Arbeidsledighet er den fremste årsaken til barnefattigdom i EU, og rundt 10 prosent av alle europeiske barn vokser opp med foreldre uten jobb, ifølge studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Rapporten deler land inn i ulike grupper etter hvordan de takler barnefattigdom, og i A-gruppa finner vi Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Kypros, Nederland, Østerrike og Slovenia.
Ifølge rapporten er det tre hovedgrunner til at disse landene takler barnefattigdom best – høy arbeidsdeltagelse blant foreldre, liten sannsynlighet for å kunne bli fattig i jobb, og effektive offentlige støtteordninger.
Rapporten trekker frem de nordiske landene som sjenerøse på mammapermisjoner og andre barne- og foreldreytelser som gjør det lettere for begge foreldre å forbli i arbeidslivet.
Kypros er med i denne gruppa til tross for at de ikke har særlig gode støtteordninger, men uformelle ordninger mellom familemedlemmer og naboer gjør at kypriotiske mødre likevel kan jobbe mens barna er små.
Aleneforeldre uten jobb
I B-gruppa finner vi Belgia, Tyskland, Tsjekkia, Estland, Irland, Ungarn, Slovakia og Storbritannia. I de fleste av disse landene er det en tydelig sammenheng mellom barnefattigdom og det å bo sammen med bare én forelder.
Belgia, Estland, Irland og Storbritannia har en høyere andel aleneforeldre enn EU-gjennomsnittet, og sannsynligheten for at de jobber er under gjennomsnittet.
Irland og Storbritannia trekkes frem som land med både dyre og dårlige barnehageordninger.
I C-gruppa finner vi Latvia og Litauen, som gjør det dårlig på alle punkter relatert til barnefattigdom, men ikke like dårlig som de i D-gruppa, som består av Hellas, Spania, Italia, Portugal, Polen og Luxembourg.
Landene i D-gruppa kjennetegnes av at det er høy risiko for barnefattigdom selv i familier der minst en av foreldrene jobber. I disse landene er det ikke bare mange fattige barn, men de er også svært fattige.
I Polen er det stor sjanse for barnefattigdom selv i familier der begge foreldrene jobber, mens barn i Luxembourg er spesielt utsatt hvis de har en enslig forelder som jobber.
Barn har som regel høyere risiko for å være fattige enn den øvrige befolkningen, og forskjellen mellom barn og voksne er aller størst i Ungarn og Tsjekkia.
I Danmark, Tyskland, Estland, Kypros, Slovenia og Finland er derimot risikoen for å bli fattig som barn mindre enn den er for voksne.
Data fra flere studier
Konklusjonene er basert på data fra en rekke ulike studier og undersøkelser, blant annet European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC), som utføres hvert år av alle medlemslandenes statistikkbyråer, og European Labour Force Survey (LFS).
Den siste rapporten bygger på tidligere arbeid gjort i forbindelse med stort prosjekt om sosial inkludering i EU, og er gjort av det ungarske forskningsinstituttet TARKI i samarbeid med belgiske Applica.
