Nylig kom OECD-rapporten som viser at forskjellen mellom gutter og jenter i skolen er større i Norge enn i mange andre land.
Blant annet viser rapporten at kun seks av 25 land har større kjønnsforskjeller i lesing blant 4. og 5.-klassinger enn Norge.
– Man kan ikke finne én optimal oppskrift for å redusere kjønnsforskjeller. Det viktigste er at skolene jobber for et godt og inkluderende læringsmiljø der alle blir sett og anerkjent – også de som presterer på et lavere nivå, sier forsker Elisabeth Backe-Hansen ved NOVA på OsloMet.
Sammen med Kristine B. Walhovd og Lihong Huang gjorde hun en gjennomgang av relevant forskning på området kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i 2014.
– Tiltak som reduserer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner er, ifølge forskningen som finnes på dette feltet, ofte tiltak som bedrer alle elevenes prestasjoner, fortsetter hun.
Ifølge forskernes gjennomgang er det en del kjennetegn ved skoler som har mindre forskjeller i gutter og jenters prestasjoner:
1. Inkluderende skolekultur
Skolene har en kultur der lærerne er opptatt av å bygge gode relasjoner til alle elevene, og elevene er stolte av det de får til.
– Kulturen må være basert på verdier som er godt forankret hos alle ansatte, og gjennomsyrer hele skolens innsats, sier Backe-Hansen.
2. God skoleledelse
Lederen på skolen er aktiv og til stede. Hun eller han er også opptatt av gode relasjoner til ansatte og elever.
– Disse lederne var i stand til å «sette tonen», og var villige til å ta risiko om nødvendig. De var proaktive og sikret nødvendige ressurser, sier Backe-Hansen.
3. Tydelig klasseledelse
Skolene har et godt læringsmiljø med klare grenser og høye, men realistiske forventninger som følges opp.
Både jentene og guttene reagerer positivt på sterke og tydelige forventninger i disse studiene. Det gjaldt både elevenes læringsutbytte, arbeidsinnsats i timene og oppførsel på skolen.
– Lærerne her fremstod som tydelige voksne, og var ledere i klasserommet.
4. Bygger et fellesskap i klassen
Disse skolene er opptatt av å bygge et faglig og sosialt fellesskap i klassen.
– På disse skolene føler både elever og ansatte seg sett og verdsatt. Her favoriseres ikke det ene kjønnet framfor det andre, men klassemiljøet oppleves støttende for alle.
– Lærerne her er opptatt av å bygge relasjoner til og mellom enkeltelever, og fremmer et klassemiljø der man tar hensyn til hverandre, heller enn å henge ut enkeltelever, fortsetter Backe-Hansen.
5. Kollektiv heller enn individuell undervisning
Forskning kan også tyde på at det er bedre for guttene med lærerstyrt heller enn elevstyrt undervisning.
– En pedagogisk praksis med sterk vektlegging av selvregulert læring, altså ansvar for egen læring, kan være en ulempe for guttene, sier hun.
– Dette kan ha sammenheng med resultater vi også har sett fra annen forskning, om at jenter i større grad styres av indre motivasjon for skolearbeid enn gutter. Elevstyrt undervisning ser altså ut til å fungere bedre for jenter enn gutter.
6. Ekstra opptatt av lesing
I disse skolene ble det lagt sterk vekt på lesing, og det å finne lesestoff som også kunne interessere guttene.
– Forskningsresultater viser at når det tas hensyn til elevenes valg av bøker, leser både gutter og jenter mer.
7. Undersøkende undervisning
Hvis undervisningen styres av et ønske om å undersøke noe, kan det også virke positivt for guttene.
I et forskningsprosjekt evaluerte de tre pensumreformer i skoler hvor gutter leser og presterer like godt som jentene, gjennom intervjuer med elevene.
– Resultatene viste at når undervisningen styres av et ønske om å undersøke, leser både gutter og jenter mer.
8. God kjønnsblanding i klassen
Kunnskapsgjennomgangen viste også at god balanse mellom antall jenter og gutter i klassen kan ha en god effekt.
– Klasser med like mange jenter som gutter, og gjerne også med overvekt av jenter, øker prestasjonene til både jenter og gutter, sier Backe-Hansen.
9. Tett samarbeid mellom skole og hjem
Et tett og forpliktende samarbeid mellom skolen og foreldrene, og ledelsen, lærerne og skolemyndighetene er også viktig.
– Her klarer man å skape sammenheng mellom det som skjer på skolen og det som skjer på andre arenaer, sier Backe-Hansen.
Dette er kanskje ekstra viktig for guttene, siden de ifølge forskningen virker mer sårbare for sosialt stress enn jenter.
– For eksempel framstår gutter som mer sårbare for manglende sosial kontroll, familiekonflikter og det å bli mobbet, og påvirkningen på skoleprestasjoner er større.
Bruke gutters fritidsinteresser
Thomas Eri, som er fagansvarlig for pedagogikk på 1.-7. trinn ved lærerutdanningen ved OsloMet, har også tro på disse måtene å jobbe på for å redusere kjønnsforskjellene i norsk skole.
I tillegg mener han skolen må å bli enda flinkere til å bruke gutters fritidsinteresser i undervisningen.
– Gutter kan bli ekstremt engasjert i ting de er opptatt av. Vi må bli flinkere til å tematisere ting som også gutter er opptatt av i klasserommet, slik som for eksempel gaming. Da vil nok gutter oppleve undervisningen som mer relevant.
Han synes arbeidet med de nye læreplanene i skolen lover godt.
– Hvis man får ned antall tema man skal gjennom og heller går mer i dybden på færre tema, vil det også skape mer motivasjon hos guttene, tror han.
– Et systemproblem, ikke et gutteproblem
Regjeringen har satt ned Stoltenberg-utvalget, som skal komme med forslag til tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner 1. februar 2019.
– Regjeringen vil løfte guttene som sliter, men det er ikke nødvendigvis guttene som sliter. Jeg tror dette er et systemproblem, ikke et gutteproblem. Vi må tenke mer helhetlig og langsiktig, og vi må snakke om hvordan skolen er organisert.
Han er opptatt av at det ikke finnes en quickfix på problemet.
– Det går ikke an å snakke om dette uten å se på en del trender de siste årene; prestasjonspress, mer teori, økt testing og nedprioritering av praktiske og estetiske fag, avslutter han.
Referanse:
Backe-Hansen, E., Walhovd, K.B. og Huang, L.: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En kunnskapsoppsummering. NOVA Rapport 5/14
