Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rett til ettervern?
Den nyeste endringen av lov om barneverntjenester som omhandler ettervern kom 1. juli 2009.
Den slår blant annet fast at barneverntjenesten skal begrunne det dersom den ikke gir tilbud om ettervern til en ungdom.
I utgangspunktet iverksetter barnevernet tiltak kun for barn under 18 år. I 1998 ble barnevernloven endret slik at tiltak som iverksettes før barnet er 18 år, kan videreføres eller erstattes med andre hjelpetiltak såfremt barnet gir sitt samtykke til dette.
Slike tiltak kan opprettholdes til barnet fyller 23 år, og en fellesbetegnelse for tiltak til aldersgruppen 18-22 år er ettervern.
Det er imidlertid fortsatt ikke slik at unge i barnevernet har ubetinget rett på ettervern når vilkårene i loven er oppfylt.
Barnevernungdom som kan trenge spesielt tilrettelagt bistand i overgangen:
Ungdom med innvandrerbakgrunn
«De sinte ungdommene»
Ungdom med rusproblemer
Ungdom med nedsatt funksjonsevne
- Selv om barneverntjenesten ofte sier at de tilbyr ettervern til alle, så er det flere historier om ungdommer som ikke får det de trenger.
- Jeg synes ikke ettervernet fungerer godt nok, og flere burde ha fått hjelp, sier førstelektor Jan Storø ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Han har nylig gitt ut boka Ettervern og overgang for ungdom i barnevernet, som er tiltenkt som fremtidig pensumlitteratur for studenter på barnevernspedagogstudiet.
Storø bygger på ny norsk forskning, og boka handler om hvordan barnevernet bistår ungdom som skal flytte ut av institusjon eller fosterhjem og over i en selvstendig tilværelse som voksen.
- Det er viktig at barnevernsbarn opplever at noen støtter dem også etter at de har blitt myndige. For mange er ettervern viktig for å finne seg til rette i voksenlivet, understreker han.
Vanskelig for mange
Overgangen byr på utfordringer for de fleste unge mennesker, men ungdom som har vært avhengig av barnevernet for å skape en stabil omsorgssituasjon, er ekstra sårbare.
Mange har ikke familie å støtte seg på, strever med svake sosiale nettverk og trenger hjelp til å mestre ansvaret for sitt eget liv.
- Barnevernsbarn har høy risiko for å få et vanskelig liv, og de har et langt større behov for hjelpe enn andre unge. Samtidig finnes det flere som klarer seg godt, gitt at de får den støtten som mange andre får, påpeker Storø.
- Det burde være en selvfølge at barnevernet følger barna som de tidligere har hatt omsorgen for.
I dag har vi ikke noen lovfestet rett til ettervern i Norge, men barnevernet er pålagt å spørre ungdommene om de ønsker oppfølging etter fylte 18 år. Praksisen varier fra kommune til kommune, og det er det kommunale barnevernet som tar avgjørelsene og dekker utgiftene.
Skårer lavt
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Tall fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at 70 prosent av unge med barnevernbakgrunn har mottatt sosialhjelp etter at de fylte 18 år.
Til sammenligning mottok 12 prosent av jevnaldrende i den vanlige befolkningen slik hjelp.
34 prosent av barnevernsbarna har utdanning utover videregående skole. For andre unge er det tilsvarende tallet 80 prosent.
- Jeg håper boka jeg har skrevet kan bidra til å øke bevisstheten om ettervern og trykket på saken, sier Storø.
- Noe av det viktigste med ettervern for de som er under 18 år, er stabilitet. Gode stabile omsorgstilbud betyr mye slik at ungdommene får tid til å hente seg inn og leve et normalt ungdomsliv.
Storø mener at små kommuner er en trussel mot ettervern, og han tror tiltaksutvikling kan forbedre situasjonen.
Annonse
Førstelektor Jan Storø. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Bakgrunn:
Jan Storø er barnevernspedagog og cand.polit. Han har tidligere gitt ut to bøker om ettervern: På begge sider av atten i 2001 og Klar, ferdig, flytt. Verktøykasse for ungdom i 2003.
