Så langt har ikke forskningen hatt et godt svar på dette. 

Men nå tar en ny studie for seg barn med diagnosen atferdsforstyrrelse og barn som har problemer med vold og aggressivitet, men som ikke har fått denne diagnosen.

– Jeg ville finne ut hvordan aggressivitet og vold utvikler seg gjennom livet. Hva er det som egentlig ligger bak en slik atferd? 

Dette sier Natalia Tesli. Hun har ledet studien fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.

Hvordan oppstår aggressivitet og vold?

I doktorgraden sin studerte Natalia Tesli MR-bilder av hjernen til voldsutøvere som var straffet. Disse sammenliknet hun med bilder av hjernen til personer som ikke hadde utøvd vold.  

Tesli fant en betydelig forskjell i hjernen mellom de to gruppene. Studien kan du lese mer om her. 

Nå ville hun altså se på hvordan aggressivitet utvikler seg gjennom barndommen.

Hun valgte å studere barn og unge som hadde fått diagnosen atferdsforstyrrelse. Det er den diagnosen som oftest gis når barn og unge er utagerende og aggressive.

De må ha hatt en sosialt uakseptabel oppførsel med mye aggresjon i minst et halvt år for å få diagnosen. 

– Dette er en alvorlig diagnose som helsevesenet her i Norge er ganske forsiktig med å gi, mener Natalia Tesli.

Finner genetisk risiko

I studien hun har ledet, finner forskerne flere overraskende sammenhenger:

De ser at atferdsforstyrrelse i påfallende grad stemmer overens med barnas genetiske risiko. 

De barna som hadde atferdsforstyrrelse, hadde økt genetisk risiko for psykiske lidelser som vanligvis starter i barndommen, for eksempel ADHD og autisme. 

De hadde også økt risiko for sykdommer man får i voksen alder. For eksempel schizofreni, bipolar lidelse og depresjon.

Koblet to datakilder

De som får diagnosen atferdsforstyrrelse, har hatt kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien. Ofte på grunn av utagerende atferd og vold. 

I Norsk pasientregister (NPR) registreres alle diagnoser som spesialisthelsetjenesten setter på pasienter. 

Men forskerne ønsket også å finne dem som hadde mindre alvorlige atferdsvansker. 

Til å finne dem, brukte de data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).  Rundt 100.000 barn er med i denne studien.

Foreldre ble spurt om aggressivitet

I MoBa svarte foreldre på et spørreskjema da barna var fem og åtte år gamle. 

De svarte blant annet på om barna hadde hatt vansker med sinneutbrudd.

Et av spørsmålene i undersøkelsen var: Har barnet ditt hatt problemer med vold mot andre barn, på skolen eller i barnehagen? De ble også spurt om vold mot dyr.

– Dette er ting som ikke nødvendigvis blir fanget opp i helsevesenet, sier Martin Steen Tesli. 

Han er spesialist i psykiatri, forsker ved Folkehelseinstituttet og en av medforfatterne av studien.

Mange har flere diagnoser

Da forskerne koblet dataene fra NPR og MoBa opp mot hverandre, fant de ut at omtrent 600 av barna kunne sies å ha atferdsforstyrrelse.

Men mange av disse barna – faktisk hele 65 prosent – hadde også fått andre diagnoser innen psykiske lidelser.

– Vi ser at noen kan ha opptil fire forskjellige diagnoser, satt på forskjellige tidspunkter, forteller Martin Steen Tesli. 

– Vi finner at det særlig er en sterk sammenheng mellom å ha atferdsforstyrrelse og ADHD. Over 14 prosent av barna med atferdsforstyrrelse hadde også en ADHD-diagnose. 

Fant igjen diagnosen i genene

Det ble også tatt blodprøve av foreldrene som svarte på spørsmål – og av barna deres. 

Blodprøvene ble brukt til å finne den genetiske risikoen for psykiske lidelser.

– I påfallende grad fant vi igjen diagnosene og svarene fra foreldrene i barnas gener, forteller Natalia Tesli.

Fant også mobbeofrene

For å finne ut mer om forskjellen mellom gener og miljø, hadde forskerne to spørsmål: 

• Hvor lang utdanning har foreldrene? 

• Har barnet blitt utsatt for mobbing?

– Begge deler er faktorer i miljøet som vi vet betyr svært mye for barns oppvekstvilkår, forteller Natalia Tesli.

Forskerne fant da enda en sammenheng med genetikken. 

Også barn som er blitt mobbet, har en økt genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser senere i livet. Dette er sykdommer som for eksempel schizofreni, bipolar lidelse og depresjon.

Om foreldrene til barn som ble mobbet også hadde kort utdanning, ble effekten større.

Det er viktig å ha i bakhodet at vår atferd alltid er et resultat både av våre gener og det miljøet vi vokser opp i, minner forskerekteparet Tesli om. 

En forventet sammenheng

Pål Zeiner er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. 

– Vi vet en god del om hva som kan ligge bak når barn og ungdom får alvorlige atferdsforstyrrelser, sier han. 

– Lærevansker, språkvansker, ADHD, psykiske vansker hos foreldrene, dårlig eller sviktende barneoppdragelse, dårlig økonomi og kontakt med andre ungdom med tilsvarende vansker. Alt dette kan gi betydelig økt risiko for utvikling av atferdsforstyrrelser.

Forskerne ser også at ADHD og autisme i ganske høy grad er arvelig.

– Genetisk disposisjon spiller inn ved utviklingen av psykisk sykdom. Når personer med genetisk disposisjon lever i miljøer som ikke er gode, kan summen av genetiske og miljømessige faktorer føre til utvikling av psykisk sykdom, sier Zeiner.

Kritisk til utvalget

Pål Zeiner er imidlertid kritisk til om forskerne har et utvalg i denne studien som er representativt for barn med atferdsforstyrrelser. I MoBa-undersøkelsen har bare 41 prosent av de spurte sagt ja til å være med. I tillegg har et betydelig antall deltakere meldt seg av når barna har nådd skolealder. 

– De som er igjen, har i mindre grad de risikofaktorene som er assosiert med utviklingen av alvorlig atferdsforstyrrelse enn i befolkningen generelt. For eksempel lav utdanning, lav inntekt og det å være eneforsørger, sier Zeiner. 

Data fra Norsk pasientregister kommer fra spesialisthelsetjenesten. Det er så få som har fått diagnosen alvorlig atferdsforstyrrelse, at det er usikkert om de er representative for hele gruppen barn med atferdsforstyrrelser, mener han.

– Dessverre gir dette noen svakheter i studien, mener han.

Er trygge på resultatene

– Det er viktig å anerkjenne at MoBa-utvalget har sine begrensninger, blant annet forbundet med frafall og representativitet, mener Natalia Tesli.

Samtidig er dette blant de største datasettene i verden når det gjelder genetiske data hos barn og unge, påpeker hun.

– Ved å se på både diagnoser og trekk forbundet med atferdsproblemer, har vi undersøkt dette med to forskjellige tilnærminger. Vi kan derfor være desto tryggere på resultatene våre.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde:

Natalia Tesli m.fl: Conduct disorder - a comprehensive exploration of comorbidity patterns, genetic and environmental risk factors, Psychiatry Research, januar 2024.