Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Læreren må koble seg på elevens erfaringsverden og prøve å se situasjonen fra elevens perspektiv, mener forsker.
Læreren må koble seg på elevens erfaringsverden og prøve å se situasjonen fra elevens perspektiv, mener forsker.

En del elever blir sjelden lyttet til i skolen

Det er gjerne de som strever med å lære, er utagerende eller de som er veldig sjenerte. Lærere har et særlig ansvar for å lytte til akkurat disse elevene, sier forsker.

Livskvalitet er et begrep som de fleste av oss har hørt om. Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider at «livskvalitet handler både om materielle levekår og hvordan livet oppleves».

Det har altså både objektive mål, som hvilken inntekt vi har og subjektive mål, som hvordan vi har det.

Men har du hørt om skolelivskvalitet?

Reidun Tangen, professor emerita ved Institutt for spesialpedagogikk, på Universitetet i Oslo (UiO) mener begrepet kan si noe om hvor viktig skolelivet er for barn og unge.

Skolen er en vesentlig del av barn og unges liv og har en avgjørende betydning for deres livsglede, utvikling og læring. Det å ha et godt skoleliv har stor betydning for livet som helhet, forklarer hun.

Tangen ser på skolelivskvalitet i lys av kvalitet i opplæringen. Skolelivskvalitet handler om hvordan elevene opplever livet i skolen. Det handler om positive og negative erfaringer, faglig, sosialt og personlig.

Og det handler om hvilke forventninger til framtida som skolen skaper hos elevene.

Skolelivskvalitet er kvalitet i opplæringen sett fra elevenes ståsted. Skolen har faktisk som oppgave å gi mening, skape tilhørighet og tillit til egne krefter, sier Tangen.

Reidun Tangen presenterer seks råd til lærere for å løfte elevenes stemmer i skolen.
Reidun Tangen presenterer seks råd til lærere for å løfte elevenes stemmer i skolen.

Fire områder av betydning

Tangen har utviklet en modell for skolelivskvalitet som hun kaller KART-modellen. Den er basert på studier av elevers erfaringer, opplevelser og vurderinger av skolegangen.

Ifølge modellen er det særlig fire områder eller dimensjoner som betyr mye for skolelivskvaliteten.

Kontrolldimensjonen: God skolelivskvalitet handler om å oppleve mestring og mulighet til å påvirke skolegangen.

Arbeidsdimensjonen: At skolearbeidet gir mening og oppleves relevant. Arbeidet kan oppleves som verdifullt selv om det av og til er både kjedelig og slitsomt.

Relasjonsdimensjonen: Relasjonen til læreren er overmåte viktig i og for elevens motivasjon, innsats og læring.

Tidsdimensjonen: Skolelivet leves her og nå, mens formålet med skolegangen er rettet mot framtida.

Jeg tror skolen ville bli bedre om den tok konsekvensen av at skolelivet har sin egenverdi og er en helt vesentlig del av barns og unges liv og ikke først og fremst en forberedelse til voksenlivet, sier Tangen.

Lærere må lytte mer til eleven

En del av datamaterialet i Tangens forskning består av elevers og læreres skriftlige svar på åpne spørsmål omkring erfaringer med og perspektiver på elev-lærer-dialogen.

En undersøkelse omfattet 270 elever i 12 klasser i fem videregående skoler, samt elevenes kontaktlærere.

Resultater viser at elevenes erfaringer med elevsamtalen i høy grad er farget av deres forhold til læreren.

Samtalen bidrar i mange tilfelle til å bygge eller styrke en god relasjon, men den kan i noen tilfelle også bekrefte en dårlig relasjon. Et stort flertall av elevene beskriver positive erfaringer med samtalen.

– Et tema som går igjen, handler om lærere som lytter og som viser interesse for hvordan eleven har det. Selv om de fleste beskriver positive erfaringer, har mer enn halvparten også ønsker om endringer, forklarer Tangen.

Mer konkrete tilbakemeldinger på eget arbeid og veiledning om hvordan de kan forbedre sine faglige resultater, går igjen her.

