– Barna ser ofte på oss med kjærlighetsfulle blikk. Som pedagoger møter vi dem også med kjærlighetsfulle blikk og viser at vi er glad i dem, sier stipendiat Teresa K. Aslanian ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har ønsket å finne ut mer om denne profesjonsutøvede kjærligheten og den unike blandingen av glede, ansvar og arbeid. Dette har resultert i boka Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen.

For Aslanian er kjærlighet grunnleggende for barnehagefaget. Nestekjærlighet er en av de viktigste verdiene i barnehagen, og stipendiaten mener det er verdt å gruble litt mer over.

– Det går ikke an å snakke om omsorg løsrevet fra kjærlighet. Omsorg er noe vi gjør her og nå, og kjærlighet er blant annet en følelse som kommer etter hvert som vi blir kjent med barna, sier hun. 

Historier fra barnehagen

Fra barnehagelærere har Aslanian hentet fortellinger om livet i barnehagen der lærere og barn deler gleder sammen. De viser takknemlighet for at en annen person er til og at de to får være sammen.

Det kan være en felles interesse for en fugl utenfor vinduet som ender med at barnet sitter på den voksnes fang, og de sammen ser på fuglen. Eller et barn som er misfornøyd med tegningen sin og i samtalen husker barnehagelæreren en tegning som barnet har laget tidligere. Dette løser situasjonen, og barnet smiler.

– Jeg la merke til at de fleste fortellingene slutter med smil og delt glede, sier Aslanian.

– Barna gir klemmer, latter og smil som er betydningsfulle både for dem og de voksne. Barnehagelærerne responderer på barnas behov. De har barnas behov i fokus.

Nybrottsarbeid

Gjennom 15 år som barnehagelærer har Aslanian opplevd mye kjærlighet i barnehagen, men hun hørte aldri ordet kjærlighet brukt i arbeidet sitt. Hun tok mastergrad om emnet og har nå skrevet sin første bok om et tema der det i starten var lite forskning å lene seg på.

– Jeg har ønsket å være saklig, men ikke miste det følelsesmessige i boka, sier Aslanian.

– Kjærlighet er følelsesmessig, og jeg ønsker ikke å frata kjærligheten den følelsesmessige statusen. Jeg vil samtidig ikke at denne skal stå alene, legger hun til.

Aslanian ønsker å bidra til en faglig forståelse av begrepet kjærlighet. Hun skriver om ideer og teorier, om kristendom, vitenskap og filosofi. Hun kommer inn på andreorientert kjærlighet som handler om å gjøre noe for andre. Det å gjøre noe for barna som de kan ta med seg videre.

Hun ser på det etiske, praktiske og fysiske ved kjærligheten. Det handler om hvordan vi oppfatter og ser på andre, hvordan vi praktiserer kjærligheten i barnehagen og hvordan denne oppleves.

Barnas hverdag

Når så mange av barna i dag går så lenge i barnehagen, blir dette pedagogiske tilbudet også en viktig arena for kjærlighet, ifølge stipendiaten.

– Hverdagen i barnehagen handler blant annet om å leke, spise og delta i stellesituasjoner. Det er basale situasjoner som skaper nærhet og tillit. Den profesjonelle kjærligheten i barnehagen er avgrenset av tid og sted.

Aslanian forteller at flere barnehagelærere har tatt opp kjærlighet i barnehagen i ulike debattfora. – Jeg ønsker at boka skal åpne opp dialog om kjærlighet, som følelser, handlinger og verdier i barnehagefeltet og i utdanningen.

Kanskje vil hun etter hvert få oppfylt sin drøm om å komme inn på et personalmøte og se ordet kjærlighet skrevet med store bokstaver på tavla.

Aslanian håper at boka kan brukes i bachelorutdanningen, i praksisfeltet og av andre som jobber med barn i barnevern og skolefritidsordning.

I sitt doktorgradsarbeid undersøker Aslanian omsorg innenfor barnehagens rammeverk. Hun planlegger å være ferdig i januar 2018.

Referanse:

Teresa Aslanian: Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen, Universitetsforlaget, 2016