Barn som er små når foreldrene skiller seg, lever kortere tid i familiekonflikt, men opplever de allikevel skilsmissene som vanskeligere? (Foto: Lapina / Shutterstock / NTB scanpix)
Barn som er små når foreldrene skiller seg, lever kortere tid i familiekonflikt, men opplever de allikevel skilsmissene som vanskeligere? (Foto: Lapina / Shutterstock / NTB scanpix)

Dagbladet bommer stygt om forskning på skilsmisse

REDAKTØREN HAR ORDET: Samlivsbrudd er et alvorlig tema, særlig når barn er involvert. Dagbladet overtolker forskningsresultater, mens forskerne maner til forsiktighet.

Published

Best å skilles seint – for barnas skyld, slo Dagbladet fast i forrige uke. Og de fortsetter i papiravisa: «Om forholdet skranter, er det best å holde sammen lengst mulig av hensyn til barna, viser ny forskning».

Problemet er bare at den nye forskningen slett ikke anbefaler folk å utsette skilsmissen.

Faksimile av Dagbladet 9. februar 2019
Faksimile av Dagbladet 9. februar 2019

For i Folkehelseinstituttets pressemelding advarer forsker Øyvind Kravdal foreldre som vurderer skilsmisse: « Resultatene fra denne studien betyr ikke nødvendigvis at en skilsmisse bør utsettes til barna har blitt eldre.»

Jeg kritiserte mediedekningen av denne forskningen i spalten Uviten i Aftenposten noen dager før Dagbladet kom ut med sin artikkel. For også andre medier skrev fort og galt om denne forskningen. Men Dagbladet går lengst i å lage råd av forskningen.

Noe godt tidspunkt for skilsmisse?

På nett har Dagbladet denne overskriften: «Ny forskning: Det beste tidspunktet å skille seg på av hensyn til barna». De fortsetter: «Det er store forskjeller».

Men denne forskningen kan ikke gi svar på om det finnes noe beste tidspunkt for skilsmisse og det er ikke store forskjeller.

Det studien fra Folkehelseinstituttet kan fortelle oss at det er flere av de minste barna, det vil si de som var under fire år da foreldrene skilte seg, som kjøper medisiner mot depresjon da de ble voksne.

Dette er interessante, men slett ikke tydelige resultater.

12 prosent økning, men liten gruppe

Studien viser at om du skiller deg mens barna dine er under fire år, øker det sjansen for at de vil bruke antidepressiva seinere i livet. De minste barna hadde 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke medisiner mot depresjon i voksen alder enn de som var mellom 15 og 19 år da foreldrene skilte seg, og hele 19 prosent større sjanse enn de som er 20 år eller eldre.

12 prosent høyere sjanse høres mye ut. Men det kommer an på hvor mange dette dreier seg om. Her kan forskerne berolige oss. I pressemeldingen fra Folkehelseinstituttet står det at forskjellene er små, fordi gruppen som bruker antidepressiva ikke er veldig stor.

Dessuten kan ikke studien si noe om det er skilsmissen som førte til seinere bruk av antidepressiva. Denne forskningen sier heller ingenting om hvorfor skilsmisse eventuelt er verre for de minste barna.

Mange ting kan gjøre et samlivsbrudd vanskelig

Det er mange faktorer som avgjør hvor trøblete en skilsmisse blir for barn.

Konfliktnivået mellom foreldrene er en av dem.

Foreldrenes økonomi, fysiske og psykiske helse og utdanning er andre. Om en eller begge foreldrene raskt går inn i et nytt forhold, påvirker også barna. Og om de får nye søsken eller stesøsken. Og om de må bytte bolig og skole og om de skilte foreldrene krangler om samværet.

Det å skille ut alder, som denne studien gjør, er å vektlegge en faktor av mange. Derfor er også forskerne forsiktige med å konkludere bastant.

Konflikt gjør skilsmisse verre

Dagbladet er ikke like forsiktig. De intervjuer andre forskere og fagfolk om barnas alder ved skilsmisse og om de minste får det verst. De er ikke enige.

De større barna har levd med foreldrekonflikt lenger og forstår dermed bedre det som skjer. De minste forstår ikke og opplever uro, foreslår professor emerita An-Magritt Jensen fra NTNU i Dagbladet-artikkelen.

Rune Flaaten Bjørk, klinisk psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener antall år med konflikt kan spille inn. De eldste har hatt flere rolige barneår, som kan fungere som emosjonell buffer seinere i livet.

Ingen grunn til bekymring for barn som er små når mor og far flytter fra hverandre, sier derimot Frode Thuen i samme artikkel.

Alle tre legger vekt på hvordan konfliktnivået mellom foreldrene vil påvirke barna. Ingen av dem angir noe riktig eller feil tidspunkt å skille seg på.

Det gjør heller ikke studien.

Ingen informasjon om konfliktnivå i studien

Studien bygger på data om 180 000 skilsmissebarn fra Folkehelseregisteret og Reseptregisteret, og tallene viser at det var flere av de minste barna som kjøpte medisiner mot depresjon da de ble voksne. Det er ingen data om konfliktnivå før og etter skilsmissen fant sted.

Vi vet derfor ikke hvor mange av barna som har opplevd mye, lite eller ingen konflikt, eller hvor mange som levde i konflikt i kort eller lang tid.

Gjelder ikke gutter og ikke de som var mellom fem og 15 år

Det er flere ting i studien fra Folkehelseinstituttet som gjør at hverken Dagbladet eller andre kan bruke den som guide til samlivsbrudd:

(Foto: Sturlasson)
(Foto: Sturlasson)

Forskjellen i bruk av antidepressiva gjaldt bare jenter og de med mødre med kun grunnskole. Altså sier den ingenting om gutter og de som har mødre med videregående eller mer.

De som var mellom fem og 15 år da foreldrene skilte seg har ikke økt bruk av antidepressiva som voksne. I denne aldersgruppen finner ikke forskerne forskjeller av betydning.

Dataene i studien kom fra personer som var født mellom 1960 og 1985. På sekstitallet hadde skilsmisse en helt annen sosial betydning enn for de som er født på 1980-tallet. Også for en fireåring født i 1985 og en født i 2015 kan skilsmisse ha ulike sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser. Både støtteordninger og samfunnets aksept er endret.

Skilsmisseforskningen er omfattende, men ikke enig med seg selv. Mindre studier av bruk av antidepressiva og barns alder ved skilsmisse har ikke vist forskjeller, slik den fra Folkehelseinstituttet gjør. Dessuten viser forskningen at det er svært mange faktorer som påvirker barna, alder er bare en av dem.

Gode og dårlige råd

Skilsmisse er et alvorlig tema. Hvert år i Norge opplever 5000 familier med barn skilsmisse, i tillegg kommer separasjoner og brudd mellom samboere.

Forskne Øyvind Kravdal og Emily Grundy har vist i sin forskning at det kan være forskjeller mellom hvordan unge og eldre barn opplever samlivsbruddet. Men de er forsiktig i sine anbefalinger om hva man kan trekke ut av disse forskjellene og råder bare foreldre og omgivelsene om å være spesielt oppmerksom på de som opplever skilsmisse i ung alder. Det er et godt råd.

Det er derimot ikke en god ting å bombastisk slå fast, slik Dagbladet gjør, at det finnes noen fasit på hvordan vi skal gjøre samlivsbruddene.

Hverken denne studien eller annen skilsmisseforskning kan slå fast om det er best å rive plasteret raskt av eller lirke forsiktig over lengre tid. Det sikreste resultatet fra ulike studier om skilsmisse er at jo lavere konfliktnivå, jo bedre.