Lavere forekomst av atferdsproblemer og psykiske lidelser
Mindre forekomst av brudd i plasseringen
Lavere forekomst av adopsjon, høyere forekomst av vergemål,
Mindre bruk av psykisk helsevern
Ingen forskjell i utdanning
Ingen forskjell i tilbakeføring
Mindre gjentatt mishandling (få studier)
Barn i ordinære fosterhjem har:
1,6 gang større sjanse for å ha atferdsvansker.
2 ganger større sjanse for å ha mentale lidelser.
Fosterbarn som blir plassert hos slekta, har det bedre på flere områder.
Det viser en gjennomgang av 102 internasjonale studier som sammenligner fosterbarn som bor hos slektninger med de som bor hos ukjente.
– Jeg vil likevel påpeke at man må ta utgangspunkt i hvert enkelt barn, sier Amy Holtan ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Ikke alle har slekt som er egnet, og for noen barn kan et slektsfosterhjem føre til store konflikter.
Ser på barnas utvikling og helse
Holtan har analysert fosterbarnas utvikling, mentale helse, familiestabilitet og omsorgssituasjon.
Konklusjonen hennes er at det særlig er fosterbarnas psykiske helse og stabilitet – at de slipper å flytte fra fosterhjem til fosterhjem – som slår positivt ut når de får bo hos slekta si.
Barn i ordinære fosterhjem har nesten dobbelt så stor sjanse for omplassering som barn i slektsfosterhjem. Sjansen er større for at de må gjennom tre eller flere omplasseringer.
Amy Holtan har sett på hvordan fosterbarn har det i sine nye hjem.
(Foto: Elisabeth Øvreberg)
Holtan har også sett at barn i slektsfosterhjem har mindre atferdsproblemer, lavere sannsynlighet for mentale lidelser og større sannsynlighet for positiv emosjonell helse og velvære.
– Men det kan også være slik at barn som blir plassert i slekt, har bedre helse i utgangspunktet, sier hun.
Det finnes ikke mange norske studier som har sett på slektsfosterhjem, så forskergruppen hennes har tatt for seg 102 internasjonale studier. 89 av dem var fra USA. Kun én av studiene var fra Norge og én var fra Sverige.
– Vi må derfor ta et forbehold om resultatene kan overføres til norske forhold, sier Holtan.
Ikke bedre på skolen
Et av funnene hennes er spesielt overraskende: Barn som bor hos slektninger og dermed har et mer stabilt hjem, gjør det ikke bedre på skolen enn de andre fosterbarna.
– Det høres kanskje merkelig ut, men man har ikke vært så opptatt av at barna skal prestere på skolen. Det er et satsingsområde nå. Skole og utdanning er viktig, sier Holtan.
I 2014 var det 11 198 barn og unge i fosterhjem i Norge. Omtrent hver fjerde av disse bodde hos slekt.
Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hos besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre i slekta. Det skriver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på sine hjemmesider.
“Vi finner også fosterhjem i barnas nettverk. Dette er personer eller familier som barnet har hatt kontakt med og kjenner. Eksempler på dette kan være assistent i barnehage, fotballtrener, en nabo, speiderleder, tidligere besøkshjem eller støttekontakt,” skriver direktoratet.
“At barnet får bli i familien eller nettverket sitt er betryggende for alle, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene.”
