– Forskning viser tydelig at adopsjon fører til bedre levevilkår for barnevernsbarn når de er voksne, sammenlignet med barn som vokser opp i fosterhjem eller på institusjon. Mye tyder også på at oppveksten til adopterte barn er bedre.

Det sier professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen. Hun har ledet et stort prosjekt som har sett nærmere på adopsjon som barnevernstiltak på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Adopsjon er i dag lite brukt av barnevernet i Norge om vi sammenligner med mange andre land. Kun 50 barn adopteres etter barnevernsloven hvert år. Det utgjør bare 0,6 prosent av alle barna som er under barnevernets omsorg.

Fosterhjem er hovedregelen

I Norge er langtidsplasserte barn som oftest plassert i fosterhjem. Bare unntaksvis får fosterforeldrene muligheten til å adoptere barna.

Plassering i fosterhjem betyr at biologiske foreldre beholder foreldrerettighetene, mens barnevernet og fosterforeldrene har omsorgsansvaret. Adopsjon betyr at foreldrerettighetene går over til adopsjonsforeldrene og at barnevernet trekker seg ut.

I de tilfellene man adopterer er det oftest unge barn som har vært under barnevernets omsorg fra spedbarnsalder, og som har bodd lenge hos fosterforeldrene. Barna som adopteres har også tilsynelatende få hjelpebehov.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved det etiske aspektet i at eldre barn og barn med behov for ekstra hjelp ikke ser ut til å ha samme muligheter til en adopsjon, selv om man ellers vil mene adopsjon er til barnets beste, sier doktorgradsstipendiat Hege Stein Helland.

Helland og Marit Skivenes er forskerne bak rapporten. Målet har vært å gi kunnskap om adopsjon som tiltak i barnevernssystemet, og bidra til å forbedre barnevernets adopsjonspraksis.

Les også denne saken fra RBUP Øst og Sør:

– Foreldre som adopterer fra utlandet bør få mer veiledning

Lær av Danmark

– Vi mener adopsjon må høyere på dagsorden, og inn på pensum i utdanningene av barnevernsarbeidere. I tillegg etterlyser vi tydelige signaler fra politikere og ledere i barnevernet, uttaler Skivenes.

Forskerne oppfordrer Norge til å lære fra Danmark. Danske politikere har bestemt at barnevernet må vurdere adopsjon for barn som av ulike grunner ikke kan gjenforenes med sine biologiske foreldre.

I Danmark har de også utarbeidet tydelige retningslinjer for adopsjon i barnevernet.

– Det er mange barn i norsk barnevern som kan ha god nytte av adopsjon. Dersom Norge følger danskenes eksempel, vil det potensielt ha betydning for tusener av barn, sier Skivenes.

Lytt til barna

Forskerne mener at det i liten grad er lovverket i Norge som er til hinder for adopsjon i tilfeller der adopsjon er til det beste for barnet.

– Vi finner at det først og fremst er liten bevissthet og kunnskap om adopsjon, i tillegg til mangel på klare retningslinjer, som gjør at barnevernet sjelden vurderer adopsjon som tiltak, sier Helland.

Skivenes og Helland kommer med flere anbefalinger for å bedre bruken av adopsjon i Norge. Blant annet mener de at det bør legges til rette for at kommunenes barnevernstjeneste kan følge opp familien også etter adopsjon dersom det er behov for det.

I tillegg anbefaler de å styrke innsatsen for å rekruttere fosterforeldre som er villige til å adoptere barnet på sikt. De mener også det er svært viktig å sikre at barna i barnevernet blir snakket med, og at barnas behov og ønsker blir tatt hensyn til når beslutningen skal tas.

Referanse:

Hege Helland og Marit Skivenes: Adopsjon som barneverntiltak. Centre for Research on Discretion and Paternalism, Universitetet i Bergen. Januar 2019