Sannsynligheten for at noen støtter deg etter at du har vært utsatt for en bilulykke er større enn om du har opplevd noe stigmatiserende som seksuelt misbruk. Det kan være med på å forklare hvorfor noen kommer lettere over en voldsom opplevelse enn andre. (Foto: Chaninny / Shutterstock / NTB scanpix)
Sannsynligheten for at noen støtter deg etter at du har vært utsatt for en bilulykke er større enn om du har opplevd noe stigmatiserende som seksuelt misbruk. Det kan være med på å forklare hvorfor noen kommer lettere over en voldsom opplevelse enn andre. (Foto: Chaninny / Shutterstock / NTB scanpix)

Andre mennesker påfører oss de mest kompliserte traumene

Har du hatt skremmende opplevelse med andre mennesker, er det mer sannsynlig at du får kroniske smerter enn om du er utsatt for en bilulykke eller en brann.

Published

Ulykker, voldtekt og trusler. Seksuelt misbruk, naturkatastrofer og vold.

Noen av de som har hatt slike opplevelser, får i ettertid helseproblemer som på fagspråket kalles posttraumatiske stresslidelser, forkortet til PTSD.

Pasienter med PTSD har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å få kroniske smerter enn andre pasienter, viser en ny studie.

Men det er stor forskjell på type hendelser og smerter.

Psykolog Johan Siqveland har forsket på på traumer og smerter. (Foto: UiO)
Psykolog Johan Siqveland har forsket på på traumer og smerter. (Foto: UiO)

– Personer som for eksempel har opplevd bilulykker og naturkatastrofer, har mindre smerter enn personer som har opplevd vold, seksuelle overgrep eller andre ting som er påført av andre mennesker.

Det forteller Johan Siqveland ved Universitetet i Oslo. Forskeren har studert 70 pasienter som har oppsøkt smerteklinikken ved Aker universitetssykehus.

Raskere friske når ikke mennesker sto bak

Pasientene han har studert var mellom 24 og 66 år. To tredeler var kvinner. Alle hadde hatt traumatiske hendelser i livet sitt og alle hadde smerter.

– Noen hadde smerter på ett konkret sted i kroppen, da oftes i ryggen. Andre hadde smerter i hele kroppen.

Felles for dem alle var at smertene hadde vedvart i over seks måneder.

Personer som hadde vært utsatt for voldsomme hendelser utenfor andre menneskers kontroll, ble raskere bedre av smertene enn de andre pasientene, finner han.

– Dette kan forklares med at en trafikkulykke vanligvis har kortere varighet sammenliknet med å bli utsatt for vold i barndommen, mener forskeren.

Når får du støtte?

For å komme over en traumatisk hendelse er også viktig å ha et støttende familiemedlem.

Sannsynligheten for at noen støtter deg etter at du har vært utsatt for en bilulykke er for eksempel større enn om du har opplevd noe stigmatiserende som seksuelt misbruk.

Siqveland fant også at kvinner har en størst sannsynlighet for å bli utsatt for traumer fra andre mennesker. De har også høyere risiko for PTSD og de rapporterer om kraftigere smerter.

Bør helsevesenet se mer på sammenhengen?

Norges første befolkningsstudie om PTSD viser at antallet voksne i Norge som har posttraumatiske stresslidelser, tilsvarer nesten et helt norsk årskull. Det langt flere som lever med en posttraumatisk lidelse enn med for eksempel lungekreft eller tykktarmskreft, skrev forskning.no om i 2017.

Siqveland mener at diagnosen inneholder svært mye.

– Det mest interessante med denne studien er at vi finner at traumebegrepet er veldig vidt. Jeg mener det kan være interessant for oss som jobber med dette å skille mer mellom ulike typer av traumer, sier Siqveland.

Et annet interessant spørsmål er organiseringen av helsevesenet.

– I dag jobber noen med smerter og andre med psykisk helse. Men denne studien har vist er det et stort overlapp her. Er vi flinke nok til å se dette i sammenheng? spør han.

Negative erfaringer setter seg i kroppen

Negative opplevelser i barndommen har sterk effekt på helsa vår. Det gjelder ikke bare den psykiske helsen, men også den somatiske. Og sammenhengen er uvanlig sterke, Dag Øystein Nordanger, psykolog og forsker ved Uni Research Helse i Bergen til forskning.no i 2015.

Etter hvert viser mer og mer forskning at dette ikke bare handler om at man har en tendens til å havne i et dårligere miljø og får en mer usunn livsstil om du er utsatt for belastninger tidlig i livet, forteller Nordanger.

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.

– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.

I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress.

Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».

– Her er det mye vi foreløpig ikke vet, men det som synes klart, er at hvis man lever i et miljø med psykisk stress over lang tid, får man en forstyrrelse i utskillelse av stresshormoner som kan ha en nedbrytende effekt på de områdene av hjernen som er viktige for reguleringen av følelser og atferd.