Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Vi mennesker har slagside. Forskere har lenge visst at vi har en tendens til å foretrekke folk som ligner oss selv, for eksempel av utseende, smak, interesser eller oppførsel.
Vi anser ofte disse personene som mer rettskafne, intelligente og pålitelige. De som er ulike oss tillegger vi i stedet negative egenskaper. Men hvordan oppstår disse preferansene og antipatiene?
Tidligere forskning har antydet at også små barn foretrekker andre mennesker som ligner dem selv. Og nå peker altså ny forskning mot at babyer på 9 og 14 måneder også liker individer som er slemme mot de som er ulike dem selv.
Grunnleggende mekanismer
- Disse funnene antyder at babyer føler noe i likhet av skadefryd. Eller så har babyer en slags tidlig forståelse av sosiale allianser, hvor de ser at fiendens fiende er deres venn, sier forsker Kiley Hamlin i en pressemelding fra University of British Columbia.
Resultatene antyder at medfødte eller svært tidlig utviklede mekanismer kan ligge til grunn for vår oppfatning av mennesker som ligner oss og de som ikke gjøre det, mener Hamlin og kollegaene.
- Det faktum at spedbarn viser disse sosiale slagsidene selv før de kan snakke, antyder at fordommene ikke bare er et resultat av erfaringer med en delt sosial verden, sier Hamlin.
Så dukkespill
Forskerne eksperimenterte med 200 barn i to aldersgrupper: Ei gruppe med ni måneder gamle babyer og ei med smårollinger på 14 måneder. Alle barna måtte først velge hva de likte best: fullkornkjeks eller brekkbønner.
Så fikk de små deltagerne se på dukketeater hvor én dukke ville ha kjeks, mens en annen likte bønnene. Til slutt fikk babyene se enda en akt i teateret, hvor en av de tidligere dukkene mistet ballen sin.
Barna så scenen i to versjoner. I den ene kom en snill tredje rollefigur og hjalp den uheldige dukken med å hente ballen, i den andre kom en slem fjerde type og stjal leken.
Etter dette fikk ungene velge mellom de to siste dukkene. Resultatene var både som forventet og litt overraskende.
Likte at dukken var slem
Når barna skulle velge mellom rollefigurer som hadde vært slem eller snill mot dukker som foretrakk samme mat som dem selv, var ikke resultatene særlig oppsiktsvekkende.
De aller fleste babyene i begge aldersgrupper valgte den som hadde vært snill.
Annonse
Men når det var snakk om dukkene som lite den andre maten, var resultatet stikk motsatt. Her viste altså de elskelige babyene en mørk side av menneskesinnet: De aller fleste foretrakk rollefiguren som hadde vært slem mot dukken med annerledes smak.
Preferansen for den slemme dukken i dette forsøket var faktisk like sterk som ønsket om den snille dukken i forrige forsøk.
Viktig sosialiseringsprosess
Dette kan kanskje kaste lys over mekanismene bak vårt forhold til mennesker som er like og ulike oss selv. Tendensen til å diskriminere er allerede i sving før vi er blitt et år gamle, og kan tenkes å være delvis medfødt, skriver forskerne i Psychological Science.
Og denne tendensen kan i verste fall føre til at vi er slemme mot medmennesker, eller at vi både godtar og applauderer at andre mishandler folk som er forskjellige fra oss.
Dette betyr imidlertid ikke at mer ekstreme uttrykk for denne egenskapen, som fremmedhat og konflikter mellom grupper er uunngåelige, understreker Hamlin.
- I stedet peker forskningen på viktigheten av en sosialiseringspraksis som anerkjenner hvor grunnleggende disse sosiale fordommene kan være, og som konfronterer dem direkte, konkluderer hun i en pressemelding fra Association for Psychological Science.
