Trygge små fosterbarn

Små fosterbarn er like ofte trygge i forholdet til fosterforeldrene som andre barn er i forholdet til sine foreldre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De nye funnene viser at de små fosterbarna er helt gjennomsnittlige når det gjelder tilknytning. (Foto: Colin Eick, Scanpix)

– Dette er oppløftende funn for fosterbarna, sier Heidi Jacobsen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.

– Trygg tilknytning kan være viktig for hvordan barna klarer seg senere i livet.

Hun har tatt doktorgraden i psykologi ved Universitetet i Oslo om hvor godt barn på to og tre år knytter seg til omsorgspersoner i fosterhjem.

Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. Det er rundt 10 000 barn, ifølge Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Fosterbarn blir ofte omtalt som en gruppe med flere problemer enn andre barn. Men Jacobsens funn viser at de små barna er helt gjennomsnittlige når det gjelder tilknytning. De kan få det bra i fosterhjemmet.

Nesten 7 av 10 er trygge

Nærmere 70 prosent av fosterbarna viser en trygg tilknytning til en av omsorgspersonene. Det er en like høy andel som blant barna som ikke bor i fosterhjem.

– Jeg hadde ikke forventet at en så høy andel av fosterbarna skulle ha en trygg tilknytning, sier Jacobsen.

Utenlandske studier viser at tallet ligger mellom 60 og 70 prosent blant barn i alle typer familier.

Det er første gang forskere har undersøkt tilknytning hos små fosterbarn i Norge, ifølge Jacobsen.

Stoler på andre

Fagfolkene skiller mellom trygg og utrygg tilknytning. Barn med en trygg tilknytning ser verden som et trygt sted å være. Når barnet opplever noe vondt i møte med omverden, er det noen der som vil trøste og hjelpe, slik at det igjen kan gå ut og utforske den.

– De stoler på andre og seg selv. Trygg tilknytning er en viktig del av barns utvikling. De kan klare seg bedre i nære relasjoner, ha lettere for å inngå vennskap og takle stress, sier Jacobsen.

– Det har også betydning for selvtilliten, at man ser seg selv som en person som er verdt noe.

Utrygge barn er ikke like kompetente i møte med nye opplevelser og mennesker. De er mer forsiktige med å søke trøst om noe går galt, kanskje har de opplevd at det ikke nytter.

Jacobsen understreker at de likevel kan klare seg godt i livet.

Våger å leke

Jacobsen og kollegene observerte barna i en fremmed situasjon, et lekerom de aldri hadde vært i før. Forelderen gikk ut og barnet ble alene med en fremmed, forskerne så spesielt på hvordan barnet reagerte da omsorgspersonen kom inn igjen.

Et trygt barn uttrykker gjenkjennelse, og ofte glede, ved gjensynet. Hvis barnet gråter, vil den etter hvert avta når foreldrene kommer inn, og barnet vil gå tilbake til de nye lekene. Det utrygge barnet vil kanskje være utrøstelig, og ikke våge å fortape seg i leken igjen.

Barna ble undersøkt da de var to år, og igjen da de var tre. Flesteparten av dem som var trygge da de var to år var også trygge da de var tre.

Trygge foreldre

Med et utgangspunkt som ofte er vanskelig, med barn som har opplevd mye vondt og kan trekke seg unna selv om de trenger trøst: Kanskje fosterforeldre er mer ressurssterke og trygge foreldre enn gjennomsnittet? Det er en kontinuerlig diskusjon blant dem som forsker på fosterfamilier.

Jacobsen og kollegaene har ikke målt dette, men de intervjuet foreldrene om egen tilknytning. De fant at en svært høy andel av fosterforeldrene hadde en trygg tilknytningsstil. Det vil si at de kunne fortelle om sine egne erfaringer med tilknytning som barn på en åpen og avbalansert måte.

