Ni ungdommer, enten dømt eller siktet for overgrep, ble intervjuet i en ny studie. Etter deres oppfatning har de ikke begått et overgrep.
– Vi tolker det slik at de må ha misforstått, eller ikke oppfattet signaler, og heller ikke har forstått hva gjensidighet innebærer, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ungdommer dømt for overgrep mente at det var frivillig og gjensidig
De brukte ikke trusler eller makt for å få mindreårige til å delta i seksuelle handlinger. Og skjønte ikke at de begikk overgrep.
Forsker Anita Berg har gjort dybdeintervju med ni ungdommer om seksuelle overgrep de er dømt for mot mindreårige mens de selv var i alderen 15 til 20 år.
Alle er gutter og ble rekruttert etter å ha gjennomgått oppfølgingsprogram med Kriminalomsorgen.
– Målet med studien var å få kunnskap om hvordan disse ungdommene forstår og forklarer overgrepene de begikk og deres oppvekst og erfaringer som tenåringer. Jeg vil også få fram deres forslag til hvordan en kan forhindre at ungdom begår seksuelle overgrep, sier forsker Berg.
Umodne og impulsive
Overgriperne fortalte om sin bakgrunn og om forholdene de mener kan ha medvirket til at de begikk overgrep:
Anita Berg er forsker ved Nord universitet. (Foto: Bjørnar Olav Leknes)
Ingen hadde selv vært utsatt for seksuelle overgrep, men alle oppgir at de har hatt lærevansker på skolen og utfordringer med utenforskap.
Nesten halvparten hadde innvandrerbakgrunn. De har fortalt om moralsk umodenhet, at de har vært eksponert for barnepornografi, og at de er impulsive og kjenner sterk seksuell opphisselse.
Mange av guttene har oppgitt at de har hatt problemer utenfor familien, som mobbing og tilpasningsproblemer. Noen oppgir de har bodd i land med krig før de kom til Norge.
Mente det var gjensidig og frivillig
Felles for alle som deltok i studien var at de oppfattet den seksuelle handlingen som gjensidig og frivillig.
Etter deres oppfatning har de ikke begått et overgrep.
– Vi tolker det slik at de må ha misforstått eller ikke oppfattet signaler. De har heller ikke har forstått hva gjensidighet innebærer, sier Berg.
– Dette gjelder signaler fra den som ble utsatt fra overgrepet, men også hva de forstår av norsk lovverk og hva som er riktig og galt, sier Berg.
En av ungdommene forteller:
« Jenta var min kjæreste i en måned. Jeg visste at hun bare var 12 år, men hun så eldre ut og var fysisk moden, så jeg tenkte at det var ok».
En annen ungdom har forklart:
«Jeg hadde en episode med en ni år gammel gutt. Det var ok for ham. Jeg tenkte at det var en normal utforsking av seksualitet. Jeg gjorde ikke noe mot hans vilje».
– De fleste ungdommene har forklart at seksuell opphisselse og impulsivitet trigget dem, og at det var en hovedgrunn til overgrepet, og at de følte seg tiltrukket av offeret, sier Berg.
– Ingen av ungdommene som ble intervjuet, tenkte på at de begikk overgrep. For de brukte ikke trusler eller makt for å få mindreårige til å delta. Alle hevdet at denne type handlinger må omtales som ulovlig seksuell aktivitet mot mindreårige, i stedet for seksuell vold og overgrep, sier forskeren.
– Snakket de helt sant, eller har de primært forsøkt å forsvare sine handlinger i ettertid?
– Det er vanskelig å si, men vi ingen grunn til å mistro dem når de beskriver overgrepene.
– I denne studien har vi bedt dem om å fortelle oss hvordan de selv har oppfattet forholdet til den mindreårige, sier Berg.
– Alle vil forsøke å legitimere sine handlinger, men disse ungdommene var veldig grundige i sine forklaringer. De deltok jo også frivillig i studien, nettopp fordi de ikke ønsker at andre skal havne i samme situasjon som dem selv.
Mangler kunnskap og opplæring
Studien viser også at flere av de som ble intervjuet, hadde liten kjennskap til lovens bokstav om seksuell omgang med mindreårige og om hva som ligger i begrepet samtykke.
Et typisk utsagn var:
« Jeg har aldri hatt opplæring om sex eller lovverk på skolen, og jeg forsto ikke forskjellen på lovlige og ulovlige seksuelle aktiviteter».
– De oppga fysiske kjennetegn som høyde og en moden kropp som forklaring på hvorfor de oppfattet at ofrene var gamle nok til å ha sex, sier Berg.
Andre utsagn peker til kulturforskjeller:
Annonse
– En av de med fremmedkulturell bakgrunn forklarte at der han kom fra kunne jenter bli gift når de var 13 år gamle. Siden så mange i denne studien hadde innvandrerbakgrunn, er nok dette verdt å notere seg, sier forskeren.
Berg mener det er grunn til å spørre om vi er flinke nok til å sette disse temaene på agendaen i skolen og sørge for at alle elevene får nyttiggjort seg godt nok av den opplæringen som gis i dag.
Et flertall av deltakerne i studien har tro på at bedre kunnskap om seksuelle overgrep, om lovverket og hva som menes med samtykke i lovens forstand og mer forståelse for konsekvenser for dem selv og ofrene, kunne ha forhindret overgrepet.
– Hvordan er det mulig at ungdommene som alle bodde i Norge da overgrepene skjedde, ikke hadde kjennskap til den seksuelle lavalderen i Norge?
– Det kan være at det er underkommunisert fordi vi tar det som en selvfølge at dette er kjent, sier Berg.
– Så er det også snakk om et tabu. Jeg tenker at tema knyttet til seksuell lavalder og seksuelle relasjoner må få større oppmerksomhet i skolen. Det bør tas opp og snakkes om gjentatte ganger og ikke minst tilpasses den enkelte elevs forutsetninger for læring, mener Berg og legger til:
– Her ser det ut som om det er et betydelig forbedringspotensial.
– Seksuelle overgrep normaliseres
– I tillegg er det verdt å merke seg at tilgang til barnepornografi aldri har vært større, og at seksuelle overgrep på denne måten normaliseres. Dette er særlig utfordrende å håndtere for sårbar og lett påvirkelig ungdom. Det er ingen unnskyldning, men er en av flere miljøfaktorer vi må ta inn over oss i arbeidet med å forhindre at ungdom begår seksuelle overgrep mot mindreårige.
– Forebygging kan derfor ikke bare handle om opplysning til ungdom, men må også ta inn over seg samfunnet og kulturen de vokser opp i, sier Berg.
