Stressterapi kan redde suicidal ungdom

Ungdom med suicidal atferd takler stressende situasjoner på lite effektive måter, og sliter ofte med å løse problemene sine. Stressterapi kan hindre at de havner i en ond sirkel hvor alt blir vanskeligere.

Publisert
Mange unge mennesker som begår selvmord hadde klart seg hvis de lærte å takle problemer på en handlingsorientert måte. (Foto: Colourbox)
Mange unge mennesker som begår selvmord hadde klart seg hvis de lærte å takle problemer på en handlingsorientert måte. (Foto: Colourbox)

Mellom 500 og 600 nordmenn begår selvmord hvert år i Norge, og i følge ett estimat er det ti ganger så mange selvmordsforsøk.

I 2011 og 2010 var 78 og 72 av de som begikk selvmord i alderen 15-24 år. Funn i en ny studie antyder at mange av dem kunne ha klart seg hvis de lærte å takle problemer på en mer effektiv eller handlingsorientert måte.

Latha Nrugham og hennes kolleger ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har forsket på suicidal atferd blant ungdommer og unge voksne. 252 selektivt utvalgte tenåringer ble fulgt over seks år fra da snittalderen var 14 og frem til de fleste hadde fylt 20. 52 av deltakerne sa at de hadde forsøkt å ta selvmord én gang i denne seksårsperioden, mens 23 rapporterte at de hadde prøvd flere ganger.

Forskerne fant en sterk sammenheng mellom suicidal atferd og emosjonell mestring, som er en norsk oversettelse av det psykologiske begrepet coping.

Handlingsorientert og emosjonell mestring

Handlingsorientert mestring handler om evnen til å takle stress og stressende situasjoner. En handlingsorientert måte å takle arbeidsløshet på, for eksempel, vil være å søke jobber, gå på jobbsøkerkus, eller kanskje ta mer utdanning for å gjøre seg mer attraktiv for potensielle arbeidsgivere.

Emosjonell mestring, derimot, kan for eksempel komme til uttrykk gjennom gråt, skrik eller voldelig atferd som å slå i en vegg, og er en mindre effektiv måte å løse problemer på.

- Handlingsorientert mestring handler om kognitive prosesser, og er konseptuelt nært problemløsning, sier Nrugham og legger til at personer som bruker handlingsorienterte strategier ser etter måter å forandre sin vanskelige situasjon på, og er selv villige til å tilpasse seg.

Nrugham forteller at hun ble overrasket av den sterke korrelajson mellom handlingsorientert mestring og suicidal atferd i utvalget sitt.

Latha Nrugham. (Foto: UiO)
Latha Nrugham. (Foto: UiO)

- Det var mindre sannsynlig at respondenter med sterke handlingsorienterte egenskaper kom til å forsøke å begå selvmord, sier hun.

Mestringsstrategier forandrer med alderen

Forskerne fant at deltakerne som hadde suicidal atferd i fjortenårsalderen rapporterte lavere handlingsorienterte mestringsegenskaper noen år senere, mens ungdommer som ikke var suicidale styrket disse egenskapene etter hvert som de ble eldre.

Dette antyder at en sunn og positiv utvikling av ungdoms evne til å takle problemer og stress ble ødelagt eller i det minste tilbakeholdt for de suicidale ungdommene.

Depresjonens lammende effekt

Depresjon påvirket i stor grad hvordan deltakerne taklet stress.

- Når symptomene på depresjon økte, økte også bruken av emosjonell mestring, mens bruken av handlingsorientert mestring ble redusert, sier Nrugham.

Deprimerte tenåringer var altså mindre handlingsorienterte og mindre effektive i sin måte å håndtere stressende situasjoner, og faren er at de kan grave seg lenger og lenger ned i mørket.

Handlingsorientert mestring kan læres

Terapi med fokus på handlingsorientert mestring kan være en god måte å hjepe deprimerte og suicidale ungdommer.

Hvis ungdommene lærer å håndtere problemer på en god og effektiv måte kan de gjenvinne troen på egne evner, og denne følelsen kan potensielt nedkjempe depresjon og hindre at de faller inn i en ond sirkel bestående av emosjonelle reaksjoner og tafatthet.

Et positivt funn i studien var at ingen av respondentenes selvmordsforsøk endte med døden.

Referanse

Nrugham et. al, Suicide Attempters and Repeaters: Depression and Coping , The Journal of Nervous and Mental Disease , 2012