Flinkere med montessoripedagogikk

Montessoriskolen gir barn som er mer sosiale og skolesterke enn den vanlige skolen, antyder ny amerikansk studie.

Published

Montessoripedagogikken er en 100 år gammel pedagogikk som avviker på en rekke punkter fra den vi er vant til i vanlige skoler.

Mest annerledes er nok at skolebarn i mange aldere blandes sammen, vektlegging på samarbeid og at elevene kan fordype seg i lange tidsperioder i emner de selv velger.

Montessoriskoler har en rekke egne læremidler, og gir ikke karakterer. Montessoripedagogikken kom sent til Norge, men er nå vel etablert her til lands. I dag finnes det 33 norske montessoriskoler, hvorav syv har ungdomsskole.

Rundt 1500 norske skoleelever går i dag på slike skoler, mens rundt 1200 barn går i barnehager, ifølge Norsk Montessoriforbund.

Selv om montessoriskolenes rykte er godt, finnes det fint lite forskning på hvordan pedagogikken virkelig påvirker barna.

Minoritetsbarn på montessoriskole

Dette har to amerikanske forskere, Angeline Lillard og Nicole Else-Quest, forsøkt å gjøre noe med. De to er tilknyttet de psykologiske instituttene ved universitetene i henholdsvis University of Virginia og University of Wisconsin.

Sammen har de laget en komparativ analyse av barna ved en montessoriskole. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Science fredag 29. september.

Montessoriskolen som ble studert ligger i Milwaukee i Wisconsin, og har det forskerne beskriver som “minoritetsbarn fra indre bystrøk” som elever.

Skolen har vært i drift i ni år, og er anerkjent av den amerikanske avdelingen av det internasjonale montessoriforbundet for å gjøre god bruk av denne pedagogikken.

Loddtrekning

Siden skolen hadde flere søkere enn skoleplasser, plukket man ut elevene ved loddtrekning.

Forskerne kontaktet foreldre som hadde meldt sine barn på montessorilotteriet i 1997 og 2003. Alle familiene ble tilbudt 100 dollar for å delta.

"Det finnes flinke Montessorielever her til lands også. Disse barna fra Hamnvåg Montessoriskole ble Årets Nysgjerrigper 2006."
"Det finnes flinke Montessorielever her til lands også. Disse barna fra Hamnvåg Montessoriskole ble Årets Nysgjerrigper 2006."

Alle som ble kontaktet, hadde søkt om plass på Montessoriskolen, men ikke alle fikk komme inn etter loddtrekningen.

Fra dette utvalget ble det satt sammen grupper av elever fra montessoriskolen og elever som ikke kom inn, og derfor havnet i offentlig drevne skoler.

Grunnen til denne strategien er at foreldre som sender barn på Montessoriskoler har et annet utgangspunkt enn andre foreldre, og foreldrenes utgangspunkt er noe av det viktigste for hvordan barn gjør det på skolen.

Forskerne studerte barna på femårstrinnet og tolvårstrinnet. På disse to trinnene ble et utvalg elever som gikk i Montessoriskolen (henholdsvis 30 og 29) sammenlignet med elever som endte i den offentlige skolen (25 og 28).

Fjær i hatten

Resultatene var en fjær i hatten for montessoriskolen.

Femåringene ble underlagt et batteri av avanserte kognitive tester, og forskerne fant betydelige forskjeller i montessorielevenes favør.

Forskerne fant også at montessorielevene hadde vesentlig høyere sannsynlighet for å bruke rettferdighetssans for å løse konflikter med andre barn.

Forskerne mener også at montessoribarn hadde også mer harmonisk og sosial lek. De hadde også lavere forekomst av oppførsel som kunne tolkes som aggressiv (som for eksempel bryting og småslåssing der barna ikke smilte samtidig - altså at det var på alvor, ikke lek.)

Tolvåringene

Tolvåringene i montessoriskolen lå på flere måter et hestehode foran sine jevnaldrende.

Montessorielever viste seg å skrive langt mer kreative stiler enn andre, og brukte mer sofistikerte setningsstrukturer. Derimot var de ikke bedre i grammatikk eller tegnsetting enn de som gikk i den vanlige skolen.

Ellers gjorde ikke montessori-tolvåringene det bedre enn normalt på de kognitive testene som femåringene gjorde det så bra på.

Dette mente forskerne kunne ha å gjøre med at noe av prinsippet bak montessoriundervisningen er at eldre barn skal hjelpe de yngre.

Dette tolker de slik hen at barn som begynner på en slik skole får en raskere start enn de som går i en skole der man lærer sammen med jevnaldrende. Derimot vil dette jevne seg ut over tid.

Likevel konkluderer forskerne med at montessoriundervisningen var mer gunstig for barn enn vanlige pedagogiske metoder.

Referanse:

Angeline Lillard og Nicole Else-Quest. Evaluating Montessori Education, Science 29. september 2006, volume 313, side 1893-1894