Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
En drage bak døra, en ond slange i klesskapet og et digert udefinerbart monster som har presset seg under senga. Puh! Det er slitsomt å være liten og kveldsredd.
Det hjelper heller ikke de små barna noe særlig at pappa sitter på sengekanten og sier at sånne vesener rett og slett ikke finnes, skal vi tro en ny amerikansk studie.
Eldre barn kan ha best nytte av å si til seg selv at dragen er et tulledyr uten rot i virkeligheten. Den beste måten å roe seg ned på for en fireåring kan være å tenke seg det glefsende monsteret som en snill fyr, ifølge undersøkelsene fra University of California Davis.
I studien kom barna selv med forslag til hvordan man kan takle redselen.
Barna forklarte forskerne
50 amerikanske barn fra fire til sju år fikk sette seg godt til rette for å lytte til noen korte hørespill.
Hørespillene handlet om barn som møtte skremmende vesener, både virkelige og fantasibaserte. Etterpå spurte forskerne barna om hvor redde rollefigurene i historien måtte ha vært, hvorfor, og hva de kunne ha gjort for å dempe frykten sin.
De minste barna i studien hadde en tendens til å velge en litt optimistisk tilnærming, og foreslo at hvis man ble utsatt for et skummelt fantasivesen, kunne man prøve å forestille seg at det ikke hadde onde hensikter.
De eldre barna, de oppimot sju år, mente det ville være lurere å forholde seg realistisk, og prøve å overbevise seg selv om at dyret rett og slett ikke var reelt.
Studien er publisert i siste utgave av tidsskriftet Child Development.
"Foreldre bør hjelpe barnet til å nærme seg frykten på ulike måter, avhengig av hvor gamle de er, ifølge den nye studien. (Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
- Større barn kan sjekke fakta
- Dette høres fornuftig ut i forhold til det vi vet om helt små barn, sier barnepsykolog ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, til forskning.no.
- De minste barna trenger billedlig materiale å forholde seg til. Å forestille seg at disse dyrene er snille, er en måte ungene kan håndtere dette på, slik at de kan roe seg ned, sier Mørch.
Han sier at de eldre barna, takket være at de er mer logiske og avanserte enn de små, lettere lar seg overbevise om at drager og monstre er tulledyr, og at det ikke kan være slanger i skapet.
De amerikanske forskerne ser for seg at de store barnas forslag i studien kan tolkes som at de i større grad skjønner at en tanke i seg selv kan skape frykten. Dette er Mørch mer skeptisk til.
- Det er kanskje heller at de eldre barna har større kapasitet, og de er mer logiske – de kan faktisk sjekke om det er noe i skapet eller under senga, og skjønner mer forskjellen på virkelighet og frykten, sier Mørch til forskning.no.
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
Annonse
Kan være universelt
Barnas forslag til hvordan rollefigurene i hørespillet burde takle ekte dyr skilte seg fra forslagene om håndtering av fabeldyra.
Her mente de fleste at handling var bedre enn positive tanker, men guttene i større grad enn jenter at det ville være best å slåss mot dyret. Jentene hadde en tendens til heller å ville prøve å unngå trusselen.
De amerikanske forskerne tolker hovedfunnene i studien som at barn i ulik alder kan bli hjulpet til å takle visse redsler på ulike måter.
- Våre resultater kan hjelpe foreldre ved å minne dem på å ta i betraktning barnas aldersavhengige evner når de hjelper barna med å takle frykt, spesielt frykt for fantasivesener, sier forskerne i en pressemeldingen fra Society of Research in Child Development.
- Det at små barn kan påvirke følelseslivet sitt gjennom arbeid med bilder og andre medier, er generell forskning som gjelder alle kulturer, sier Willy-Tore Mørch til forskning.no
- Men hvor kommer frykten for fantasimonstre hos barn fra?
- For barn er det nok det uforutsigbare, eller det upredikerbare, som skaper usikkerhet og frykt. Det er den stabile verden som skaper ro og trygghet, sier han.
