Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Når problemer i utdanningen blir formulert som juridiske problemer, flyttes de fra den pedagogiske til den rettslige arena, ifølge forsker Judit Novak.
– Når problemer i utdanningen blir formulert som juridiske problemer, flyttes de fra den pedagogiske til den rettslige arena, ifølge forsker Judit Novak.

Gir mer juss en mer rettferdig skole?

Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem.

Publisert

Jussen spiller en stadig større rolle i debatten om utdanning og skole. Problemer i skolen som mobbing og sosial ulikhet, beskrives oftere enn før i rettslige termer og løses ved å gi elevene flere rettigheter.

Rettsliggjøring representerer en ny måte å tenke om utdanningspolitikk, ifølge den svenske pedagogen Judit Novak.

Novak er nyansatt førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og leverte i fjor en doktoravhandling om rettsliggjøring i svensk skole.

Fra pedagogikk til juss

Novak mener jussens inntog i skolen markerer et skifte i utdanningspolitikken:

– Diskusjoner som tidligere tok utgangspunkt i profesjonelt skjønn om barnets beste, tar nå form av rettslige argument og motargument.

– Når problemer i utdanningen blir formulert som juridiske problemer, flyttes de fra den pedagogiske arena til den rettslige arena, der andre normer for kvalitet, andre sanksjoner og prosedyrer gjelder.

Novak understreker at rettsliggjøring i bunn og grunn er noe positivt og bør forstås som en utvidelse av rettsstaten og av arbeidet med å sikre elevers grunnleggende rettigheter.

Hun mener likevel at rettsliggjøringen av skolen byr på noen utfordringer for lærerne, som ikke bør undervurderes.

Flere klager fra svenske elever

Et eksempel er økningen i antall klager fra elever og foresatte i den svenske skolen de siste årene.

På sikt kan dette få uforutsette konsekvenser som at læreren velger bort nyskapende pedagogiske praksiser til fordel for det de oppfatter som mer rettssikkert, i betydningen standardisert og forutsigbart.

– Skolens ansatte setter daglig av mengder av tid til å dokumentere informasjon om rutiner, enkeltelever og hendelser, med det formål å ha ryggen fri om eller når, en elev eller foresatt sender inn en anmeldelse og en rettsprosess settes i gang mot skolen.

Den pedagogiske samtalen mellom rektor og lærer og mellom lærer og elev kan utarmes om den begrenses til å handle om paragrafer og rettsregler, mener Novak.

Rettsliggjøring i Sverige og Norge

Ifølge Novak har rettsliggjøringen av den svenske skolen kommet noe lenger enn i Norge.

Et eksempel er at de i Sverige har fritt skolevalg. Det vil si at foresatte har rett til å velge skole for sine barn. Et annet eksempel er at antallet klager fra elever og foresatte til Skolinspektionen øker.

Sølvi Mausethagen er professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet og medlem av Opplæringsutvalget. Hun forteller at det i Norge ikke har vært noen tilsvarende økning i klagesaker til Fylkesmannen eller domstolene de siste årene.

– Samtidig har det nok blitt mer bevissthet rundt hvilke rettigheter elevene har også i Norge, kanskje som en del av en sterkere rettighetsorientering i samfunnet mer generelt.

Læreren som forvalter av regler

Rettsliggjøring blir ofte forstått som en trussel mot lærernes profesjonelle skjønn. Læreren blir i større grad en forvalter av regler og i mindre grad en pedagog med mulighet til å gjøre selvstendige faglige vurderinger.

Mausethagen påpeker samtidig at de fleste som jobber i skolen, er relativt fornøyd med regelverket, inkludert de individuelle rettighetene som elevene i dag har.

– For eksempel finner vi i en ny studie at utfordringer med å etterleve regelverket for lærere i liten grad blir knyttet til regelverket i seg selv. De blir heller knyttet til kompleksiteten i det faglig-pedagogiske arbeidet og til begrensninger i ressurser som økonomi og kompetanse.

Rettsliggjøringen styrker også elevene

Novak mener norsk skole kan lære noe av svenske erfaringer, selv om det er vanskelig å vite nøyaktig når flere elevrettigheter slutter å være positivt og i stedet leder til byråkratisering og underminering av lærerens profesjonelle skjønn.

– Den viktigste lærdommen er at rettsliggjøring reiser en rekke spørsmål om barn og unges utvikling av identitet og det vi på svensk kaller medborgarfostran, ligger i kjernen av skolens ansvarsområder.

– Rettsliggjøring kan gi mer rettssikkerhet når elever kan kreve få sine individuelle rettigheter prøvet i rettsvesenet. Samtidig kan lærernes profesjonelle normer og sosiale relasjoner bli underordnet og kodet i rettslige standarder.

Referanser:

Judit Novak: Juridification of Educational Spheres: The Case of Swedish School Inspection. Doktoravhandling fra Uppsala Universitet, 2018. (pdf)

Sølvi Mausethagen mfl.: Regelverksetterlevelse i grunnopplæringen, OsloMet, Senter for profesjonsstudier, 2019. (pdf)