Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– De som har mulighet til å bli god i flere språk, har mange fordeler i livet, sier forsker Hilde Lowell Gunnerud.(Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB)
Nei, å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim
Faktisk presterer enspråklige og flerspråklige barn helt likt.
Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.
– Det er utvilsomt bra å kunne flere språk. Det er en gave å kunne snakke med flere mennesker, å få tilgang til ulike kulturer og tekster, og i et moderne arbeidsliv er det en kjempefordel å kunne gjøre seg forstått på andre språk. Men når det gjelder kognitive ferdigheter, er det ikke forskjell på enspråklige og flerspråklige barn, sier førsteamanuensis Hilde Lowell Gunnerud ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.
Hun har sammen med kollegaer sammenlignet funn fra alle studiene som er gjort på dette feltet, helt fra 1980-tallet til 2017.
– Å vite hva som er normalt er viktig for å avdekke vansker, og for å kunne gi tilpasset hjelp og støtte til de barna som trenger det, sier Hilde Gunnerud.(Foto: Elisabeth Tønnessen)
Oppsiktsvekkende funn om flerspråklighet
For mange er forskernes funn kanskje oppsiktsvekkende. Budskapet har nemlig vært overbevisende i mange år: Å være flerspråklig gjør deg smartere. Det forkynner blant andre New York Times i artikkelen Why Bilinguals Are Smarter .
Både forskere og journalister har lenge fortalt oss at det å kunne skifte mellom to språk, gir andre fordeler for hjernen. Tanken er at barn som snakker to språk, hele tiden må styre oppmerksomheten mot det språket de trenger der og da.
Teorien har vært at denne oppmerksomhetstreningen også trener opp andre deler av hjernen, og at flerspråklige barn derfor får ekstra trening blant annet i arbeidsminne, oppmerksomhet, evnen til å undertrykke irrelevant informasjon, til å planlegge og til å skifte kjapt og effektivt mellom ulike aktiviteter.
Teorien går også ut på at det er en sammenheng mellom hvor mange og hvilke erfaringer barnet har med andrespråket og hvor mye hjernen trenes.
Man har tenkt at barn som snakker begge språk mye, har ekstra fordeler og at fortrinnet øker etter hvert som årene går og de får mer flerspråklig erfaring.
Stort behov for kunnskap
Men selv om denne teorien har vært rådende flere steder, har forskningen på feltet faktisk vært sprikende.
Noen studier har vist overbevisende funn om at flerspråklige barn har et fortrinn, mens andre har vist at det ikke er forskjeller mellom de som snakker ett og flere språk.
Samtidig har andelen flerspråklige barn i Norge økt. Barnehagelærere, lærere og spesialpedagoger har hatt behov for kunnskap om hva som er normal ferdighetsutvikling for flerspråklige barn.
– Å vite hva som er normalt, er viktig for å avdekke vansker, og for å kunne gi tilpasset hjelp og støtte til de barna som trenger det, sier Gunnerud.
Har gått gjennom 40 år med forskning
Forskergruppen, som besto av forskere ved Universitetene i Stavanger og Oslo, tok først utgangspunkt i nesten 4000 publiserte og upubliserte artikler.
Etter å ha gått gjennom og kvalitetssikret materialet kunne de sammenligne 100 publiseringer, 143 studier og 583 sammenligninger mellom ulike flerspråklige og enspråklige barnegrupper.
Og konklusjonen er altså tydelig: Mens noen av enkeltstudiene riktignok viser at flerspråklige barn kan ha en fordel, viser funnene fra alle studiene samlet at dette ikke stemmer.
Annonse
Faktisk presterer enspråklige og flerspråklige barn helt likt. Dette gjelder både for alle ferdighetene under ett, og for de aller fleste delferdighetene, som arbeidsminne, oppmerksomhet og så videre.
Den overordnede teorien om at flerspråklighet gir hjernetrim, ser dermed ikke ut til å holde mål.
Kunnskapsoppsummeringen ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psycological Bulletin. En annen studie av voksne fra 2018 gjør lignende funn.
