– Hva har du gjort i barnehagen i dag?

– Ingenting.

Det klassiske svaret sier trolig mer om spørsmålet enn om hukommelsen til barnet. En dansk forskergruppe har nå tatt i bruk en ny forskningsmetode for å undersøke hva barn faktisk husker.

Barns hukommelse undersøkes vanligvis ved at forskerne spør barna hva de har opplevd. Men små barn har problemer med å svare på slike spørsmål, forteller professor Peter Krøjgaard fra Center for Selvbiografisk Hukommelsesforskning ved Aarhus Universitet.

– Det er vanskelig for små barn å hente fram erindringer på kommando, blant annet fordi det krever at de bruker hjernens frontallapper, som ikke er fullt utviklet enda. Små barn har lettere adgang til minner når de dukker opp spontant. Spontane erindringer kommer via assosiasjoner og krever ikke samme involvering av frontallappene, forklarer Krøjgaard.

– Vi har nå utviklet en metode hvor vi kontrollert og systematisk kan fremkalle spontane minner hos barna, sier han.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Consciousness and Cognition.

Utfordrer klassisk forståelse

Forskerne testet metoden i et forsøk med 67 barn på tre og et halv år. 38 av barna hadde vært i forsøkslaboratoriet før, og 29 utgjorde en kontrollgruppe. Barna fikk tilgang til to merkverdige lekemaskiner: en «magisk krympemaskin» og en «merkelig kopimaskin».

De barna som hadde lekt med maskinene før, var flinkere til å fortelle om eller vise fram hvordan maskinene virket. Barna kunne altså huske og gjenoppleve begivenheter, og det utfordrer deler av den etablerte hukommelsesforskningen:

– Et av de store navnene innen episodisk hukommelse, altså å huske en personlig opplevd begivenhet, er kanadieren Endel Tulving. Han hevder at barn under fire år ikke kan reise i tid mentalt. Studien vår viser at de kan det, sier Krøjgaard.

– Metoden gjør det også mulig å undersøke spørsmålene hos enda yngre barn, legger han til.

Forskere har tidligere hatt problemer med å vise at mindre barn har episodisk hukommelse. De har brukt spørreteknikker hvor barna aktivt måtte lete etter minner. Barnas frontallapper er ikke utviklet til at de kan klare dette. Barna har kanskje minner, men de har ikke adgang til dem.

Små barn husker godt

– Små barn husker, sier Mette Skovgaard Væver, klinisk barnepsykolog fra Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.

Hun har ikke deltatt i den nye forskningen, men vurderte doktoravhandlingen som kom ut av den.

– Vi som arbeider klinisk med små barn, har aldri vært i tvil om at de små husker godt. Studien er interessant fordi mange har antatt at barn under fire år ikke husker noe. Den nye metoden gir oss muligheter for å vise at det ikke stemmer, sier hun.

Metoden gjør det mulig å se inn i en ny verden: – Hvordan små barn husker kan faktisk være vanskelig å få innsikt i. Nå kan forskerne dokumenterer spontane, episodiske minner hos barn, sier Væver.

De første årene slettes

– Vi nå få viktig kunnskap om hvordan hukommelsen hos barn utvikles. Det er svært interessant når vi skal si noe om god omsorg, både fra foreldre og i barnehager, sier hun.

Et annet aspekt er hvordan følelser påvirker hvor mye og hvordan vi husker fra våre første år:

– Tilknytningsforskningen viser blant annet at måten omsorgspersoner hjelper barnet med å håndtere negative følelser, har betydning for hvor mye de husker som voksne, sier Væver.

– De barna som opplever å bli avvist av omsorgspersonene når de trenger trøst, vil som voksne ha mye færre minner fra sine tidlige opplevelser. Derfor kunne fremtidige studier av barns hukommelse studere betydningen av sosiale og følelsesmessige mål, sier Væver.

Magisk krympemaskin

Det kan kanskje virke som forskernes fantasi tok over da de skulle lage leker til barna. Men professor Peter Krøjgaard har en helt logisk forklaring på at de tok i bruk en magisk krympemaskin:

– Det var viktig at vi hadde noe de ikke hadde sett før, forklarer Krøjgaard.

Det gjør det enklere å studere hva som hjalp barna på vei til minnene. Er det forsøkslederen, lokalet eller de merkelige lekene? Det vil vise seg når Krøjgaard og hans kolleger avslutter en ny serie av studier.

Referanse:

Peter Krøjgaard, Osman S. Kingo, Jonna J. Dahl og Dorthe Berntsen: «That one makes things small»: Experimentally induced spontaneous memories in 3.5-year-olds. Consciousness and Cognition, 2014. DOI: 10.1016/j.concog.2014.07.017. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.