Forskeren har stilt 807 skilsmissebarn spørsmål om hvor ofte de følte seg stresset. Barna var mellom 10 og 18 år gamle.

Barn som bor sammen med bare en av foreldrene, svarte oftere at de var stresset flere ganger i uken, sammenlignet med barn som har delt bosted.

Forskjellen gjelder uansett konfliktnivået mellom foreldrene eller mellom foreldre og barn.

Sterkere forhold

Forklaringen kan være at barna som bor vekselvis hos begge foreldre, har aktive forhold til begge foreldrene, mener Jani Turunen, som er forsker ved Demografisk institutt ved Universitetet i Stockholm i Sverige.

Tidligere studier viser at dette er viktig for barnas følelse av velvære. 

– Forholdet mellom barnet og begge foreldrene blir sterkere og bedre. Og begge foreldrene får mulighet til å utøve et mer aktivt foreldreskap, peker Turunen på som en forklaring.

Turunen jobber også ved Senter for forskning på barn og unges mentale helse ved Karlstad Universitet.

Mister ressurser

Forskeren viser også til at barn som vokser opp hos aleneforeldre, bekymrer seg for den av foreldrene de sjelden møter.

– Dette kan også gjøre disse barna mer stresset, sier Turunen.

En annen forklaring kan være at barn som bare bor sammen med den ene av foreldrene, mister en rekke ressurser fra den andre av foreldrene, påpeker han som en annen mulig årsak. 

I tillegg til lite kontakt med den andre av foreldrene, kan dette dreie seg om at barnet også savner andre familiemedlemmer, venner og økonomiske ressurser fra den andre av foreldrene.

Bare målt stress

Tidligere studier har vist at barn som bor hos  bare den ene av foreldrene etter samlivsbrudd, har dårligere psykisk helse.

For snart to år siden viste en studie at skilsmissebarn som bor hos begge foreldre trives bedre.

Men dette er første gang noen har sett spesielt på stress hos barna.

Forskeren har sammenlignet barn som bor hos den ene av foreldrene, med barn som bor vekselvis hos begge foreldrene.

I den siste gruppen har forskerne bare tatt med de barna som bor halve tiden eller nesten halve tiden hos hver av foreldrene.

Tre år ser ut som en grense

Barn over tre år ser ikke ut til å få negative virkninger av å bo like mye hos mor og far, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet i Norge. 

Men det ser ut til at det kan være et skille ved tre års alder for hvordan barna påvirkes av delt bosted. 

For barn under tre år er det mer blandede resultater for barn med delt bosted, også noen negative. Men forskerne er kritisk til metodene i flere av studiene.

 – Hvordan det går med barna handler ikke nødvendigvis om bostedformen, men om andre sosiale og økonomiske forhold og hvordan forholdet er mellom voksne og barn, sier forsker Nora Blaasvær ved Folkehelseinstituttet i pressemelding.

Analysen er bestilt av Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 

Blaasvær påpeker at de for eksempel ikke fant noen studier som hadde sammenlignet barn som bodde like mye hos mor og far med barn som bor i en mindre likedelt bostedsform, men som har jevn kontakt med begge sine foreldre.

 – Vi kan med andre ord ikke vite med sikkerhet om hvilke konsekvenser delt bosted har for barn, uttaler hun.

Kvalitetstid oppskrytt

Barna ble også spurt hvor godt eller dårlig de gikk overens med foreldrene.

Kvalitet på forholdet mellom mor-barn, far-barn og foreldrene seg imellom, spiller mindre rolle enn hvor mye samvær barnet har med begge foreldre, tyder studien på.

– Barn som bor sammen med begge, var mindre stresset uansett om foreldrene har et dårlig forhold, eller om barna ikke går særlig godt overens med noen av foreldrene, opplyser Turunen.

Foreldrene har svart på hvor godt de kom overens med sin tidligere partner.

• Les også: Småbarn har godt av å overnatte hos pappa etter samlivsbrudd

Ikke hold i at delt bosted gir ustabilitet

Tidligere har mange fageksperter, særlig psykologer, hevdet at delt bosted kan påføre særlig små barn stress på grunn av ustabile fysiske leveforhold.

Men denne studien viser at disse påstandene er basert på teoretiske antakelser, og ikke erfaringsbasert forskning, sier Turunen.

– Å bo sammen med begge foreldre betyr ikke mer ustabilitet for barna. Det krever bare en tilvenning til å bo på en annen måte, hvor barna får god kontakt med begge foreldrene. Det fører  igjen til mer stabilitet for barna, mener Turunen.

Dataene er basert på spørsmål og svar fra en svensk levekårsundersøkelse fra 2001-2003, koblet med registerdata.

• Les også denne saken fra Høgskolen i Oslo og Akershus: Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager

Overførbar til Norge

Sverige var i likhet med Norge blant de første landene til å praktisere nye former for barneomsorg etter skilsmisse, som delt omsorg eller delt bosted for barna. Før 2000-tallet var det vanligst at barnet ble boende hos en av foreldrene, gjerne moren.

Turunen mener studien nå også er overførbar til mange europeiske land, siden mange har fulgt etter Norges og Sveriges eksempel med mer likestilt foreldreskap, også etter samlivsbrudd.

Artikkelen er oppdatert 13.9.17.

Referanse:

J. Turunen: Shared Physical Custody and Children’s Experience of Stress. Sammendrag. Journal of Divorce & Remarriage. 28. juli 2017. doi.org/10.1080/10502556.2017.1325648