doktorgrad i samarbeide med Griegakademiet, ved UiB.

- I mitt arbeide som musikkterapeut ved en barnvernsinstitusjon så jeg at musikk har viktige misjoner. Jeg visste med meg selv at musikk har betydd og betyr mye for min hverdag.

- Jeg ønsket å se på hvilken betydning musikk, i flere sammenhenger hadde å si for ungdommer som lever i institusjoner. Både det å høre, delta, lage og spille inn musikk, forteller Krüger til forskning.no.

I tillegg til å forske på egen praksis har Krüger intervjuet 15 ungdommer som bor eller har bodd i barnvernsinstitusjoner. Ungdommene var mellom 18 og 23 år, med en liten overvekt av jenter.

- Ungdommenes beretninger viser at musikk kan være til både en trøst og en trygghet. Mange av disse ungdommene har flyttet flere ganger, og kan ha vansker med relasjoner til andre, både voksne og andre ungdommer. Musikk blir ofte en viktig løsning.

- Det at en låt kan spille en viktig rolle er noe mange har opplevd, og det er det flere av disse som også forteller om, sier Krüger, som er musikkterapeut hos Aleris Ungplan.

Voksnes deltakelse

I sitt arbeid har Krüger sett på hvordan musikk også kan brukes for å utrykke seg.

- Det å kunne lage og fremføre egne tekster har stor betydning, gjennom tekstene kan de få utløp og fortalt ting på en måte som blir hørt. De forteller at fra å være nærmest usynlig, blir de synlig gjennom å opptre. De vil gjerne at de voksne er med og veileder, og hører på dem når de opptrer.

- Alle som opptrer vil gjerne ha ett publikum, og for disse ungdommene er det fint om de kan få en mulighet til å komme frem med sine opplevelser gjennom tekst og melodi. Mestringsbetydningen er stor, og kan være til stor hjelp til å få tro på seg selv.

- Det å være en del av ett band, spille inn musikken sin, få anledning til å gi bort CDen en selv har laget, alt dette har betydning for dem det gjelder. For disse ungdommene har det en veldig viktig betydning, forteller musikkterapeuten som har sett på hvordan musikk kan brukes som forebyggende tiltak.

Ungdommene forteller om hvordan det er å delta i rockeband, revyprosjekter og fremføringer.

Barnekonvensjonen

Ett aspekt han har sett på i sin avhandling er hvordan ungdommer kan bruke musikkens muligheter til å påvirke maktforskjeller og institusjonelle hindringer i barnevernsinstitusjoner.

- Barnkonvensjonen sier at vi skal tilrettelegge for barns meddbestemmelse og rett til å delta. Det er viktig at de som jobber med barn og unge, anerkjenner deres rett til å velge musikk og legger tilrett for å bruke fritid på musikk.

- Barn og unges fritidstilbud ved institusjonene er ofte dårlig, jeg håper at min doktoravhandling kan være med å endre praksisen. Barnevernsbarn trenger strukturer som styrker deres kulturtilbud.

Musikk som sosial strategi

Musikk og forståelsen av musikk kan brukes i mange sosiale sammenhenger.

- Det er også en side av saken, det å kunne lytte, snakke om, ha en mening om musikk, kan bli en måte å etablere strategier for fremtidige situasjoner, både på egen  hånd og sammen med andre.

- Musikk med alle sin fasetter og bruksområder kan bli et kraftfullt verktøy som vil komme til nytte gjennom hele livet. Jeg har sett og dokumentert at musikkterapi er viktig og riktig å bringe inn i barnevernet, sier Viggo Krüger som har planer om å kurse andre i sine metoder og oppdagelser.

Lenke:

Om Krügers doktorgrad på UiBs nettsider