Professor Gunhild Hagestad ved Høgskolen i Agder og NOVA, står sammen med flere andre forskere bak det omfattende prosjektet Besteforeldre og barns oppvekstvilkår.

- Det er ulike oppfatninger av hva som bør forventes av besteforeldre. Alle er likevel enige om at de skal gjøre ting sammen med barnebarna og være tilgjengelige i kriser, som sykdom eller skilsmisse.

Det sier Hagestad på hjemmesiden til Velferdsforskningsprogrammet (VFO).

Bare noen har besteforeldre i Spania…

I dagens Norge har fire av ti norske barn i 10-12 års alderen alle fire besteforeldrene i live, skriver VFO på sin nettside.

Og det er ikke slik at flesteparten av besteforeldrene slikker sol under Spanias sol. I stedet viser forskningen at halvparten av barna har besteforeldre innen én mils avstand.

17 prosent av besteforeldrene bor 30 mil eller mer unna. En tredel av barna i utvalget ser sin nærmeste besteforelder ukentlig, en tredel månedlig, mens den siste gruppen ser dem noen ganger i året.

Under fem prosent ser besteforeldre sjeldnere enn et par ganger i året.

Om engasjementet - og skilsmisse

Bestemødre virker å være mer engasjert i rollen enn bestefedre. 64 prosent av kvinnene beskrev i hvert fall sin mor, altså mormor, som “veldig viktig for barnet”.

- Men rollene er uklare og til dels motstridende, påpeker Hagestad.

Hva skjer så når besteforeldrene er skilt? Jo, da er morfar mest utsatt, mens aksen mellom mor og mormor er sterk.

Fedrene sørger for at barna har kontakt med sine egne foreldre, men morfar forsvinner ofte ut. I enkelte tilfeller, når morfar hadde skaffet seg ny ektefelle, ble hun omtalt som “hu dama”, rapporterer forskerne.

Når det blir skilsmisse i mellomgenerasjonen blir besteforeldre mer engasjert i å støtte barna, spesielt døtre, enn å gi støtte til barnebarn, viser forskernes undersøkelser.

Les mer:

NOVA: Besteforeldre og barns oppvekstvilkår.

VFO: Hjelper når det virkelig trengs.