De er ofte menn. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole. Flere ruser seg. Men det er ikke psykiske problemer som kommer øverst når de blir spurt om årsaken til at de ikke er i jobb eller under utdanning. Det er problemer med relasjoner. (Foto: spixel / Shutterstock / NTB scanpix)
Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de?
Unge som verken er i arbeid eller i utdanning er et stort samfunnsproblem. Nå har forskere blitt nærmere kjent med dem og vet litt mer om hvorfor de er i denne situasjonen.
De er få, men ekstremt viktige. De er i sin beste alder og står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet.
Fenomenet er utbredt i hele Europa. Det har blitt anslått at rundt 14 prosent i alderen 15 til 29 år verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring.
Norge, som generelt har en høyre deltakelse i arbeidslivet enn andre land i Europa, har et mindre problem. Vi har rundt 7 prosent som er i denne situasjonen.
Men det blir stadig flere som får uføretrygd i ung alder her i landet.
– Trenden er oppsiktsvekkende
I aldersgruppen 18 til 29 år er antallet som har fått uføretrygd fordoblet fra 2008 til 2017. Selv om befolkningen i denne aldersgruppen også har vokst noe i denne perioden, er økningen urovekkende stor.
Dette har skjedd samtidig med at det blir færre i de eldre aldersgruppene som får uføretrygd.
– Denne trenden er oppsiktsvekkende og bekymringsfull. Hvis folk faller ut i så ung alder, så er det stor risiko for at de kan bli ekskludert fra arbeidslivet for alltid.
Det sier Vigdis Sveinsdottir, forsker ved NORCE, tidligere Uni Research Helse. Hun er hovedforskeren bak en helt fersk vitenskapelig artikkel. Her forsøker forskerne å komme til bunns i hvem disse ungdommene er og hvorfor de har kommet i denne uheldige situasjonen.
Har visst lite om dem
Forskerne vet en del om dem som allerede er unge uføre. Men de som er på vei ut i uføretrygd, har vi visst lite om, forteller Sveinsdottir.
Men det kan være vanskelig for forskerne å finne dem. Kriteriene forskerne har brukt i denne studien er at ungdommene har vært i kontakt med NAV, får stønader på grunn av nedsatt arbeidsevne og skal inn i skjermede tiltak.
Vigdis Sveinsdottir har funnet at svært mange av de som står i fare for å bli uføretrygdet har blitt mobbet. Mange har også opplevd vold. (Foto: Rune Rolvsjord, NORCE)
Men noen sitter hjemme og blir forsørget av foreldrene sine. Har de aldri søkt om penger fra NAV eller vært i et tiltak, blir de vanskelig å finne. Det kan derfor være flere enn vi tror som ikke er del i samfunnet gjennom utdanning og jobb og står i fare for å bli unge uføre.
Ensomhet og isolasjon
I studien har Sveinsdottir og hennes kolleger studert 96 personer. De fleste, nær 70 prosent, var menn.
Disse har mange av de samme kjennetegnene som ungdom som allerede er på uføretrygd. Mange har psykiske problemer. De har et høyt alkoholinntak. Flere tar også andre rusmidler. Mange har ikke begynt på eller fullført videregående skole.
Det forskerne finner som mest oppsiktsvekkende er hvor mange som oppgir at de har problemer med sosiale forhold.
– Når vi har spurt om hva som er årsaken til sykdom, er det de relasjonelle problemene som kommer øverst. Det dreier seg om isolasjon, ensomhet, mangel på omsorg og tap av vennskap, forteller forskeren.
Annonse
Mange har opplevd mobbing
Sveinsdottir trekker derimot frem noe annet som det mest oppsiktsvekkende funnet fra denne undersøkelsen. To tredeler av ungdommene, hele 63 av de 96 som er med i studien, sier at de har opplevd mobbing.
I tillegg oppgir nær 40 prosent at de har opplevd vold.
Mange har lese- og skrivevansker.
Hun mener at studien underbygger hvor viktig det forebyggende arbeidet mot mobbing og frafall er.
– Det er uten tvil viktig å rette mer oppmerksomhet mot relasjonelle problemer i tiltakene som skal nå denne gruppen, sier hun.