– Det er viktig at barnevernet vet at små barn knytter seg raskt til fosterforeldrene, sier forsker Heidi Jacobsen. (Foto: Privat)

– Det er mulig at foreldrene som stiller opp i en slik undersøkelse er de som er mest trygge på seg selv, sier Jacobsen.

Men studien viser at også de utrygge foreldrene i stor grad har trygge fosterbarn. Det er dermed ikke sikkert at det er noen sammenheng.

– Flytt barna tidlig

Studien omfatter 60 barn i fosterhjem og 42 barn som ikke bodde i fosterhjem. Det er for få barn til å kunne si noe om alle fosterbarn i Norge.

– Men det kan gi et bilde av forutsetningene for trygghet, sier Jacobsen.

Alle barna ble flyttet til fosterhjem før de var to år, i gjennomsnitt var de åtte måneder gamle.

– Hvis barna først må i fosterhjem, flytt dem tidlig, sier Jacobsen.

Det første leveåret blir sagt å være viktig for barns tilknytning. Men også tiden etter er viktig. Det at barna kommer til nye foreldre mens de er små, kan ha betydning for hvor trygg tilknytningen til fosterforeldrene blir, tror Jacobsen.

Hun har ikke undersøkt dette, fordi det er få barn i studien er det vanskelig å sammenligne de som ble flyttet som spedbarn og de som var nærmere to år.

Vanskelig å flytte ofte

Studien kan heller ikke si noe om det hadde betydning hvor lenge barna hadde bodd i fosterhjem. Men en studie fra USA som fulgte fosterbarn i ti måneder viste at barna knyttet seg til fosterforeldrene etter bare to måneder.

– Det er viktig at barnevernet vet at tilknytningen skjer raskt, sier Jacobsen.

Hun mener det er uheldig at mange fosterbarn må bytte hjem flere ganger.

En rapport på oppdrag fra Bufdir viser at støtten til fosterforeldre fra det offentlige varierer etter hvor de bor i landet. I en dokumentar fra NRK Brennpunkt kommer det fram at en del fosterforeldre sier opp jobben som fosterforeldre dersom de synes den blir for vanskelig.

– Studier viser at stabilitet i barnas liv er veldig viktig. Tilknytning handler om trygghet. Dette blir det motsatte: Barnet tenker at ingen vil ha det, sier Jacobsen.

– Men tilknytning måles ofte ikke for større barn, legger hun til.

Fosterbarna strever mer

Forskning.no skrev tidligere i år om en norsk studie som viste at 6-12 år gamle fosterbarn har ti ganger så ofte psykiske lidelser som andre barn.

Barna som Jacobsen studerte har også større problemer enn barna utenfor fosterhjem, både følelsesmessig, sosialt og intellektuelt.

Det største problemet var å klare å løse oppgaver, som for eksempel puslespill. Sosialt var fosterbarna noe mer utagerende, sinte og høylytte. I snitt hadde de også litt større problemer med å regulere følelser, for eksempel å roe seg ned når de ble urolige.

Dersom dette utvikler seg videre, kan det føre til atferdsproblemer eller psykiske lidelser. Men for gruppa samlet sett var det så langt ingen grunn til bekymring.

Likevel kan vanskene ha innvirkning på barnas helse senere i livet.

– Vi ønsker å følge opp barna for å se hvordan det går med dem når de blir eldre, sier Jacobsen.

– Vi vet at trygg tilknytning ikke er en garanti for at det går bra videre. Strever de fortsatt med problemløsing noen år senere? Hvordan går det med tilknytningen om de igjen må skifte familie? Det er ingen norske studier som har fulgt små fosterbarn over mange år.

Referanser:

Jacobsen, H., m.fl.: Attachment security in young foster children: continuity from 2 to 3 years of age. Attachment & Human Development, Vol. 16 nr. 1, 2014.

Jacobsen, H. m.fl.: Cognitive Development and Social-Emotional Functioning in Young Foster Children: A Follow-up Study from 2 to 3 Years of Age. Child Psychiatry & Human Development, Okt. 2013, Vol. 44, nr.5.

Powered by Labrador CMS