Hundretusenvis av skoleelever deltok i protestmarsjer i etterkant av skoleskytingen på Marjory Stoneman Douglas High School i Florida, der 17 elever ble drept i februar 2018. Bildet er fra marsjen i Madison, Wisconsin.

Sterk økning i skoleskytinger i USA

I de siste 18 årene er flere drept i masseskytinger på skoler enn i hele forrige århundre til sammen, konkluderer amerikanske forskere.

24.4 2018 05:00

Vi står overfor en skyte-epidemi som det må gjøres noe med, skriver Antonis Katsiyannis fra Clemson University og kollegaene hans i Journal of Child and Family Studies.

Forskerne har undersøkt data over masseskytinger – altså episoder der minst fire mennesker er blitt drept – på amerikanske skoler.

Tallene viser at det har vært en sterk økning i skoleskytinger de siste tiårene. Siden år 2000 er 66 mennesker blitt drept i 13 slike episoder, mens tilsvarende tall for hele 1900-tallet er 55 mennesker drept i 22 hendelser.

En annen alarmerende tendens er at en større andel av gjerningspersonene er ungdommer i episodene siden 2000.

Får ikke forske på skytevold

Tidligere forskning har pekt mot at antallet drepte er koblet til lettere tilgang til våpen og store magasiner, skriver Katsiyannis og co.

Det er derimot ingenting som tyder på at bevæpning av vakter eller andre borgere fører til at færre dør.

Men forskningen på dette temaet er svært mangelfull. Det skyldes at amerikanske myndigheter har lagt sterke begrensninger på forskning på skytevold, til tross for at skytevåpen tar livet av over 30 000 amerikanere hvert år.

Nå er det på tide å oppheve disse begrensningene og etablere et omfattende forskningsprogram, konkluderer Katsiyannis.

Referanse:

A. Katsiyannis, D. K. Whitford, R. P. Ennis, Historical Examination of United States Intentional Mass School Shootings in the 20th and 21st Centuries: Implications for Students, Schools, and Society, Journal of Child and Family Studies, april 2018.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse