Minnelunden i dagene etter skolemassakren på Columbine High School i USA i 1999. De to drapsmennene tok livet av 13 mennesker før de skøyt seg selv.

Masseskytinger er et amerikansk problem

Nærmere en tredjedel av verdens massedrap der noen skyter rundt seg på offentlig sted skjer i USA. Mange våpen og stort sosialt press er noen av årsakene, mener forsker.

27.8 2015 05:01

Unge menn skøyt og drepte barn og ungdom i skolemassakrene i Columbine og på Sandy Hook-skolen i Newtown. På universitetet Virginia Tech gikk 33 liv tapt. Nylig ble elleve mennesker skutt i en kinosal i Louisiana.

Mediene melder stadig om voldsomme tragedier i USA, men det er første gang noen har forsket på hvilke land som har flest masseskytinger.

Selv om amerikanere utgjør bare fem prosent av verdens befolkning, står de for 31 prosent av alle offentlige masseskytinger. Nesten to av tre skytemassakrer på skoler og arbeidsplasser skjer i USA.

Det fant Adam Lankford ved University of Alabama i en undersøkelse av 171 land.

Åpner ild på gata

I forskerens egen delstat tok en mann i 2009 livet av sin egen familie før han satte seg i bilen og plaffet ned tilfeldige forbipasserende.

Lankford definerer masseskytinger som at minst fire blir drept. Han har ikke undersøkt ran, gjengoppgjør eller drap i private hjem. Dette handler om dem som åpner ild på offentlige steder, tilsynelatende uten et klart motiv. 99,7 prosent av dem som skyter er menn.

Forskeren tok for seg perioden 1966 til 2012 og samlet inn tall fra en rekke registre i de ulike landene.

Han har også sett på hvor mange privatpersoner som eier våpen.

Mange våpen

Tilgangen til våpen viser seg å være viktig. Det er en klar sammenheng mellom antall våpen i et land og antallet masseskytinger, også når USA blir holdt utenfor analysen.

De fem landene som har flest skytevåpen per innbygger er USA, Jemen, Sveits, Finland og Serbia. Disse er også blant de 15 landene som har flest masseskytinger i forhold til innbyggertallet. USA har hele 89 skytevåpen per 100 innbyggere, mens neste land på lista har 55. I USA bruker drapsmannen oftere flere våpen i angrepet.

USA har hatt 90 drapsmenn i masseskytinger på 46 år. Det er langt ned til andreplassen, Filippinene, som hadde 18.

Det må være noe mer enn tilgangen til våpen som gjør at USA har så mange flere slike drapsmenn.

Vil bli berømt

Lankford tror det er noe ved den amerikanske kulturen.

– Mange i USA har et sterkt ønske om å bli berømt, skriver han i en e-post til forskning.no.

Flere drapsmenn har innrømmet at de håper å bli berømt og hyllet. «De forstår at den eneste måten de er garantert å komme i aviser, blader og på TV er ved å slakte ned ubevæpnede menn, kvinner eller barn», skriver Lankford i artikkelen.

Han ønsker å forske på om kulturer som legger stor vekt på berømmelse har flere masseskytinger. Er det kanskje også slik at land der media gir mye oppmerksomhet til drapsmennene har flere av dem?

Mange drapsmenn opplever ikke selv berømmelsen. De begår selvmord etter drapene. I forskningen sin har Lankford tidligere funnet at de oftere er selvmordskandidater enn radikale ideologer.

– Selv om mange hevder å være ideologisk motiverte, og også faktisk kan ha en radikal ideologi, spiller personlige problemer, psykisk sykdom og selvmordstanker en mye viktigere rolle for om de blir voldelige, skriver Lankford i e-posten til forskning.no.

Amerikansk drøm kan ødelegge

Han spekulerer også på om uoppnåelige mål kan ha noe å si. Det er store sosiale ulikheter i USA, samtidig som den amerikanske drømmen gir inntrykk av at alle kan klare å lykkes i livet.

Knuste amerikanske drømmer kan leses av hvor drapene skjer: USA har desidert flest masseskytinger på skoler og arbeidsplasser.

I et land der folk blir lært opp til å tro at de vil gjøre suksess, kan det være flere som sliter mer når de opplever at målet er utenfor rekkevidde eller har et dårlig forhold til omgangskrets, kolleger eller sjefer, skriver Lankford i artikkelen sin.

Å bli mobbet, utvist fra skolen eller sagt opp fra jobben er vanlige årsaker til sinnet som drapsmennene beskriver i brevene de etterlater seg.

Psykiske problemer kombinert med urealistiske ambisjoner, det å slite sosialt, ønsket om å bli berømt og enkel tilgang til våpen er trolig en farlig blanding, mener Lankford.

Ifølge annen forskning er det sjelden dataspillenes skyld, slik en del har hevdet.

Inspirert av drapsmenn

Det er ikke noen sammenheng mellom masseskytinger og antall selvmord eller drap generelt i landene.

Mange masseskytinger betyr heller ikke flere ofre per angrep. Lankford ble overrasket over at antallet drepte i hvert angrep var lavere i USA enn i resten av verden sett under ett.

I snitt tar drapsmennene livet av nærmere ni personer, mens det i USA er under sju ofre per massakre. Kanskje en følge av at amerikansk politi etter hvert har fått mye trening i å håndtere masseskytinger og dermed kan begrense antallet ofre, tror Lankford.

Drap på skoler er ikke noe nytt i USA. Barn hadde med våpen på skolen allerede på 1800-tallet, ifølge Wikipedia. Nettleksikonets liste over skoleskytinger er skremmende lang.

Hittil har masseskytinger særlig vært et amerikansk problem. Men fenomenet kan spre seg, advarer Lankford. Drapsmenn i en rekke andre land, fra Finland til Argentina, har blitt inspirert av massakren ved Columbine High School.

Referanse:

Adam Lankford: Mass Shooters, Firearms, and Social Strains: A Global Analysis of an Exceptionally American Problem, presentert på 110th annual meeting of the American Sociological Association, Chicago, USA, 23. august 2015.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse