Norge er en velferdsstat med mindre lønnsforskjeller enn land vi
ofte sammenligner oss med. Vi har et stort sosialt sikkerhetsnett og
universelle velferdsgoder.
Barnehagen er sterkt subsidiert og de fleste går på
offentlige skoler det er stort fokus på å løfte de svakeste elevene.
Likevel viser en ny studie at vi har et problem. Forskjellen i skoleprestasjoner
mellom barn fra fattige og rike familier er stor og har økt over tid.
– Forskjellene er allerede store tidlig og vokser gjennom skoleløpet,
sier forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Educational Researcher.
Familiebakgrunn stadig mer avgjørende
Sandsør forsker på utdanningsulikhet ved Institutt for
spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). I forskningen bruker hun anonymiserte såkalte registerdata fra
Statistisk sentralbyrå. De inkluderer hele Norges befolkning.
I den nye studien har Sandsør og kolleger sett på elevers prestasjoner i
lesing og matematikk fra nasjonale prøver på 5. og
8. trinn. I tillegg har de sett på karakterer fra 10. trinn.
Dataene er koblet til informasjon om foreldrenes bakgrunn.
Forskning viser at forskjellen i skoleprestasjoner mellom rike og fattige barn øker.(Foto: Shane Colvin / UiO)
– Vi undersøker forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra
familier med de ti prosent laveste og ti prosent høyeste inntektene. Dette
kalles prestasjonsgapet, og de forteller oss mye om ulikhet i skolen, sier hun.
Forskerne så på hvordan prestasjonsgapet endret seg gjennom
skoleløpet og om det var en endring over tid.
Hva er registerdata?
Registerdata er data som baserer seg på opplysninger
om den norske befolkningen i ulike registre. Forskere kan søke om å benytte
anonymiserte koblede data til forskning. Eksempler på registre som brukes til forskning er Folkeregisteret, Nasjonal
utdanningsdatabase og inntekt og formuesstatistikk for husholdninger.
Økende forskjeller
Det er særlig to mønster forskerne mener det er verdt å legge merke til.
Det
første er at prestasjonsgapet øker fra 5. til 8. trinn, og enda mer til 10. trinn.
– Det andre er
at forskjellene ser ut til å øke over tid for alle trinn, forklarer Sandsør.
Innen barna går ut av ungdomsskolen, tilsvarer forskjellen i
skoleprestasjoner mellom barn fra rike og fattige familier omtrent to og et
halvt års skolegang.
Forskjellene øker i perioden 2007 til 2018 tilsvarende tre til fire måneder med skolegang. Økningen kan ikke forklares av innvandring.
– Vi finner at forskjellene blir større fordi barn fra fattige
familier presterer dårligere over tid. Dette er svært bekymringsfullt,
understreker Sandsør.
Annonse
Hun mener at disse resultatene tyder på at mange barn ikke får
oppfylt sitt potensial for læring. Det har negative konsekvenser for videre deltakelse
i arbeids- og samfunnsliv.
– Skolen klarer med andre ord ikke å utjevne forskjellene mellom
barn fra rike og fattige familier. Og problemet har blitt større over tid, sier
hun.
Hvordan gjøre noe med
problemet?
Regjeringen har nylig satt ned to ekspertgrupper for å finne måter
å gi barn likere muligheter på.
Den ene gruppen skal foreslå tiltak som gir barn som
vokser opp i fattigdom bedre levekår og forebygge at fattigdom går i arv.
Den andre gruppen skal se på hvordan
barnehager, skoler og skolefritidsordninger kan bidra mer til å jevne ut
sosiale forskjeller. Sandsør selv er medlem av denne gruppen.
Forskningssenteret CREATE på UiO skal også
se på hvordan vi kan redusere ulikheter i utdanning.
– Jobb nummer én blir å analysere gode data slik at vi
forhåpentlig får et tydeligere bilde av ulikhet i utdanningssystemet og hva som
driver ulikhet. Det neste steget er å finne ut hvilke tiltak som kan gjøre noe
med problemet, sier Sandsør.
