En ny studie viser at bare 15 prosent av en gruppe barn med alvorlig ADHD hadde en såkalt trygg tilknytning til mødrene sine. En trygg tilknytning er en betegnelse for en trygt forhold som legger grunnlaget for barnets sunne utforskning av omverdenen.
Studien viser dessuten at bare 23 prosent av mødrene til ADHD-barna også hadde en trygg tilknytning til sine egne mødre.
Utrygg tilknytning utvikler seg allerede i den tidlige barndommen, hvis barnets medfødte behov for trøst og trygghet ikke imøtekommes av foreldrene.
Pernille Darling Rasmussen fra Syddansk Universitet har undersøkt tilknytningen hos 60 barn på 7–12 år, og mødrene deres. Barna hadde blitt utredet i psykiatrien og var i behandling for ADHD.
– Tilknytning er et sterkt overlevelsessystem hos barn, noe som sikrer dem trygghet og omsorg. Det mønsteret barnet får, er avhengig av hvordan moren reagerer. Det legger grunnen for hele atferdsmønsteret. Erfaringer fra tidlig barndom tar du med videre i barndommen og inn i voksenlivet. Det er en stor del av personligheten, forteller hun.
Det er første gang mødrenes tilknytningsmønster har blitt undersøkt, men tidligere studier har vist at utrygg tilknytning er mer utbredt hos barn med ADHD.
Rasmussen har for eksempel laget en forskningsgjennomgang av 29 studier av tilknytningsmønsteret hos barn med ADHD.
Vet ikke om utrygg tilknytning bidrar
Rasmussen er hovedforskeren bak en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Journal of Child and Family Studies.
– Det er en veldig stor andel som er utrygt tilknyttet, av både barna og mødrene, og når vi snakket med mødrene om barndommen, viste det seg at mange av dem hadde noen ganske traumatiske opplevelser, forteller Rasmussen.
Hun understreker at det ut fra den nye studien ikke er mulig å avgjøre om utrygg tilknytning øker risikoen for ADHD, eller om barn med ADHD bare har problemer med å få en trygg tilknytning.
Tre former for utrygg tilknytning
Rasmussen forteller at i de intervjuene forskerne har gjennomført med barna, kunne den lille andelen trygt tilknyttede barn fortelle mye om foreldrene og opplevelser sammen med dem.
– De hadde mange eksempler på opplevelser, og de kunne både fortelle positive og negative ting, forklarer hun.
– De utrygt tilknyttede svarte derimot veldig kort. De sa ofte at det vet de ikke, og de kunne ikke fortelle om hvordan man løser konflikter hjemme.
Utrygg tilknytning kan deles inn i tre ulike former:
- Unnvikende: Barnet lukker seg og gir opp å søke trøst og trygghet. Det er faktisk gjennomført studier barn som viser at adrenalinnivået til barna stiger når de opplever angst, men at de ikke reagerer på det.
- Ambivalent: Hvor barnet har opplevd at det skal reagere kraftig før mor gir oppmerksomhet.
- Desorganisert: Barnet har ikke noen strategi og derfor kan veksle mellom å gi veldig voldsomt uttrykk for sine behov og å avvise trøst fra foreldrene.
53 prosent av de i alt 60 barna med ADHD hadde en unnvikende tilknytningsstil, 27 prosent hadde en desorganisert, mens et enkelt barn (1,7 prosent) hadde en ambivalent tilknytningsstil.
Gir større forståelse for nyanser
– Ut fra en klinisk betraktning er det en veldig relevant studie. Det gir en større forståelse av kompleksiteten i ADHD, sier Per Hove Thomsen, professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark og overlege i barne- og ungdomspsykiatrien ved Skejby Sygehus.
Om studien
Forskerne har rekruttert 60 familier med et barn på 7–12 år som nettopp hadde fått diagnosen ADHD. Deretter har de ventet et halvt år slik at barnet har fått stabil behandling.
Da intervjuet de barna med det anerkjente Child Attachment Interview, som viser barnets tilknytningsstil.
Mødrene har blitt intervjuet med metoden som heter Adult Attachment Interview.
Thomsen behandler mange barn med ADHD og har blant annet vært med på å utvikle og teste et spesielt foreldrekurs til familier med ADHD.
– Det er ikke så overraskende at de finner så mange med utrygg tilknytning, for vi vet at foreldrenes måte å interagere på påvirker barnas prognose, sier han.
Bo Møhl, professor i psykologi ved Aalborg Universitet, er enig:
– Det er interessant for å komme fram til nyanser i forståelsen av disse lidelsene. Kan vi konstatere at mange barn med ADHD har utrygg tilknytningsstil, så er det noe å arbeide med. Det er kanskje mulig å stoppe eskaleringen som gjør at mange barn med ADHD har en dårlig prognose. Forstyrret tilknytning kan gjøre at man forvalter livet på en veldig dårlig måte, sier Møhl.
Mange mødre hadde utrygg tilknytning selv
Per Hove Thomsen mener det mest interessante med studien er opplysningene om mødrenes tilknytningsstil.