Har intervjuet dem det gjelder
Gro Hilde Ramsdal har denne høsten levert en doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø. I forskningen sin har hun kommet nært innpå ungdommer som står i fare for å bli varig ekskludert fra arbeidsmarkedet.
Gro Hilde Ramsdal har intervjuet ungdommer som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Hun har funnet noen fellestrekk ved dem. (Foto: Mathias Bruvoll)
Hun har intervjuet 17 ungdommer som ikke hadde klart å fullføre videregående skole. Ingen av dem har vært i fast arbeid eller utdanning to til fem år etter at de sluttet.
Ramsdal gikk åpent ut i den første studien og spurte 10 frafallselever i alderen 18-25 år hva de mente om det som hadde hendt dem og hvordan de forstod sin nåværende livssituasjon.
Forskeren sammenliknet i den andre studien 7 nye frafallselever med 7 høyskolestudenter. Sistnevnte har alle hatt trøbbel med å komme seg gjennom videregående, men likevel klart det.
Tar det fulle ansvaret selv
Annonse
Ramsdal var interessert i å få høre hva de selv tenker om sin situasjon, om skole og arbeid.
Og hun var nysgjerrig på hva som skiller dem som klarer seg fra dem som ikke gjør det.
Når hun spør frafallselevene om hva de selv tror er årsaken til at de droppet ut av skolen svarer de ofte at de har problemer med teori. De har ikke kommet seg på skolen. De mener i ettertid at de kunne tatt seg mer sammen.
– De tar det hele og fulle ansvaret selv. Men det interessante er at når jeg analyserer intervjuene finner jeg noe annet. Under intervjuene kommer ungdommene hele tiden tilbake til det som handler om familien og deres relasjoner til andre, forteller forskeren.
Fravær av stabile voksne
Hun finner et fellestrekk ved gruppen som har falt fra videregående: De har alle et fravær av stabile voksne over tid.
Mange har opplevd at far har dratt og blitt mer eller mindre borte fra livene deres. Noen har flyttet mye mellom foreldrene og ikke funnet seg til rette noe sted. Noen har opplevd rus i familien.
Men fraværet av voksne gjelder ikke bare på hjemmebane. Også på skolen går de under radaren. Der har de sittet i år etter år bakerst i klasserommet og slitt med lesing og skriving. Mange har blitt mobbet.
– Mobbing er et stadig forekommende problem i denne gruppa. Fortellingene deres beskriver at de har vært er alene om problemene sine fordi de voksne i liten grad har vært til hjelp. I den grad det har blitt tatt tak i problemene, har de bare blitt større når mobberen oppdager at de har sladret.
Ingen har hatt støtte fra lærer
Ingen av elevene som har falt fra i videregående forteller om lærere som har tatt deres parti. Det gjør derimot høyskolestudentene som har klart seg. De forteller om lærere som har hjulpet dem med både fag og motivasjon.
– Det ser for meg ut til at noen elever ikke klarer å knytte kontakter med lærere. Derfor får de ikke får den støtten de trenger. Hva det er som gjør at lærerne ikke ser dem? undrer Ramsdal.
Annonse
Hun ser også at foreldrene til de elevene som har klart seg mot alle odds har hatt nettverk med noen ressurser. Det har ikke frafallselevene hatt. Når hun spør frafallseleven om hvem som var der for dem, svarer flere «bare ho mamma».
Men mamma har ikke alene klart å løse de omfattende problemene deres.
Forebygge er bedre enn å reparere
Veldig mange av problemene deres har fått utvikle seg over lang tid og blitt til større psykiske problemer. I videregående skole blir ofte behandlingsapparatet koblet inn for å fikse dem, mener forskeren.
– Jeg tror vi skal begynne langt tidligere. Når barn ikke får venner i barnehagen, for eksempel, må man jobbe med det der og da og ikke vente. Vi vet jo at det blir et problem senere i livet, sier hun.
Det lille som er av forskning som knytter tiden før skolestart til frafall fra videregående skole, er tydelig. Studiene viser at frafall kan forutses veldig tidlig i livet.
Det betyr at det må tas tak i problemene allerede i barnehagen, mener Ramsdal. Og ikke la barn sitte bakerst i klasserommet og slite alene med sine ting.
