Tidspunktet for skolestart har stor betydning for hvordan elever lærer og presterer, mener amerikanske forsker. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)
Tidspunktet for skolestart har stor betydning for hvordan elever lærer og presterer, mener amerikanske forsker. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)

Bedre karakterer med senere skolestart

Amerikanske elever fikk bedre resultater da skolen startet 55 minutter senere om morgenen.

Published

For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50. Da så forskere sitt snitt til å studere hvilke effekter en slik endring ville ha.

– Studien viser en betydelig økning i søvnlengden til elevene, sier professor Horacio de la Iglesia ved University of Washington.

– Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside.

Unik mulighet

Forskerne kunne gjennomføre nøyaktig samme eksperiment hos elever som startet dagen klokka 7.50 det ene året. Og hos neste kull som startet 8.45 det neste året.

15–16-åringene ble utstyrt med en klokke som fulgte med på søvnmønsteret, de skrev søvndagbok og fylte ut en serie med spørreskjemaer.

Etter å ha tatt høyde for andre forhold som også kan spille inn, satt forskerne, eller elevene da, igjen med 34 minutter mer søvn på skoledager etter omleggingen.

– Ungdommens døgnrytme er ganske enkelt fundamentalt forskjellig fra døgnrytmen til voksne og barn, sier forsker Gideon Dunster, også han fra University of Washington.

– Å be en ungdom være våken og kvikk klokka 7.30 er som å be en voksen være våken og kvikk 5.30, sier de la Iglesia.

Bedre resultater

I studien peker forskerne også på flere gunstige effekter av senere skolestart. Mindre trøtthet hos elevene er kanskje ikke så overraskende, men de mener også at den viser at skoleprestasjonene ble bedre.

Karakterene gikk i gjennomsnitt opp nesten fem prosent.

På flere skoler ble elevene dessuten mer punktlige og fraværet gikk ned.

Forskerne tar forbehold om at elevene med tiden vil tilpasse seg den senere skolestarten ved å legge seg enda senere. 55 minutters utsettelse ga bare 34 minutter mer søvn, og de kan ikke utelukke at det siste tallet går ned når elevene blir vant til den nye skolestarten.

Studien har heller ingen kontrollgruppe som i tilfelle kunne luket bort noen mulige feilkilder.

Ikke eneste løsning

Søvnforsker Mari Hysing ved Universitetet i Bergen mener resultatet fra den amerikanske studien stemmer bra med annen forskning på feltet. Men hun understreker at senere skolestart ikke er en vidundermedisin for ungdommens eventuelle mangel på søvn.

– Puberteten er universell, og da er det vanlig å forskyve døgnrytmen litt, sier Hysing til forskning.no.

– Det at elevene begynner tidligere om morgenen på videregående skolen og gjerne har lengre reisevei, det virker imot biologien.

Samtidig er ikke puberteten en unnskyldning for å legge seg til alle mulige sene tidspunkter.

Styrer selv

– Til syvende og siste er det ungdommene som styrer sin egen døgnrytme og kan ta valg som sørger for at de får tilstrekkelig søvn, sier Hysing.

– Senere skolestart vil aldri være den eneste løsningen for å få god søvn.

Det er mange hensyn å ta i tillegg til akkurat dette tidspunktet. Blant annet til lærere og ansatte ved skolene og til ungdommenes familier der det er en fordel at alle har omtrent samme rytme på hverdagene.

Hysing mener likevel forskningen på ungdommers søvn viser at dette er noe som bør vurderes. Hennes generelle anbefaling er:

– Skolen bør ikke begynne altfor tidlig. Og det er viktig at den starter jevnt – ikke tidlig noen dager og sent andre dager, sier Hysing til forskning.no.