Ny studie viser at adoptivforeldre ønsker seg mer støtte etter at adopsjonen er gjennomført. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ny studie viser at adoptivforeldre ønsker seg mer støtte etter at adopsjonen er gjennomført. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

– Foreldre som adopterer fra utlandet bør få mer veiledning

Adoptivforeldre opplever blant annet at veiledningen de får, legger for mye vekt på de negative sidene ved adopsjon, ifølge ny studie.

Publisert

Adopsjonsforberedende kurs er det eneste konkrete veiledningstilbudet som alle adopsjonssøkere som skal adoptere fra utlandet, får tilbud om. Kurset er også obligatorisk.

Det eksisterer per i dag ingen andre offentlige veiledningstilbud som er tilpasset adoptivforeldre.

– Vår studie viser at det er behov for tilbud som er spesialtilpasset adoptivfamilier også etter at de har adoptert, sier Hans Bugge Bergsund ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP.

Barna kan få problemer

Tidligere rapporter fra blant annet Folkehelseinstituttet viser nemlig at det er en høyere forekomst av psykiske problemer og atferdsvansker blant internasjonalt adopterte barn.

En spørreundersøkelse som ble foretatt av to av de største adopsjonsforeningene i Norge i 2013 fant i tillegg at norske adoptivforeldre oftest rapporterte om problemer med tilknytning, atferdsvansker og utfordringer med barnehage og skole.

– Dette stemmer godt overens med tidligere forskning, som forteller oss at adoptivfamilier trenger spesialisert støtte som er tilpasset deres unike situasjon, sier Bergsund.

Etterlyser fagfolk

Forskeren mener det er viktig at alle involverte vet hva adoptivforeldre trenger før de tar imot et nytt barn, og at de får presentert et nyansert bilde av hva det betyr å adoptere.

– Vi ser tydelig at det er behov for oppdatering og tilgang til tjenester utover det forberedende kurset. Disse familiene har behov for fagfolk som har spesiell adopsjonskompetanse og kan håndtere adopsjonsspesifikke problemstillinger, sier Bergsund.

– Det vil si fagpersoner med psykolog- eller terapeutbakgrunn som enten har spesifikk utdanning rettet mot adopsjon eller som har lang erfaring i å jobbe med adopsjonsfamilier, og som kan bidra med støtte og oppfølging etter at barnet er adoptert, utdyper han.

Hans Bugge Bergsund er forskningskoordinator og seniorkonsulent i Seksjon for sped- og småbarn hos RBUP. (Foto: RBUP)
Hans Bugge Bergsund er forskningskoordinator og seniorkonsulent i Seksjon for sped- og småbarn hos RBUP. (Foto: RBUP)

Ønsker seg en mer positiv vinkling

En viktig kritikk som ble rettet mot kurset var at det var et stort fokus på de negative sidene ved adopsjon.

Selv om både kursledere og -deltakere mente at noen adopsjonssøkere kunne ha godt av å stikke hull på «den rosa bobla» av positive forventninger, så opplevde deltakerne at det var for lite som handlet om de positive sidene ved adopsjon.

– Den negative informasjonen er spesielt vanskelig å ta inn over seg når man ikke får presentert måter å håndtere de vanskelige situasjonene på, sier Bergsund.

Adoptivforeldrene ønsker seg derfor mer informasjon om hvordan de kan løse potensielle problemer.

I tillegg vil de gjerne høre flere «solskinnshistorier», for å veie opp for det negative fokuset, sier Bergsund.

Trenger noe annet enn vanlige helsetjenester

Både kursledere og adoptivforeldre var opptatt av mangelen på offentlige tjenester for adoptivfamilier.

– Flere ønsker seg et ressurssenter der adoptivforeldre kan motta profesjonell støtte når de har behov for det. Andre foreslår en fortsettelse av det adopsjonsforberedende kurset etter at man har adoptert, sier Bergsund.

Han forteller at behovet for adopsjonstjenester stemmer overens med internasjonale studier, som viser at adoptivforeldre ofte trenger spesiell informasjon og støtte som ikke tilbys av vanlige helsetjenester, forteller han..

Lite oppdatert kunnskap

Det sosiale fremheves som en viktig styrke ved kurset, både av kurslederne og adoptivforeldre.

– Den sosiale settingen er viktig fordi den lar adopsjonssøkerne møte hverandre og kurslederne i en uformell setting. Det å møte andre i samme situasjon og dele erfaringer kan være spesielt nyttig for adoptivfamilier, spesielt fordi enkelte kan oppleve en manglende forståelse fra venner og slektninger som ikke kjenner på de samme utfordringene og opplevelsene, sier Bergsund.

Kursene blir ledet av erfarne kursledere som skal formidle kursmaterialet på en overbevisende måte og samtidig skape en trygghet for deltakerne.

Likevel opplevde flere av deltakerne at kunnskapen til kurslederne ikke var oppdatert.

– Foreldrene ønsker seg mer av det de kaller «ferskvarefortellinger», som filmer eller presentasjoner fra mennesker som har personlig erfaring med adopsjon, forteller Bergsund.

Kurslederne på sin side, var opptatt av mangelen på støtte fra administrasjonen.

Lite forskning på nytten av kursene

Adopsjonsforberedende kurs finnes i mange land, men det finnes per i dag ikke forskning på om slike kurs er til hjelp for adoptivforeldre og barna de har adoptert.

– Derfor er forskning på dette området viktig, for å forstå mer om hvordan kursene oppleves av de som er involvert. Dette er også av stor betydning for forståelsen av de adoptivfamiliene som har behov som krever spesiell forberedelse og oppfølging, mener Bergsund.

Etter at kurset ble startet opp i 2006 har det skjedd mange endringer på adopsjonsfeltet, blant annet lengre ventetider i prosessen og at flere barn med spesielle behov har kommet. Så lenge dette kurset har eksistert har det bare blitt utført én ekstern evaluering, og da kun med adopsjonssøkere før de hadde adoptert.

– Kurset som blir gitt adoptivforeldre hadde ikke blitt endret på ti år da denne evalueringen ble gjennomført, og det var stort behov for en oppdatering, konstaterer han.

Referanse:

Hans Bugge Bergsund m.fl: Pre-adoption training: Experiences and recommendations from adoptive parents and course trainers. Children and Youth Services Review. 2018. DOI: https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2018.11.008

Fakta om studien:

Det ble gjort en kvalitativ studie for å evaluere kurset, med fokusgrupper for å intervjue adoptivforeldre og enkeltintervjuer for å intervjue kursledere.

To adoptivforeldre (fem menn og fem kvinner) ble intervjuet i to storbyer i Norge. Gjennomsnittsalderen deres var 41,7. Alle var gift og hadde et eller flere adopterte barn. Det var i gjennomsnitt fem år siden de hadde deltatt på kurset.

Seks kursledere ble intervjuet (tre menn og tre kvinner), både ansikt-til-ansikt og over telefon. Gjennomsnittsalderen deres var 53,8 år. Alle hadde startet som trenere i 2006 og hadde i gjennomsnitt holdt 26,6 kurs til sammen.

Kurset foregår over to helger, med cirka en måneds mellomrom. Det er rundt 24 deltakere på hvert kurs. Kurset ledes alltid av to personer, en mann og en kvinne. Det stilles krav til at én kursleder skal ha personlig adopsjonserfaring og at den andre skal ha en faglig bakgrunn. Innholdet er prosessorientert og består av presentasjoner fra kurslederne, gruppediskusjoner, paroppgaver og visning av film.

Studien er et samarbeid mellom RBUP Helseregion Øst og Sør og Barne-ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.