I Skandinavia brukes institusjoner som rehabiliteringssentre og barnevern ofte til å behandle ungdom som misbruker narkotika.

Disse institusjonene kan være nyttige når man skal behandle brukere som har vært narkotikaavhengige over lenger tid, men flere studier tyder på at andre behandlingsmetoder fungerer bedre for yngre brukere og for de som ikke har vært del av narkotikakulturen så lenge.

Dette støttes av en ny metastudie ledet av Terje Ogden ved Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo.

Ogden og kollegaene hans konkluderer med at individuell behandling, og særlig familieterapi, er det mest effektive på lang sikt, og at intervensjon er sentralt for at behandlingen skal fungere.

Familieorientert terapi

- Studier fra de siste ti årene viser at de beste resultatene kommer når familien brukes som utgangspunkt for behandlingen, sier Ogden.

Ifølge Ogden, har narkotikaavhengighet ofte sammenheng med problemer i familien.

Konflikter mellom barn og foreldre, og andre familieproblemer, kan utløse narkotikamisbruk hos ungdom. Men foreldrene er også vanligvis de som bryr seg mest om ungdommens misbruk og er villige til å jobbe hardt for å få bukt med problemet.

I den familieorienterte behandlingen samles familiemedlemmene, og med hjelp fra en terapeut prøver de å støtte hverandre og finner ut hvordan familiedynamikken kan bli bedre.

- Konflikter løses, og familiemedlemmer oppfordres til ikke å kjefte på hverandre og til å gjøre positive ting sammen.

- Foreldrene prøver å få bedre kontroll på barna ved å vite hvor de skal, hvem de tilbringer tid med og når de kommer hjem. Foreldre oppfordres også til å bli mer aktivt involvert i barnas skolegang og akademiske framgang, sier Ogden.

Individuell behandling

Individuell behandling av narkotikamisbruk fokuserer på ungdommen, og forsøker å endre hans eller hennes oppførsel og holdninger til stoff.

De får lære kognitive metoder for å unngå tilbakefall, og ungdommene går gjennom en motivasjonsterapi som kan være svært viktig for å gi dem kontrollen over livet tilbake.

Ifølge Ogden blir ungdommene motivert til å komme ut av narkotikakulturen. De lærer seg å kjenne igjen utløsende faktorer, ulike måter å si nei til narkotika på, og verdien av selvregulering.

I terapien blir de også minnet på alle de negative konsekvensene av narkotikabruk, som pengegjeld, det å ikke få arbeid og problemer med å få seg kjæreste.

Belønning for å holde seg på matta

Å belønne ungdom som holder seg borte fra stoff etter at de har greid å slutte, viser seg også som lovende.

Uavhengig av samlestudien han nå har ledet, har Terje Ogden også bidratt i en studie av behandling av cannabismisbruk, der det ble brukt et slikt belønningssystem. Studien ble publisert i fjor.

- Vi gjorde et prosjekt med 41 ungdommer i Norge. Foreldrene ble fortalt at de skulle kreve urinprøve på både faste og tilfeldige tidspunkter, og at en ren prøve skulle belønnes, i henhold til en kontrakt mellom foreldrene og ungdommen.

Belønningene var for eksempel nye klær, tillatelse til å ta med venner hjem og til å være lenger ute om kvelden - det viste seg å virke.

Basert på urinprøvene og selvrapportering, så gikk narkotikamisbruket ned hos alle de 41 deltakerne, og så å si alle var helt rene da prosjektet var over. I gjennomsnitt var bare én av 13 urinprøver positive.

Tidlig start

Ogden forklarer at eksisterende forskning gir et komplekst bilde av hvorfor noen ungdommer begynner å misbruke stoff.

Familieproblemer, gruppeinnflytelse, dårlige resultater på skolen og individuell sårbarhet for narkotikaavhengighet er bare noen av de ulike faktorene som spiller inn.

Derfor er det vanskelig å vite hvilken behandling som fungerer for hvem. Noe som imidlertid har blitt klart, er at jo før man setter i gang, jo bedre blir resultatet.

- Hvis ungdom som misbruker stoff behandles tidlig, når de er mellom 12 og 14 år gamle, og familien inkluderes i terapien, da er det sannsynlig at det virker, sier Ogden.

Det ikke finnes nok muligheter for denne formen for tidlig behandling i Norge i dag, ifølge ham.

- Vi er ikke raske nok på plass for unge stoffmisbrukere. Når ungdommene blir arrestert for mindre narkotikalovbrudd, eller lærere ser faresignaler, så bør vi bli involvert med en gang, før misbruket blir tungt.

- Det skjer nemlig at foreldre blir fortalt at barnets problemer ikke er alvorlige nok til å prioriteres, og det er bare ikke godt nok, avslutter han.

Referanse:

Terje Ogden et.al., Treatment Outcomes and Mediators of Parent Management Training: A One-Year Follow-up of Children with Conduct Problems. Journal of Child and Adolescent Psychology, 40, 2011

_________________________________
oversatt av Bjørnar Kjensli for forskning.no