En oppvekst med vold eller overgrep kan føre til selvskading og psykiske lidelser. Men ikke for alle.  (Foto: Microstock, NTB scanpix)
En oppvekst med vold eller overgrep kan føre til selvskading og psykiske lidelser. Men ikke for alle. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

Noen klarer seg bedre etter vold og overgrep enn andre

Ikke alle som har opplevd vold eller overgrep, får angst og begynner med selvskading. Hvorfor er det slik?

Publisert

Resiliens

Resiliens er et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer, og at et barn viser seg motstandsdyktig overfor psykiske problemer.

«Motstandsdyktighet» er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «resilience». Mennesker som har god resiliens klarer å håndtere kriser og påkjenninger på en positiv måte.

Fokus er i mindre grad på mangler og svakheter ved barnet og ungdommen, men mer på kompetanse og ressurser som individet og familien deres kan trekke veksler på i møte med alvorlige negative erfaringer. Dette er erfaringer som ellers ville ha medført alvorlige konsekvenser i form av psykiske vansker og skadelige samhandlingsmønstre mellom medlemmer i den utsatte familien. 

Forskningsprogram om vold i nære relasjoner

Programmets forskere skal blant annet studere partnervold, voldtekt, velferdsstatens møte med ofre og utøvere, og voldens utvikling over tid.

Voldsprogrammet ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus strekker seg over fem år, fra 2014 til 2019.

Det er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet med 25 millioner kroner.

Noe av svaret på hvorfor vi mennesker reagerer så forskjellig, kan vi finne i det som i psykologien kalles resiliens.

Resiliens er en form for motstandsdyktighet og motstandskraft og sier noe om hvorvidt en person vender tilbake til utgangspunktet etter å ha opplevd alvorlige negative hendelser.

Personer med mye motstandsdyktighet klarer å bruke ressursene som finnes rundt seg. Det handler om sosiale evner, familienettverk og at du klarer å ta kontakt med noen det kan være hensiktsmessig å snakke med.

– Mer kunnskap om resiliens kan hjelpe oss til å forstå mer om hvordan vi bør forebygge negative følger av vonde erfaringer, sier Lihong Huang, forsker ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest, Nova)
– Mer kunnskap om resiliens kan hjelpe oss til å forstå mer om hvordan vi bør forebygge negative følger av vonde erfaringer, sier Lihong Huang, forsker ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest, Nova)

Nå har forskerne Lihong Huang og Svein Mossige ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vist at denne motstandsdyktigheten har stor betydning for hvordan ungdom håndterer livet etter å ha opplevd en alvorlig negativ hendelse.

Venner og familie avgjørende

Undersøkelsen viser at de som har vært utsatt for vold og overgrep, kommer dårligst ut når det gjelder psykiske vansker, dersom de har lav motstandsdyktighet enn den som har en høyere grad av motstandsdyktighet.

Funnene i studien viser at voldsutsatte ungdommer som driver med selvskading og har mer psykiske vansker, også har laveste motstandsdyktighet.

– Mer kunnskap om resiliens kan derfor hjelpe oss til å forstå mer om hvordan vi bør forebygge negative følger av vonde erfaringer, sier Lihong Huang.

– Det kan si noe om hva som er viktig for å komme seg gjennom en negativ erfaring. For eksempel om det er personen selv, nettverket eller lokalmiljøet til den utsatte som har betydning.

Hun mener evnen til å bruke venner, familie og jevnaldrende som sosial støtte, er helt avgjørende for hvordan ungdom reagerer hvis de utsettes for store psykiske belastninger.

– Tilgangen til ressurser og evnen til å ta i bruk ressurser er forskjellig for hver av oss.

Om selvskading

I studien har forskerne undersøkt hva slags psykiske problemer ofrene for vold eller overgrep opplever, og om de driver med selvskading.

Over 7000 skoleelever på rundt 18 år svarte på flere spørsmål i et spørreskjema. Spørsmålene var blant annet om vold, seksuelle overgrep og andre negative erfaringer.

Forskerne målte også graden av deltakernes resiliens, det vil si motstandsdyktighet, ved hjelp av en skala som er utviklet for å gi et mål på resiliens.

Svein Mossige er forsker ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus og har lang erfaring som terapeut for overgrepsutsatte barn. (Foto: Halvard Dyb, NOVA.)
Svein Mossige er forsker ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus og har lang erfaring som terapeut for overgrepsutsatte barn. (Foto: Halvard Dyb, NOVA.)

Personlig kompetanse er en av fem faktorer som ble målt. For eksempel ble elevene spurt om de hadde tro på seg selv i forskjellige situasjoner.

Høy grad av motstandsdyktighet er knyttet til evnen til å bruke ressurser som finnes rundt deg. Det handler om sosiale evner, familienettverk og at du klarer å ta kontakt med noen det kan være hensiktsmessig å snakke med.

Rundt 4000 deltakere hadde opplevd enten psykisk vold, fysisk vold eller seksuelle overgrep i et tidspunkt i livet sitt.

– Vi fant ut at gruppen som fortalte oss om de mest alvorlige erfaringene og samtidig hadde de mest alvorlige psykiske vanskene, var ungdommene som hadde de laveste skårene på motstandsdyktighet, sier Huang.

Viktig med nettverk

– Hvorfor noen reagerer med depresjon, angst og selvskading og andre ikke, er et spørsmål som resiliens kan være en del av svaret på, påpeker Svein Mossige, som har lang erfaring som terapeut for overgrepsutsatte barn og unge.

Han er til daglig professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo og er leder for Voldsprogrammet ved Nova på HiOA.

Mossige fremhever at de ikke kan si noe om årsaksforholdene, da de kun har sett på de statistiske sammenhengene i denne studien.

– Men vi vet at god personlig kompetanse, gode nettverk av jevnaldrende og familie er viktig, spesielt for ungdom. Hvis du har alt dette, kommer du sannsynligvis bedre ut av det psykisk.

– Det å ha noen å snakke med etter en alvorlig hendelse er en ressurs som betyr svært mye. Voldutsatte mennesker har derimot en tendens til å trekke seg tilbake og klandre seg selv istedenfor å rette oppmerksomheten mot de mulighetene som finnes, både i seg selv og omgivelsene, forklarer Mossige.

Skam og skyldfølelse er vanlig blant voldsutsatte.

– Mobbing er også et eksempel på en situasjon hvor man har lett for å bebreide seg selv, tilføyer han.

Enkelte voldsutsatte personer kan bli værende i et fastlåst negativt reaksjonsmønster i form av angst, depresjon og engstelse. Disse menneskene vil helt klart trenge mer profesjonell behandling enn andre.

Referanse

Huang L, Mossige S. Resilience in young people living with violence and self-harm: evidence from a Norwegian national youth survey. Psychology Research and Behavior Management, juni 2015. Sammendrag.