Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I barnehagen er det allerede store forskjeller mellom barn i de ferdighetene de trenger for å kunne lese på skolen. De som ikke har forkunnskapene på plass vil streve mye hvis det ikke settes inn tiltak.
I barnehagen er det allerede store forskjeller mellom barn i de ferdighetene de trenger for å kunne lese på skolen. De som ikke har forkunnskapene på plass vil streve mye hvis det ikke settes inn tiltak.

Slik utvikler barn leseforståelse

Lesing er en kompleks operasjon. Nå vet forskere mer om hvordan barn knekker lesekoden og forstår det de leser.

Publisert

At barn leser godt og forstår det faglige innholdet i undervisningen, er avgjørende for om de lykkes på skolen.

Tekstene barna leser blir mer og mer kompliserte etter hvert som de blir eldre.

Forskning viser at grunnlaget for lesing bygges lenge før skolealder. Forskere i mange land har lenge forsøkt å forklare hva som forgår: Hvilke forkunnskaper trenger barna for å lese? Er det mulig å forutsi allerede i barnehagen hvilke barn som vil streve med lesing? Hvordan kan barn som risikerer å streve med lesing få hjelp til en bedre skolestart?

Hanne Næss Hjetland, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun er en av forskerne bak en ny studie som har oppsummert og analysert resultatene fra en rekke studier på barn og lesing.
Hanne Næss Hjetland, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun er en av forskerne bak en ny studie som har oppsummert og analysert resultatene fra en rekke studier på barn og lesing.

Nå har forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet på Universitetet i Oslo og Universitetet i Oxford, oppsummert all forskning på dette feltet fra de seneste 15 årene.

Resultatene er publisert i en rapport og en vitenskapelig artikkel.

Forsker på forskningsfunn

Hanne Næss Hjetland, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk forklarer hvorfor dette er så viktig:

– Hvis vi skal kunne hjelpe barn som strever med lesing så tidlig som mulig, må vi vite hva som gjør at noen blir gode lesere og andre ikke, sier hun.

Forskning handler om å fylle små kunnskapshull og at en studie kan ikke dekke alt, forteller Hjetland. Derfor er systematiske kunnskapsoversikter viktige. De gir forskere oversikt over hvilke funn som finnes. Å samle disse resultatene for videre analyse, er det forskere kaller for en meta-analyse.

– Vi prøver også å finne ut hvorfor forskere kommer fram til ulike resultater når de i utgangspunktet så på det samme spørsmålet. Man kan si at vi har forsket på forskningsfunn.

Forskerne søkte i databaser og gikk nøye gjennom forskningen på feltet. Så ble 64 studier tatt med videre. Disse studiene fulgte språk- og leseutvikling til barn over tid, fra barnehage og inn i skolen.

– Siden vi ønsket å finne ut av hvilke ferdigheter som trengs for å utvikle gode leseferdigheter, var det viktig for oss å sortere ut studier som ikke hadde eksakte mål på nettopp det, presiserer Ellen Brinchmann, også postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk.

Mange ferdigheter må spille på lag

Gode leseferdigheter handler om at barna både må avkode og lese enkeltord. De må forstå hva de ordene og setningene betyr.

Hjetland og hennes forskerkollegaer så på mange ulike ferdigheter hos barn i barnehagen. De undersøkte hvordan disse ferdighetene sammen forklarer variasjonen i hvordan barna leser og forstår senere på skolen. Et resultat mener de er slående:

– Alle ferdighetene vi så på viste en moderat til sterk sammenheng med leseforståelse i skolen, sier Hjetland.

Forskerne undersøkte følgende ferdigheter hos barn i barnehagen:

1. Ordforråd. Ordforrådet vårt består av de ordene vi kan og hvor mye detaljkunnskap vi har om de ordene og begrepene.

2. Grammatiske ferdigheter. Grammatikk deles ofte i morfologi og syntaks. Morfologi handler om de minste delene i språket som har egen betydning. Syntaks dreier seg om hvordan ord kan settes sammen til større enheter som fraser og setninger etter visse regler

3. Verbalt minne, det vil si vår evne til midlertidig lagre og bearbeide informasjon

4. Bokstavkunnskap. Gjenkjenning av bokstaver og bevissthet om at bokstaver har både et bokstavnavn og en språklyd.

5. Fonologisk bevissthet. Bevissthet om ords lydstruktur. Altså om de språklydene vi har i språket vårt og bevisstheten om hvordan vi kan manipulere og skille ut de ulike språklydene i ordene. For eksempel: Hvilke av ordene virus og hytte begynner på samme lyd som ordet video?

6. Benevningshastighet, det vil si hvor raskt og nøyaktig barnet kan navngi ord, som for eksempel tall og bokstaver.

Disse ferdigheter må spille på lag og utvikles for at vi skal kunne forstå innholdet i en tekst.

Det som er annerledes med denne undersøkelsen er at forskerne inkluderer resultater fra studier gjort i ulike land, noe som nok spiller inn på resultatene.

Fokus på språk i barnehagen

Forskerne er opptatt av at ansatte i barnehage og skole skal kunne bruke slike forskningsfunn i hverdagen. Både denne studien og andre studier gjennomført på norske barn peker på betydningen språk har i barnehagen.

For barnehageansatte har Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, en klar oppfordring: Barnehagen bør ha fokus på språk.

– Vi kan ikke ta for gitt at språkutviklingen vil gå seg til for 4-5 åringer som har et svakt ordforråd eller gjør mange grammatiske feil. Vi vet at for barn som har utfordringer med språk, har det god effekt med godt språkarbeid.

– Det vil for eksempel si å bruke mulighetene i hverdagen til å snakke med barna om hva som skjer, stille spørsmål mens man leser en bok sammen, og leke med språket. Dette må imidlertid skje systematisk og over tid. Dette har effekt både på språkforståelsen til barna i barnehagen og leseforståelse senere, sier hun.

Hun har også et råd til lærere og spesialpedagoger i skolen:

– Siden våre funn peker på det brede språklige grunnlaget som trengs for å lese bedre, bør dette gjenspeiles i undervisningen, påpeker Melby-Lervåg.

Etter oppsummeringen av forskningen vet forskerne nå mye om hvilke ferdigheter til barn i barnehagen som har betydning for lesing i skolen. De fant også hva de ikke har nok dekning for å si noe om.

Hvor mye kunnskap en elev har om et tema fra før, kan spille inn på forståelsen av en tekst. Men det er ikke undersøkt i denne studien.

– Fra forskning på eldre barn vet vi at også bakgrunnskunnskap er viktig. Dette inspirerer selvfølgelig oss til å forske mer på temaet, sier Hjetland.

Referanse:

Hanne Næss Hjetland mfl: Preschool pathways to reading comprehension: A systematic meta-analytic review- I: Educational Research Review, 2020. doi.org/10.1016/j.edurev.2020.100323 Sammendrag

Artikkelen er oppdatert 28.04 kl. 11:40