– Det at så mange av mødrene har utrygg tilknytningsstil, er det mest overraskende. Har du en utrygg tilknytningsstil fra før, vil du sannsynligvis være mer påvirkelig av barnets ADHD-symptomer. Og måten du blir påvirket og handler i forhold til barnet, har stor betydning for hvordan barnet klarer seg, sier Thomsen.
Han hadde skulle ønske at forskerne hadde hatt en kontrollgruppe med mødre til barn på samme alder, men uten ADHD, for å se hvor mye mødre til ADHD-barn skiller seg fra dem.
Pernille Darling Rasmussen er enig, men hun understreker at de har holdt opp det mot tilknytningsmønstre i befolkningen generelt. Om lag 60 prosent av den voksne befolkningen har en trygg tilknytningsstil.
ADHD er komplekst
Det var litt overraskende at forskerne ikke fant noe sammenfall mellom mødrenes og barnas tilknytningsstil.
Selv om mesteparten av både barna og mødrene hadde en utrygg tilknytningsstil, kan man ikke sette likhet mellom en utrygg tilknyttet mor og et utrygt tilknyttet barn.
En mor som selv hadde hatt en trygg tilknytning, kunne altså like godt få et barn med utrygg tilknytning som en mor som hadde en utrygg tilknytning kunne.
– Det kan kanskje henge sammen med at universet til et lite barn også består av andre enn bare mor. Det kan for eksempel være en far eller søsken, som også påvirker tilknytningsstilen, sier Bo Møhl.
Forskerne fant heller ikke at tilknytningsstilen hos verken barna eller mødrene hadde betydning for hvordan behandlingen virket.
– Studien viser at ADHD er en mye mer kompleks tilstand enn det vi tar høyde for i behandlingen i dag. Vi behandler ADHD som en akutt tilstand, med medisiner, men den bør behandles mer helhetsorientert og gjennom hele livet, sier Pernille Darling Rasmussen.
Hun påpeker at medisiner reduserer ADHD-symptomer, men ikke nødvendigvis gjør at barnet klarer seg bedre i livet.
Noen barn kan være vanskeligere å gjøre trygge
Alle de tre forskere er enige om at den nye studien ikke kan avgjøre om utrygg tilknytning øker risikoen for ADHD, eller om det er omvendt.
De er imidlertid også enige om at barn med ADHD har problemer med å oppnå en trygg tilknytning. Kanskje fordi de fra fødselen er vanskeligere å trøste og gjøre trygge.
– Det kan være medfødt sårbarhet. Noen barn kan være veldig vanskelige å trøste. Barn med ADHD er mer urolige og krever mye omsorg for å etablere en trygg relasjon, sier Bo Møhl.
Han får støtte av Per Hove Thomsen:
– Barn med ADHD har ofte problemer med å inngå i en rolig og gjensidig kontakt. Samværet er ofte preget av konflikter og impulsivitet. Men man kan godt forestille seg at noe i det tidlige samspillet mellom foreldre og barn kan aktivere eller ikke aktivere ADHD-symptomer.
Trygg tilknytning i tidlig barndom
Et nyfødt barn har i tillegg til sugerefleksen en annen livsviktig egenskap: evnen til å søke trygghet, beskyttelse og omsorg fra foreldrene.
Blir barnet overveldet, utrygt, varmt eller kaldt, eller hvis det føler ubehag, vil det kommunisere til foreldrene ved å klynke eller hyle.
Foreldrenes evne til å imøtekomme barnets behov, trøste og kommunisere, avgjør hvilken tilknytning barnet får til foreldrene.
Når barnet blir større, vil det i stigende grad sosialisere med foreldrene.
Og tilknytningen kan være avgjørende for hvordan barnet vil klare seg i resten av livet.
Utrygg tilknytning kan gi problemer i livet
Et barn som ikke blir trøstet, eller som ikke blir snakket, vil få en utrygg tilknytning.
Barnet opplever ikke at foreldrene kan gi den tryggheten og omsorgen det søker.
Noen barn opplever kanskje dessuten at de foreldrene, som skulle gi trygghet, faktisk gjør det motsatte.
– Å skape en trygg tilknytning krever at man som forelder kan være til stede og ha en intim relasjon. Samtidig må man også fortsatt merke seg selv, slik at man ikke smelter helt sammen med barnet. Barnet skal ha en trygg fornemmelse av at mor og far er der når de trenger det, forklarer Bo Møhl, professor ved Aalborg universitet.
En utrygg tilknytning kan gi store problemer senere i livet. I verste fall med personlighetsforstyrrelser, følelse av indre tomhet og manglende empati.
Møhl understreker at det er grader av utrygg tilknytning, og at man godt kan leve et godt liv uten en trygg tilknytning. Det er faktisk bare om lag 60 prosent av oss som har en trygg tilknytning. Men for noen gir det problemer.
Referanse:
P.D. Rasmussen mfl: «Attachment Representations In Mothers and Their Children Diagnosed with ADHD: Distribution, Transmission and Impact on Treatment Outcome», Journal of Child and Family Studies 2019, DOI: https://doi.org/10.1007/s10826-019-01344-5 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
