Maskinen skal ikke gi standardsvar basert på hyppig stilte spørsmål, den skal programmeres slik at den gir unike og tilpassede råd til den enkelte, ifølge forskerne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Datamaskin skal gi råd om psykisk helse
Den skal holde åpent 24 timer i døgnet, aldri stenge i høytider og aldri ta ferie. Målet er at maskinen skal gi kloke og personlige råd til ungdommer som kontakter chattetjenesten.
Forskere er nå i gang med å utvikle en splitter ny chattetjeneste som kan avlaste helse- og omsorgsarbeidere ved å svare på spørsmål fra ungdommer mellom 16 og 24 år.
Ole-Christoffer Granmo, en av forskerne bak prosjektet, skjønner at mange vil stusse over at en datamaskin via chat kan hjelpe sårbare ungdommer som søker råd om psykisk helse.
– Maskinen skal ikke gi standardsvar basert på hyppig stilte spørsmål. Den skal programmeres slik at den gir unike og tilpassede råd til den enkelte ungdommen, sier Granmo. Han er professor ved Universitetet i Agder (UiA) og deltar i prosjektet som er et samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner og ledes av Sintef.
– Oppgaven er å bidra til gode helsetjenester for befolkningen. Hvis vi utvikler en rådgivningstjeneste som er til stede døgnet rundt, vil det ha en enorm verdi for samfunnet, sier Granmo.
Vitenskapelig gjennombrudd
Ole-Christoffer Granmo er spesialist på selvlærende algoritmer og er i gang med et fireårig forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Han leder prosjektet sammen med Bernt Viggo Mathisen (t.v.) som er leder for industriell forskning, og nestleder Morten Goodwin (ytterst til venstre). (Foto: Marie Rosenborg Wadahl)
Granmo og førsteamanuensis Morten Goodwin leder det nye Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved UiAs Campus Grimstad. Granmo har mer enn 20 års erfaring med grunnforskning på algoritmer og datakommunikasjon, noe av denne kunnskapen kommersialiseres nå i hans firma Anzyz Technologies AS.
Framtidsutsiktene Granmo snakker om, lyder som science fiction, men er bare science – vitenskap. Riktig nok er det vitenskap på høyt nivå. Gjennombruddet for vitenskapen om kunstig intelligens kom ifølge Granmo for cirka ti år siden. Han trekker fram kombinasjonen av tre ting som gjør at vi faktisk kan snakke om en revolusjon:
Enorm tilgang til store mengder data via internett.
Tilgang til mer regne- og datakraft enn tidligere med GPU-kort.
Nye algoritmer som kan utnytte internetts store datamengder og de nye GPU-kortenes datakraft.
GPU-kort er grovt sagt prosessorer i datamaskinen som kan gjøre rundt tusen oppgaver samtidig. En vanlig datamaskin håndterer fire. På det nye senteret for kunstig intelligens ved UiA er det foreløpig installert tre maskiner med seks GPU-kort til sammen.
– Tidligere var det alltid en begrensning på ytelsene vi kunne få ut av maskinene. Men med stor datamengde og mye datakraft kombinert med smartere algoritmer, har vi nå nærmest uendelig kapasitet. Det åpner nye muligheter, sier Granmo.
Ifølge Granmo kan vi forstå algoritmer som ulike typer oppskrifter. Algoritmene bestemmer i hvilken rekkefølge ulike regneoperasjoner skal gjennomføres i en datamaskin.
Gjennombruddet for kunstig intelligens har også ført til nye typer algoritmer. Kort sagt innebærer det at datamaskinen ikke bare hermer og leverer den informasjonen vi har plottet inn i den. Det nye er at algoritmene er designet slik at de setter sammen informasjonen på en ny og intelligent måte.
Dette kaller forskerne selvlærende oppskrifter. De bidrar for eksempel til at Tesla kan lage selvkjørende biler som tar intelligente valg. Det er denne typen algoritmer Granmo vil bruke når han utvikler den nye chattetjenesten.
Granmo og hans kolleger på UiA sitter med erfaringen og kompetansen til å lage nye oppskrifter for datamaskinene.
– Vi tar dagens beste algoritmer og utvikler dem videre. Målet er at ungdommen skal kunne chatte med maskinen og få gode helseråd. Det fordrer at tjenesten blir både medisinsk og teknologisk robust. Det har vi sikret oss gjennom tverrfaglig samarbeid i forskningsgruppen og andre partnere, sier Granmo.
Nettsiden ung.no er en informasjonskanal for ungdom og en del av satsingen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. ung.no er én av flere aktører som har tegnet intensjonsavtale med forskningsgruppen for å vurdere hvordan de kan bruke forskningsresultatene på sine nettsider.
– Vi har mange henvendelser på nettsiden vår, og det blir spennende å se hva forskerne finner ut av. Gjennom spørsmål og henvendelser vi får på nettsiden vår, ser vi at behovet for informasjon og veiledning knyttet til psykisk helse er stort, sier Beate Aas, redaktør av ung.no.
Ferdig innen fire år
Granmo regner med at prototypen er ferdig innen fire år. På tross av tidligere suksesser og gjennombruddet for forskningen på kunstig intelligens har han så langt ikke noe svar på hvordan chattetjenesten skal løses.
Men han vet noe om å lage algoritmer og har tro på at de skal kunne utvikles til å passe på maskinen som nå er under utvikling.
– Hvis jeg på forhånd visste hvordan løsningen blir, ville det ikke vært noe spennende. Utfordringen med forskningen er å oppdage nye sammenhenger og oppskrifter underveis, og å nå et mål mange i utgangspunktet mente var umulig, sier Granmo.
––––––––-
Saken er oppdatert 2. mars 2017, kl. 10:29.
Samarbeidsprosjekt
Forskere fra Sintef, UiA, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo har fått 13 millioner kroner over en fireårsperiode for å utvikle chattetjenesten.
Blant andre samarbeidspartnere er aktører som Oslo kommune, ung.no, Redd Barna, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Prosjektet kalles Social Health Bots og skal etablere kunnskap om mer effektive helsetjenester til ungdommer (16-26 år) via en robotisert og kunstig intelligent chattetjeneste.
