– Det er ikke barna med særlige behov som er problemet her. Det er de voksne og de system og tiltak vi bygger opp omkring barna for å gi dem den hjelpen de har krav på, sier Heidi Omdal ved Universitetet i Agder. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)

Barn med særlige behov får ikke hjelpen de har krav på

Det er for lite samarbeid om barn med spesielle behov i barnehager og skoler, og det blir tilfeldig hva slags tiltak som settes inn for å ta vare på barnas rettigheter. Det kommer fram i en ny fagbok om emnet.

– Ofte ser vi at det er for liten kontakt mellom de som jobber med barna i barnehage og skole og eksterne veiledningsparter om hvilke tiltak som bør settes inn for den enkelte. Dette fører gjerne til et tilfeldig og lite helhetlig tilbud til barnet.

Det sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA). Sammen med professor emeritus Ragnar Thygesen ved UiA har hun vært redaktør for artikkelsamlingen Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole.

Hun understreker at dyktige barnehagelærere og skolelærere ofte gjør en god innsats for de barna det her er snakk om.

– Problemet er at innsatsen er avhengig av enkeltpersoner med særlig kompetanse og interesse for å gjøre noe ekstra for disse barna. Dessuten ser vi at innsatsen som legges ned på enkeltskoler ikke nødvendigvis blir tatt vare på eller formidlet til andre skoler, sier Omdal.

Barnas rettigheter er lovbestemt

Alle barn har rett på omsorg og opplæring tilpasset den enkeltes behov i skole og barnehage. Det slår FNs barnekonvensjon, barnehageloven fra 2005 og opplæringsloven fra 1998 fast.

– Det er ikke barna med særlige behov som er problemet her. Det er de voksne og de system og tiltak vi bygger opp omkring barna for å gi dem den hjelpen de har krav på, sier forskeren.

Hjelp til barn som velger å være tause

I den nye boka presenterer forskeren selv en modell for hvordan barn som velger å være tause kan få mer oppfølging. Disse barna har det fagfolk kaller selektiv mutisme, som innebærer at de unngår å snakke med voksne eller barn i barnehagen eller skolen.

– Mitt poeng er å presentere en modell for barn med såkalt selektiv mutisme som sikrer at vi bygger opp et fagmiljø og et system som alle barnehager og skoler kan benytte. Målet er å få en guide eller felles mal for hvordan barnehage og skole skal handle i møte med barn med denne lidelsen, sier Omdal.

Førsteamanuensis Heidi Omdal på Institutt for pedagogikk ved UiA er ute med ny bok. Hun etterlyser kompetanseoppbygging og felles systemer for hvordan barn med særlig behov skal få hjelp i barnehage og skole.

Flere forsker på barna som unngår å snakke

Selv om forskeren mener disse barna trenger bedre oppfølging, ser hun lyst på at det stadig kommer mer kunnskap om lidelsen.

– Jeg er positiv på vegne av utviklingen av fagmiljøet rundt selektiv mutisme. I Bergen vokser det nå fram et skarpt miljø rundt dette, og fagpersoner ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) Øyane har åpenbart ambisjoner om å utvikle seg til et forsknings- og utviklingssenter innen dette fagfeltet i Norge, sier Omdal.

Etterlyser bedre samarbeid mellom barn, foreldre, barnehage, skole og hjelpeapparat

Omdal trekker også frem disse eksemplene på når samarbeid og kommunikasjon om barnets behov er spesielt viktig:

  • Barn og unge med atferdsvansker
  • Barn med mye fravær eller som slutter på skolen
  • Overganger i barn og unges liv, som fra å være hjemme til å begynne i barnehagen, fra barnehage til skole og fra ungdomsskole til videregående ‒ og fra videregående til arbeidslivet eller høyere utdanning.
  • Barn og unge med minoritetsbakgrunn
Den nye boka inneholder 12 artikler, flere av dem signert forskere fra UiA.

– Innen flere av disse områdene ser vi at kommunikasjon og samhandling mellom barnet eller den unge selv, foreldre, skole, barnehage og hjelpeapparatet kan bedres. Et mer systematisert samarbeid vil hjelpe barn med særlige behov til å få en mer smidig overgang fra barnehage til barneskole og senere til ungdomsskole og videregående skole, sier Omdal.

I den nye boken setter forfatterne søkelyset på samarbeidsutfordringer innen disse og andre områder gjennom tolv artikler.

Mangler overordnet plan for barn med særlige behov

Omdal savner en overordnet plan for samarbeid og tiltak for barn med særlige behov for en tilrettelagt barnehage- og skolehverdag.

– Barnehager og skoler opererer hver for seg og har ikke noen felles forståelse av utfordringene, sier hun.

Fagbøker:

Heidi Omdal (red.) og Ragnar Thygesen (red.): Å falle mellom to stoler – Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole, Universitetsforlaget 2018, ISBN: 9788215029443.

I tillegg til Thygesen og Omdal, har disse UiA-forskerne bidratt med artikler i artikkelsamlingen til denne boka: professor Anne Dorthe Tveit, professor David Lansing Cameron, førsteamanuensis Magnhild Mjåvann Høie, dosent Anne Brita Thorød, førsteamanuensis Maryann Jortveit, universitetslektor Åse Haraldstad og førsteamanuensis Guy Howard Gilberts.

Tidligere har Omdal gitt ut denne boka om barna som unngår å snakke:

Heidi Omdal: Selektiv mutisme i barnehage og skole, Universitetsforlaget 2016, ISBN: 9788215026602.

Powered by Labrador CMS