Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Når elevene ikke læres opp i å lese akademiske tekster, mister de muligheten til å utvikle de språk- og leseferdighetene de trenger.
Når elevene ikke læres opp i å lese akademiske tekster, mister de muligheten til å utvikle de språk- og leseferdighetene de trenger.

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Hvordan kan elevene få støtte til å utvikle akademisk språk?

Allerede på barneskolen møter elever fagtekster med et akademisk språk som vi ikke bruker til hverdags.

For mange av dem blir dette språket rett og slett for vanskelig. De stagnerer i den faglige utviklingen allerede på barneskolen på grunn av at de ikke forstår innholdet i det de leser.

Dette er utfordrende for lærerne, som ofte opplever å stå i et dilemma. Det viser en fersk doktoravhandling fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

– På den ene siden skal lærerne undervise i komplekse fagtekster. Samtidig opplever de at mange elever i klasserommet ikke kjenner til det akademiske språket, sier Hege Rangnes.

Lærerne hun møtte, etterlyste mer kunnskap om hvordan de best kan støtte elevene som strever med å forstå tekstene, både i undervisningen generelt og i leseopplæringen spesielt.

– Mange elever kjenner ikke til det akademiske språket, sier Hege Rangnes.
– Mange elever kjenner ikke til det akademiske språket, sier Hege Rangnes.

Gjelder særlig flerspråklige elever

I studien har Rangnes intervjuet og observert undervisningen til 15 lærere som alle jobber på mellomtrinnet, 5.–7. trinn.

Undervisning av flerspråklige elever har vært et fokus i forskningen hennes. Det er en veldig mangfoldig gruppe, som Rangnes har avgrenset til å gjelde elever som har norsk som andrespråk.

Mange flerspråklige elever klarer seg godt i norsk skole. Men som gruppe skårer de flerspråklige elevene dårligere på både norske og internasjonale leseprøver enn de enspråklige.

Forenkler kanskje for mye

Samtidig er det også mange elever med norsk som morsmål som strever med å forstå fagtekster på skolen.

– Lærerne jeg snakket med er samvittighetsfulle og engasjerte. Ikke uventet fortalte de om en hverdag i klasserommet som er kompleks. De hadde mange interessante refleksjoner rundt undervisning av flerspråklige elever generelt, og de stilte interessante spørsmål om sin egen undervisning, forteller Rangnes.

Blant annet var de opptatt av om de kanskje forenklet for mye.

Akademisk språk er mer enn bare ord og begreper

Tittelen på avhandlingen er et sitat fra en av lærerne Rangnes intervjuet. Det avslører noe av utfordringen lærerne står i: «Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet

– Nettopp det å forklare og snakke om nye og vanskelige ord og begreper i teksten er noe av det lærerne sa at de brukte mye tid på i klasserommet. Mange leste ofte gjennom tekster høyt i klassen og stoppet underveis for å forklare vanskelige ord. Flere av lærerne forklarte at de ofte forenklet undervisningen slik at alle elevene skulle forstå tekster og tema, forteller Rangnes.

I intervjuene kom lærerne inn på at de fornemmer at å undervise i akademisk språk handler om noe mer enn å samtale om ordene som dukker opp i tekstene elevene leser.

Også vanskelige setninger

Lærernes fornemmelser er helt i tråd med forskning, forklarer Rangnes.

– Det er flere trekk enn bare abstrakte ord som kjennetegner akademisk tekst. Blant annet er akademiske tekster preget av mer komplekse setninger, med flere innskutte leddsetninger. Leseren må også kunne knytte sammen informasjon fra flere steder i teksten for å forstå den.

Det kan bli problematisk for elevene når det bare er temaet for teksten som blir i fokus og språket blir forenklet. Samtidig er det forståelig at lærerne underviser på denne måten, mener Rangnes.

– Jeg kjenner meg igjen fra da jeg selv jobbet som lærer. De fleste lærere har stor omsorg for elevene sine og vil at de skal oppleve mestring. Det fører kanskje til at man unngår vanskelige tekster, sier forskeren.

Får ikke utviklet ferdigheter

Hun forteller at problemet er at når elevene ikke læres opp i å lese slike tekster, mister de muligheten til å utvikle de språkferdighetene og leseferdighetene de trenger.

– Det kan også føre til at lærerne ikke oppdager at elevene har behov for å utvikle det akademiske språket. Det blir lett glemt at elevene må ta i bruk det akademiske språket for å utvikle det, sier Rangnes.

Lærerne hun møtte var veldig opptatt av å gi elevene best mulig undervisning. Det er gode grunner til at de stort sett vektlegger å samtale om ord og begrep.

– Lærerne forholder seg til signaler og føringer fra forskning og det de har lært i utdanningen, der nettopp vokabular har blitt lagt mye vekt på i undervisning særlig av flerspråklige elever, sier hun.

Lærerutdanningene må mer på banen

De siste årene har skoleforskere blitt mer oppmerksomme på at vi må ha mer kunnskap om hvordan lærerne selv forstår undervisning i akademisk språk og lesing for flerspråklige elever.

Hege Rangnes påpeker at fornemmelsen lærerne hun intervjuet hadde, er i tråd med forskning. Å undervise i akademisk språk handler om noe mer enn ord og begrep. Kunnskap om dette bør få større plass i lærerutdanningene.

Hun mener også det er avgjørende å ha med lærerne inn i denne diskusjonen.

– Det er viktig å få informasjon fra de som kjenner hvor skoen trykker. Slik kan lærerne gi innspill til lærerutdanningene om hva de trenger mer kunnskap om, sier hun.

Referanse:

Hege Rangnes: «Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet»: En studie av læreres forståelse av undervisning som støtter utvikling av akademisk språk i språkheterogene klasserom på 5.-7. trinn. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger, 2021.

Powered by Labrador CMS