Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
VIDEO: For elever som er redde for å heve stemmen, redde for å snakke og redde for å bli lagt merke til, er det strevsomt å være en del av et fellesskap som stiller slike krav.
Stille og innadvendte elever trenger ekstra støtte fra læreren
Forskning viser lærernes beste strategier for å støtte de stilleste i klassen. Også de mest beskjedne kan klare å mestre skolehverdagen både faglig og sosialt.
Trygghet. Det er et stikkord som lærerne nevner i arbeidet med de stilleste elevene.
I et hvert klasserom møter elevene krav om aktiv deltakelse og muntlig aktivitet. Barna skal kunne presentere og snakke foran medelever og lærere, allerede fra første klasse og gjennom hele skolegangen.
Men, for elevene som er redde for å heve stemmen, redde for å snakke og redde for å bli lagt merke til, er det strevsomt å være en del av et fellesskap som stiller slike krav.
Mange lærere ønsker inderlig å hjelpe og støtte elever som viser slik atferd. Men hvordan gjør de det?
Lite norsk forskning på de stille
To forskere visste at det er forsket lite på de usynlige i klasserommet - de stille elevene.
– Formålet med prosjektet er å dokumentere gunstige strategier som lærere bruker, sier førsteamanuensis Geir Nyborg.(Foto: Colvin / UiO)
– Formålet med prosjektet er å dokumentere gunstige strategier som lærere bruker når de møter elever som strever med stille og innadvendt atferd.
– Det vil si elever som viser tilbaketrukkethet, innesluttethet eller sjenanse på en måte som kan hindre deres sosiale og skolefaglige læring og utvikling, forklarer Nyborg, som leder prosjektet.
Ekstra innsats fra lærerne
Liv Heidi Mjelve bekrefter at barn med stille, innadvendt atferd ofte opplever skolen som utfordrende.
I klasserommet stilles det krav om muntlig aktivitet, om å lese høyt for klassen, delta i gruppearbeid og holde presentasjoner.
Sosialt samspill med medelever er også vanskelig for denne gruppen.
– Forskning viser at flere barn med innadvendt atferd også har lavere skoleprestasjoner enn andre. Det kreves dermed ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at disse barna skal mestre skolehverdagen, sier hun.
– Det kreves ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at de stille barna skal mestre skolehverdagen, sier førsteamanuensis Liv Heidi Mjelve.(Foto: Colvin / UiO)
Nyborg og Mjelve intervjuet erfarne lærere på barnetrinnet for å få innsikt i hvilke strategier de bruker for å hjelpe de stille elevene med å mestre skolehverdagen bedre.
Intervjuet elever og lærere
De observerte lærere mens de underviste i klasser der en eller flere elever hadde stille, innadvendt atferd. I åtte klasserom tok de feltnotater og korte videoopptak
En uke senere ble lærerne intervjuet igjen, og nå ville forskerne vite hvorfor de valgte visse strategier og hvordan disse virket på elevene.
Annonse
Også elevene ble intervjuet om sine vansker, om lærerens strategier og om tanker og erfaringer knyttet til dette.
I tillegg gjennomførte forskerne tre fokusgruppeintervjuer med elleve erfarne lærere om deres arbeid med denne målgruppen.
Forskningen til Nyborg og Mjelve viser hvilke tilnærminger lærere benytter og kan benytte for å hjelpe de stille elevene til blant annet å bli mer muntlig aktive.
– Lærerne var spesielt opptatt av strategier for å skape trygghet slik at eleven tør å snakke, tør å svare på spørsmål, og tør å holde presentasjoner. De hadde imponerende mange gode og kreative tilnærminger for å skape trygghet og redusere engstelse hos disse elevene, sier Geir Nyborg.
Forskernes eksempler på gode strategier for å fremme muntlig aktivitet
1. «Spørsmål og svar» i klassen
Vær oppmerksom på i hvilken grad og hvordan eleven tåler å svare på spørsmål.
Lag avtaler om ikke-verbale tegn der eleven kan gi uttrykk for om han/hun er klar for å svare eller ikke.
Gi diskre tilbakemelding på elevens svar som ikke fremhever eleven mer enn eleven selv ønsker.
Klassen «svarer i kor» på spørsmål fra lærer.
2. Holde presentasjoner
Tilpasse kravene gradvis til elevens komfortsone.
Presentere sammen med andre.
Gi anledning til å presentere korte og ferdig formulerte utsagn.
Begrense antall tilhørere.
Gjør klasseromsmiljøet trygt, for eksempel øve på «Hva vil det si å være en god lytter», og si til elevene: «Gi kun positiv feedback til de som presenterer».
Øve seg på å presentere i mindre grupper.
3. Læringspartnere og grupper
Tildele roller i gruppediskusjoner basert på barnets styrker.
Sett sammen grupper og læringspar der eleven føler seg trygg.
4. Elevsamtaler
Vektlegg både formelle og uformelle elevsamtaler.
Tenk over ikke-verbal kommunikasjon der hensikten er å skape trygghet.
Dele egne erfaringer der det er relevant.
Snakke om elevens psykososiale fungering og utfordringer på en støttende måte.
5. I tillegg til å skape trygghet, huske på å også utfordre eleven skolefaglig.
Geir Nyborg er prosjektleder og har med seg forskerne Heidi Mjelve og Gunnar Bjørnebekk. Alle er forskere fra Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Forskernes eksempler på gode strategier for å fremme muntlig aktivitet
1. «Spørsmål og svar» i klassen
Vær oppmerksom på i hvilken grad, og hvordan eleven tåler å svare på spørsmål
Lag avtaler om non-verbale tegn der eleven kan gi uttrykk for om han/hun er klar for å svare eller ikke
Gi diskre tilbakemelding på elevens svar som ikke fremhever eleven mer enn eleven selv ønsker
Klassen «svarer i kor» på spørsmål fra lærer
2. Holde presentasjoner
Tilpasse kravene gradvis til elevens komfortsone
Presentere sammen med andre
Gi anledning til å presentere korte og ferdig formulerte utsagn
Begrense antall tilhørere
Gjør klasseromsmiljøet trygt, for eksempel øve på «Hva vil det si å være en god lytter»; og si til elevene: «Gi kun positiv feedback til de som presenterer»
Øve seg på å presentere i mindre grupper
3. Læringspartnere og grupper
Tildele roller i gruppediskusjoner (basert på barnets styrker)
Sett sammen grupper og læringspar der eleven føler seg trygg
4. Elevsamtaler
Vektlegg både formelle og uformelle elevsamtaler
Tenk over non-verbal kommunikasjon der hensikten er å skape trygghet
Dele egne erfaringer der det er relevant
Snakke om elevens psykososiale fungering og utfordringer på en støttende måte
5. I tillegg til å skape trygghet, huske på å også utfordre eleven skolefaglig.