– Et annet behov elevene gir uttrykk for, er å få anledning til å snakke om undervisningen og legge fram ønsker om endringer her. Det handler om forholdet mellom undervisning og egen læring. Dette synes sjelden å være et tema i samtalene, sier Tangen.

Opplevelsen av å bli lyttet til er viktig for videre utvikling

Tangen presiserer at opplevelsen av å bli lyttet til, at det du sier betyr noe, gir mestringsfølelse. Du får til noe.

Det er ikke uten grunn at en lenge har snakket om hvor viktig det er med aktiv elevdeltakelse og medvirkning.

Men det hjelper jo ikke å bare snakke om det. Skolen må legge til rette for at elevenes erfaringer og tanker får komme fram og blir tatt på alvor, understreker Tangen.

Elevene trenger også å trene på å bruke sin egen stemme og fortelle hvordan skolelivet er for dem. Og det krever selvsagt at læreren må lytte og at elevene selv kan stille flere spørsmål. Det gjelder både i undervisningen, i elevsamtaler og ellers i skolehverdagen.

Oppskriften på gode elevsamtaler har elevene selv: Læreren må bry seg om eleven. Å ha en god relasjon til læreren sin er viktig for elevene. Noen elever opplever at det er flaut å sitte på tomannshånd med læreren. Det gjelder å skape en dialogbasert elevsamtale.

For at eleven skal kunne stille de gode spørsmålene til læreren, trenger de tilbakemeldinger fra læreren som åpner for dialog. Det betyr at læreren må koble seg på elevens erfaringsverden og prøve å se situasjonen fra elevens perspektiv.

Lærer og elev kan være mer åpne for hverandre. Det er vanlig å bruke skjemaer for gjennomføring av elevsamtaler. Det skal sikre en felles praksis ved skolen. Men en del elever opplever at samtalene blir skjematiske og repeterende. Slike skjemaer må brukes med skjønn og åpenhet for elevenes situasjon, mener Tangen.

Elevsamtalen er viktig for å fremme elevenes læring

Målet er å dreie fokus bort fra ensidig vekt på prestasjonene til elevene og over til såkalte fremovermeldinger, altså vurdering for framtidig læring.

Det har vært satset mye i skolen på det som heter vurdering for læring de siste årene. Dette krever at lærere gir konstruktive tilbakemeldinger til elevene, tilbakemeldinger som også tar inn elevens perspektiv.

Elever påpeker at lærere gir tilbakemeldinger som fremmer læring, mens andre lærere gir intetsigende kommentarer, sier Tangen.

Tangens seks råd til lærere for å løfte elevenes stemmer i skolen:

  1. Vær nysgjerrig på hvordan elevene tenker og hvordan de oppfatter ulike situasjoner, oppgaver og arbeidsmåter.
  2. Det er særlig viktig å være åpent lyttende til elever som strever faglig, sosialt eller på annen måte, og elever som kjeder seg og er lite motiverte.
  3. Husk at elevens opplevelser og erfaringer ikke skal vurderes. De er verken gale eller riktige, de er virkelighet. Disse gir læreren kunnskap om elevene som er viktig i undervisning, i vurdering for læring og ikke minst for å bygge en god relasjon.
  4. Snakk med elevene om hva som kan hjelpe dem til lære og hva som gjør at de får (større) arbeidslyst og glede. De har ofte gode refleksjoner og ideer.
  5. Gi tilbakemeldinger til elevene om hvordan deres erfaringer, ideer og forslag, om mulig, vil få innvirkning framover. Tilbakemelding er særlig viktig dersom elevenes forslag ikke kan følges opp. De godtar som regel en forståelig begrunnelse.
  6. Stå opp for en skole som holder skolens brede formål høyt, en skole som verdsetter mangfold og fremmer likeverd og fellesskap.

Referanser:

Reidun Tangen: Elevenes stemmer i skolen. Elevkunnskap og skolelivskvalitet. Cappelen Damm Akademisk, 2022. (Sammendrag)

Ragnhild Bang Nes: Fakta om livskvalitet og trivsel. Folkehelseinstituttet, 2019.

Powered by Labrador CMS