Vi knytter tettere bånd med noen mennesker enn med andre. Slik fungerer vi mennesker. Men hvordan klarer barn å holde styr på hvem de har en nær relasjon til?

Det har en amerikansk-britisk forskergruppe undret seg over, og de presenterer nå nye beviser for at det finnes en våt forklaring:

– Vi kan se at barn spedbarn ut fra utvekslingen av spytt vet om to personer har en nær relasjon, skriver forskerne i tidsskriftet Science.

Utvekslingen av sikkel og spytt – for eksempel gjennom kyss og deling av mat – er med andre ord en indikator som småbarn bruker til å undersøke hvem som er i familie.

Konklusjonen er ikke noen overraskelse for Pernille Juhl, førsteamanuensis ved Center for Daginstitutionsforskning ved Roskilde Universitet:

– Jeg har selv gjennomført studier der jeg har fulgt småbarn i hverdagslivet og sett hvordan de orienterer seg gjennom egne og andres kropper og bevegelser, forteller forskeren.

Morsom studie med oppsiktsvekkende forsøk

Pernille Juhl mener den nye studien er morsom.

Særlig eksperimentene, som ble ledet av forskere fra Harvard University.

Forskerne har utført tre eksperimenter med barn som støtter spytthypotesen.

I et eksperiment samlet forskerne 190 småbarn og 81 spedbarn foran et enkelt skuespill.

Barna kunne se to skuespillere og en pelskledd dukke. Dukken delte en appelsinskive med en av skuespillerne. Etter en stund begynte dukken å gråte.

Da så de fleste først og lengst på skuespilleren som hadde delt mat med dukken.

Ergo brukte barna det til å identifisere hvem de forventede skulle reagere på gråten.

Eksperimentet er undersøkt i flere kontrolleksperimenter som du kan lese mer om i faktaboksen.

Eksperimentet er inspirert av forsøk med marekatter – en slags aper som lever i Afrika. Der kunne forskeren konstatere at marekattene instinktivt så etter en unges mor hvis ungen klaget.

Munn-til-munn vs. panne-til-panne

I enda et forsøk plassert forskerne grupper av småbarn og spedbarn foran én skuespiller og to dukker.

I forsøket tok forskerne mat-delen ut av ligningen for å sikre seg at det var utvekslingen av spytt som var utslagsgivende.

Eksperimentet kan ses i tre akter:

Skuespilleren tok fingeren i munnen, puttet fingeren inn i munnen til en av dukkene. Så tok hun fingeren inn i sin egen munn igjen. Dermed hadde skuespilleren og dukken delt spytt. Det var første akt.

Så berørte skuespilleren pannen sin, berørte deretter den andre dukkens panne før hun igjen førte fingeren tilbake til sin egen panne. Akt to.

I siste akt brøt skuespilleren ut i gråt og – som du kanskje har gjettet – så barna etter den første dukken.

Men det var likevel en nyanseforskjell. For det var bare småbarna (på mellom 16 og 18 måneder) som plukket opp forskjellen.

Hos spedbarna (på mellom 8,5 og 10 måneder) var reaksjonen likt fordelt.

Igjen er forsøket gjentatt i kontrollstudier der skuespilleren for eksempel ikke gråt, men i stedet sa noen tulleord. I dette scenarioet var det ikke forskjell på hvem dukkene barna så mest på.

Kultur eller natur?

At kyss og utveksling av spytt er en av mange indikatorer vi mennesker bruker til å identifisere nære relasjoner, gir ganske god mening, skriver Christine Fawcett, som forsker på barns sosiale relasjoner, i en kommentarartikkel i Science.

– Tanken om å utveksle spytt med en fremmed vil sannsynligvis føre til følelser av avsky hos de fleste; men slik er det ikke hvis det er en partner, en nær venn, et barn eller selv en hund, skriver Fawcett, som er tilknyttet Uppsala universitet og ikke har vært en del av den nye studien.

Spørsmålet er om dette er kultur eller natur, og det får vi ikke noe endelig svar på med den nye studien, påpeker Fawcett.

Tar barn på alvor

En studie om spytt kan kanskje virke useriøs. Men det understreker et viktig poeng, påpeker barneforsker Pernille Juhl:

– Det viser at barn forholder seg aktivt til omverden allerede fra en veldig tidlig alder, sier Juhl.

– Det har i mange år vært en tendens til at man har sett spedbarn som passive. Men vi har oversett at babyer har en sterk egenvilje og ofte er flinke til å fortelle hva de trenger selv, mener Juhl.

Barn – selv i spedbarnsalderen – er flinke til å forstå hva som nå skjer ut fra små rutiner i hverdagen.

Når småbarna en smekke på seg, vet de for eksempel at de skal spise. Og når det er morgensamling i barnehagen, lærer barna lynraskt at de skal sitte på sin plass på gulvet, påpeker Juhl.

Når vi får en bedre forståelse av hvordan barn orienterer seg i verden, kan det gjøre de voksne flinkere til å forstå hvordan barnet har det:

– Det handler om å bli flinkere til å ta barn på alvor, sier Juhl.

– Den kunnskapen kan tas i bruk i barnehager og i familien, særlig for barn som har spesielle utfordringer. Her er det veldig gunstig å se på hva det enkelte barnet trenger, avslutter Juhl.

Referanser:

Ashley j. Thomas et.al.: Early concepts of intimacy: young humans use saliva sharing to infer close relationships. Science, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.abh1054

Christine Fawcett: Kids attend to saliva sharing to infer social relationships.Science Perspectives, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.abn5157

Agnieszka Sorokowska mfl.: Affective Interpersonal Touch in Close Relationships: A Cross-Cultural Perspective. Personality and Social Psychology Bulletin, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1177/0146167220988373

Lisa Miller mfl.: Food sharing and feeding another person suggest intimacy: Two studies of American college students. European Journal of Social Psychology, 1998. (Sammendrag) DOI: 10.1002/(SICI)1099-0992(199805/06)28:3<423::AID-EJSP874>3.0.CO;2-V

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.