Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ungdommene beskriver et bredt spekter av metoder for selvskading utover kutting og risping. Noen lar seg utnytte seksuelt eller ruser seg så mye at de påfører kroppen skade. (Illustrasjon: G-Stock Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Ungdommer om egen selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smertene
En studie blant norske elever på videregående skole gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.
«Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smertene innvendig. Mor har alltid fått meg til å føle meg mindreverdig (…) Skadet meg selv også på grunn av voldtektene, ville bare bli kvitt alt og aldri mer tenke på det igjen.»
Slik beskriver en av elevene i tredje klasse på videregående sin egen selvskading.
Hun er en av 313 elever som har svart på spørsmålet «Tenk på sist gang du skadet deg selv. Kan du beskrive hendelsen?» i spørreundersøkelsen UngVold fra NOVA ved OsloMet.
– Det som går igjen i beskrivelsene fra ungdommene, er at det skjer noe uhåndterlig i relasjoner som er viktige for dem, og at følelsene blir for overveldende å takle, sier voldsforsker Svein Mossige ved OsloMet.
Sammen med psykolog Malin Pedersen Kvaale har han skrevet bokkapittelet Ungdommers fortelling om egen selvskading i den ferske boka Vold i nære relasjoner.
Stort omfang
I spørreundersøkelsen svarer 14 prosent av elevene i videregående skole at de har skadet seg selv med vilje en eller flere ganger.
– Dette er et stort omfang og i tråd med det internasjonale studier om selvskading har vist, sier Mossige.
Mange ser kanskje for seg en som risper eller kutter seg selv når de hører om selvskading, men ungdommene beskriver et bredt spekter av metoder.
– Noen lar seg for eksempel utnytte seksuelt, og sexen blir en form for selvskading. Andre drikker eller ruser seg så mye at de påfører kroppen skade og kan lettere bli utsatt for vold og misbruk.
Hva er selvskading?
Selvskading er å bevisst skade egen kropp på ulike måter. Handlingene kan gi alt fra forbigående skade, til skade som innebærer stor risiko for liv og helse.
Kilde: Boka «Vold i nære relasjoner»
Fysisk smerte overdøver psykisk smerte
Ungdommenes beskrivelser gir innblikk i vanskelige tanker, følelser og erfaringer, slik som her:
«Jeg orket ikke livet. Sliten av alle tankene som er i hodet. Har negative tanker som jeg prøver å unnslippe. Det er bedre å føle fysisk smerte enn psykisk smerte.»
– Den følelsesmessige belastningen er så stor at de tyr til selvskading for å mestre de vanskelige følelsene. Den fysiske smerten de påfører seg selv overdøver de psykiske smertene de opplever, utdyper Mossige.
Samtidig er lindringen kortvarig.
– Selvskadingen er en løsning som blir et problem. De som selvskader kan fort falle tilbake når ting blir vanskelig, og selvskadingen kan dermed bli en vane, forklarer voldsforskeren.
– Ungdommenes fortellinger avliver en utbredt myte, nemlig at selvskadingen ofte er et rop om hjelp, sier NOVA-forsker Svein Mossige ved OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)
Straffer seg selv
Et annet gjennomgående trekk i ungdommenes fortellinger er at selvskadingen fungerer som en slags selvstraff.
Annonse
«Jeg gjorde det også fordi jeg hater meg selv til tider og synes jeg er mindre verdt enn andre», skriver en elev.
– Mange av ungdommene lever i et miljø som er lite bekreftende og støttende. De får et veldig negativt selvbilde og finner grunner til å straffe seg selv fordi de mener de fortjener det, sier han.
Ikke et rop om hjelp
Ungdommenes fortellinger avliver en utbredt myte: Nemlig at selvskadingen ofte er et rop om hjelp.
– Nesten ingen av ungdommene beskriver selvskadingen som et rop om hjelp eller en strategi for å få oppmerksomhet. Heller enn å si "se, så vondt jeg har det", gir de uttrykk for at selvskadingen er fortjent, sier Mossige.
Det forskerne imidlertid ser, er at mange av ungdommene har erfaringer med vold, misbruk, mobbing eller konfliktfylte nære relasjoner.
– Denne studien støtter opp om sammenhengen mellom opplevd vold og selvskading som er påvist i flere studier, sier Mossige.
10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse
«Gi tid» er årets tema. Åpenhet om din og min psykiske helse kan føre til at det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte.
Verdensdagen for psykisk helse oppfordrer oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen.
Må tas på alvor
Et annet overraskende funn er at mange av ungdommene ser ut til å ha et veldig bevisst forhold til sine egne følelser.
– Forskningslitteraturen trekker gjerne frem at de som skader seg selv har vanskelig for å sette ord på egne følelser. Det ser vi ikke i vårt materiale. Kan det heller være slik at de har tunge og vanskelige erfaringer som de fleste av oss ville hatt problemer med å takle? spør Mossige.
– Hvordan kan vi hjelpe ungdommene som skader seg selv?
– Det er viktig å hjelpe dem med å unngå selve selvskadingen. Samtidig trenger de også hjelp til å takle de vanskelige følelsene de regulerer gjennom selvskadingen.
Annonse
Han understreker at behandlingsapparatet må ta disse ungdommene på alvor.
– De som skader seg selv har alvorlige problemer som må anerkjennes. Selvskading er ikke noe de gjør for å få oppmerksomhet, avslutter Mossige.
Referanser:
Malin Pedersen og Svein Mossige. Ungdommers fortelling om egen selvskading. Bokkapittel 4 i Kristin Skjørten mfl. (red.): Vold i nære relasjoner. Forståelser, konsekvenser og tiltak. Bok på Universitetsforlaget, 2019. (Sammendrag)
Svein Mossige mfl.: Suicidal ideation and self-harm among youths in Norway: associations with verbal, physical and sexual abuse. Child and Family Social Work, 2014. (Sammendrag). Doi/abs/10.1111/cfs.12126
