Utendørs undervisning virker kanskje ikke så fristende etter at det i en periode har blitt innført som et nødtiltak på skoler for å forhindre at koronaviruset sprer seg.

Men forskning tyder faktisk på at det på mange måter er en veldig god idé å ha undervisning i naturen eller byen.

I de største vitenskapelige forsøkene som er gjennomført med uteskole, ble barn i gjennomsnitt mer motiverte når om lag fem timer i uken foregikk ute.

Uteskolebarn trives bedre

Barnas trivsel ble også bedre. De fikk nye venner, beveget seg mer og leste litt bedre enn barn som var mer i klasserommet, viste forsøkene, som involverte 48 klasser på mellomtrinnet på 18 danske grunnskoler. 28 av klassene hadde uteskole.

– Da jeg startet med å arbeide med uteskole, var bekymringen om elevene nå lærer det de skal. Men forskningen vår viser at det øker barnas motivasjon, sier Erik Mygind, som har forsket på uteskole siden slutten av 1990-tallet og er en av forskerne som står bak forsøkene.

– Det ser også ut til at elevene lærer litt mer og får en annen form for kunnskap når tradisjonell innendørs undervisning kombineres med uteskole – de lærer i hvert fall ikke mindre, legger han til. Mygind som er førsteamanuensis ved Skov-skolen ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet.

Uteskole hjalp barna

I forskningsprosjektet TEACHOUT, som Erik Mygind sto i spissen for, gjennomførte forskerne en rekke forsøk.

De sammenlignet 3.–6. klasser som i 1 år fikk undervisning andre steder enn ved skolen omtrent 5 timer i uken, med parallellklasser uten regelmessig uteskole.

Før og etter skoleåret målte forskerne barnas trivsel, faglige prestasjoner, motivasjon, fysiske aktivitetsnivå og sosiale relasjoner.

Forsøkene, som er publisert i en rekke vitenskapelige tidsskrifter, viste følgende:

• Uteskolebarna lærte minst like mye: Elever som hadde regelmessig uteskole, scoret litt høyere i lesetester. En femtedel av uteskoleklassene fikk matematikkundervisning ute. De presterte like godt på matematiske tester som de elevene som bare hadde matematikk i klasserommet.
• Motivasjonen var høyere hos elever i uteskole: Forskerne målte barnas indre motivasjon for skolearbeid med et anerkjent skjema før og etter skoleåret. Uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn falt motivasjonen i løpet av året hos kontrollgruppen som sjelden var ute. Barn som jevnlig hadde uteskole, bevarte motivasjonen.
• Barn i uteskole trivdes bedre: Forskerne målte barnas psykiske trivsel før og etter skoleåret med et anerkjent skjema som kalles Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ). Uteskolebarna trivdes bedre sosialt enn dem som bare hadde fått tradisjonell undervisning. Trivselen ble særlig forbedret når barna ble undervist utendørs over tid hver uke.
• Barn i uteskole fikk flere nye relasjoner: Barn som hadde hatt minst fem timers ukentlig uteskole, fikk flere nye vennskapslignende relasjoner i klassen enn i kontrollgruppen. Forskerne kunne imidlertid ikke måle en forskjell på elevenes totale antall vennskap.
• Gutter i uteskole beveget seg mer: I et forsøk der 16 uteskoleklasser ble sammenlignet med kontrollgruppen, målte forskerne med en bevegelsessensor hvor fysisk aktive barna var. Gutter i uteskole gjennomførte i gjennomsnitt 20 minutters mer moderat til hard fysisk aktivitet per dag. Hos jentene var ikke forskjellen så markant.

– Veldig sterk forskning

Ulrich Dettweiler, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, har fulgt prosjektet og lest de vitenskapelige artiklene.

– Det er veldig sterkt forskning både når det kommer til kvaliteten og antallet observasjoner. Det finnes ikke noe sammenlignbart noe sted i verden, sier Dettweiler, som selv forsker på uteskole.

Et forbehold ved TEACHOUT-prosjektet er at lærerne meldte seg frivillig til å delta i forsøket. De hadde erfaring med uteskole og en forkjærlighet for konseptet.

Det er derfor mulig at det er lærernes engasjement – ikke uteskole i seg selv – som har smittet av på elevene og bidratt til motivasjon, trivsel og læring.

Men det er et vilkår, sier Dettweiler: Når det handler om læring, kan ikke man trekke ut læreren av ligningen.

– De positive effektene av uteskole kan nok i høy grad forklares av at lærerne brenner for den typen undervisning.

Men det er ikke rart at effekten er avhengig av læreren. All god undervisning krever engasjement og er aldri uavhengig av læreren, uansett om det foregår i klasserommet eller utendørs, sier han.

Uteskole er ikke et vidundermiddel

Den sveitsiske forskeren Rolf Jucker omtaler TEACHOUT-prosjektet som «den gylne standarden» og «det første store, metodisk sterke forskningsprosjektet» om uteskole.

Jucker advarer imidlertid mot å tolke resultatene som om at uteskole er løsningen på alt. Som med all annen vitenskap må resultatene gjentas i flere forsøk før man kan være sikker på at de gjelder generelt.

Og det mangler fortsatt kunnskap om for eksempel hvilke elever som har mest nytte av uteskole og i hvilke fag.

– Vi trenger et klarere bilde av når uteskole virkelig gjør en stor forskjell og når har det bare har en liten effekt, sier Jucker, som har publisert flere vitenskapelige artikler og er direktør for Swiss Foundation for Environmental Education – en organisasjon som arbeider for å fremme undervisning i miljø og bærekraft.

– Altfor mange mennesker har en oppfatning av at uteskole er et vidundermiddel som løser alle skolens problemer. Men det er det ikke. Uteskole kan være nyttig, men vi må også anerkjenne metodens begrensninger, legger han til.

Uteskole bruker omgivelsene

Uteskole er heller ikke nødvendigvis noe for alle lærere – noen underviser kanskje best inne i klasserommet.

I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at uteskole ikke bare handler om tradisjonell klasseromsundervisning ute i stedet for inne, sier Mads Bølling, som er førsteforfatter på flere av artiklene fra TEACHOUT.

– I nyhetene har det vært historier om klasser som har flyttet ut undervisningen på grunn av korona. Det ser man at det ofte bare er den vanlige undervisningen som gjennomføres i en annen fysisk ramme, sier Bølling, som er postdoktor ved Steno Diabetes Center Copenhagen.

– Men grunnidéen er ikke at man bare flytter klasseromsundervisningen utenfor. Uteskole handler om at barna får muligheter for å lære mer om et fag eller et emne ved å trekke inn omverdenen, legger han til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.