Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nasjonale prøver er obligatoriske prøver som gir informasjon om elevers ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
Nasjonale prøver er obligatoriske prøver som gir informasjon om elevers ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

Hva måler de nasjonale prøvene?

PODCAST: Da nasjonale prøver ble innført, var det for å både støtte lærerens arbeid i klasserommet og for å gi informasjon til skoleledelsen. Nå har regjeringen sagt at de vil endre prøvene.

Nasjonale prøver er obligatoriske prøver som gir informasjon om ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

De blir gjennomført elektronisk om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn.

Prøvene er politisk bestemt og har to formål. Det første er å gi styringsinformasjon til skoler og skolemyndigheter, som bruker resultatene til å utvikle kvaliteten på opplæringen.

Det andre formålet er å gi nyttig informasjon som lærerne kan støtte seg på i undervisningen og i vurderingen underveis av enkeltelever.

– Dagens prøvesystem har sine svakheter og viser bare nivået til elevene der og da. Vi vil endre prøvesystemet slik at det også viser progresjonen i faget, forklarer Rolf Vegar Olsen, professor ved Senter for pedagogiske målinger (CEMO) på Universitetet i Oslo.

Den nye læreplanen legger stor vekt på elevenes utvikling over tid, mens de nasjonale prøvene i regning og lesing for femte og åttende trinn kun viser elevenes ferdigheter der og da. Hvordan kan man da måle progresjon i fagene?

– Det er viktig at lærerne får resultater fra prøver som de kan bruke i undervisningen sin og som skoleledere kan forholde seg til.

Koblet sammen prøver for å se progresjonen

– Vi har ny teknologi og ny kunnskap som gjør at vi får nye muligheter til å se på hvordan et prøvesystem kan se ut. Jeg håper vi kan utvikle et prøvesystem som kan gi lærerne god informasjon, sier stipendiat Henrik Galligani Ræder ved CEMO.

Han har koblet sammen de nasjonale prøvene i regning for 5. og 8. trinn ved å få med flere tusen fra 6. og 7. trinn, for å se på utviklingen av regneferdigheter.

Ræder forteller at hvis man kan bruke de nasjonale prøvene til å se på utviklingen av elevprestasjonene over tid, kan både forskere og lærere få et bedre bilde av tingenes tilstand.

Professor Vegar Olsen og stipendiat Henrik Galligani Ræder snakker om Nasjonale prøver i podcasten Læring.
Professor Vegar Olsen og stipendiat Henrik Galligani Ræder snakker om Nasjonale prøver i podcasten Læring.

Forslag til endring av nasjonale prøver

Etter et innspill fra Utdanningsdirektoratet har det blitt besluttet at et nytt prøvesystem skal være på plass skoleåret 2024–2025 med to typer prøver hvor hvert av formålene skal rendyrkes mer.

Den ene typen er skoleprøver. Her skal styring fra skolenivå og oppover rendyrkes.

Den andre prøvetypen er progresjonsprøver. Disse erstatter de andre prøvene vi har i dag. De skal også ivareta lærerens behov. Disse prøvene skal i større grad kunne brukes for å følge elevenes utvikling opp gjennom skoleløpet.

Hør Olsen og Galligani Ræder i samtale om hva nasjonale prøver måler og hva de ikke måler i podkasten Læring under:

Programleder er Elise Koppang Frøjd, produsent er Shane Colvin, mens Elise Koppang Frøjd, Magnus Heie og Gunnhild Nedberg Grønlid har stått for research.

Powered by Labrador CMS