Samlet, gir resultatene fra disse undersøkelsene liten støtte for at flerspråklighet gir en kognitiv fordel verken for barn eller voksne.
Sammenligner mange enkeltstudier
Noen ganger blir slike metastudier, altså oppsummeringer av flere studier, kritisert for å sammenligne studier som ser på ulike ting, eller som bruker ulike metoder.
– Men i denne studien har vi et så stort datamateriale at vi har kunnet undersøke hvorfor mange av enkeltstudiene gir ulike resultater. Blant annet har vi undersøkt om metodevalg eller særtrekk ved noen av barnegruppene i studiene kan forklare noe av forskjellene, sier Gunnerud.
Hun forteller videre at mange av enkeltstudiene de har sett på, har undersøkt rådende hypoteser. Siden denne studien inkluderer mange små og store enkeltstudier, har de også kunnet undersøke disse hypotesene, men med større statistisk styrke. Funnene må derfor kunne regnes som solide.
– Det kan selvsagt hende at det finnes fordeler – eller ulemper – med å være flerspråklig, som vi ikke er klar over. Men de teoriene man har operert med så langt, stemmer altså ikke overens med de funnene vi har gjort. Vi fant ikke engang støtte for at de flerspråklige gruppene man kunne anta skulle ha de største fortrinnene av sin flerspråklighet, faktisk presterte bedre enn sine enspråklige jevnaldere, sier forskeren.
Noen forskjeller
Selv om denne studien i det store og hele avviser teorien om at man blir «smartere» av å være flerspråklig, oppdaget forskerne noen ting som gjør dem nysgjerrige.
For det første ser noen grupper av flerspråklige barn ut til å ha bedre evne til fleksibelt og raskt bytte mellom aktiviteter.
Annonse
– Vi kan ikke forklare hvorfor dette bare gjaldt hos noen, mens andre grupper flerspråklige barn faktisk ser ut til å være svakere på dette enn de enspråklige, sier Gunnerud.
Et annet funn forskerne la merke til, er at ett forskningsmiljø i Canada systematisk har funnet flere fordeler for flerspråklige barn enn alle andre studier.
Et tredje funn forskerne ikke helt forstår årsaken til, er at barn med middelklassebakgrunn så ut til å ha flere fordeler av å være flerspråklige, enn både de fra arbeiderklassehjem og de fra rike familier.
– Vi vet ikke årsaken til at kun flerspråklige barn i middelklassen har et fortrinn. Denne forskjellen kan ikke forklares med teorien som har ligget til grunn frem til i dag, sier Gunnerud.
Det er med andre ord fortsatt mye forskning som gjenstår på området.
Publiseringsskjevhet er et problem
Men hvordan kan det egentlig ha seg at en teori som viser seg å være feil, har fått så mye oppmerksomhet?
Det kan være mange årsaker, men en av grunnene kan være det forskerne kaller publiseringsskjevhet, at funn som viser negative eller ingen effekt legges i skrivebordskuffen og aldri blir publisert.
Konsekvensen av publiseringsskjevhet kan være at forskningen som publiseres, gir et skjevt bilde av virkeligheten.
– Vi ser tendenser til at studier som viser at flerspråklige hadde fordeler, oftere blir publisert enn de som ikke viser forskjeller mellom barna. Slik publiseringsskjevhet gir grunn til bekymring, sier professor Monica Melby Lervåg ved Universitetet i Oslo. Hun er en av forskerne bak kunnskapsoppsummeringen.
I dette tilfellet så det først ut til at flerspråklige barn var noe flinkere enn de enspråklige til å undertrykke irrelevant stimuli og til tilpasning av oppmerksomhetsnivå til ulike typer oppgaver.
Annonse
– Men disse funnene var påvirket av publiseringsskjevhet. Det gjør at vi må spørre oss hvor reelle de egentlig er, sier Gunnerud.
Fortsatt flott å kunne flere språk
Selv om disse funnene viser at man ikke blir «smartere» av å snakke flere språk, er Gunnerud opptatt av at det er verdifullt å være språkkyndig.
– De som har mulighet til å bli god i flere språk, har mange fordeler i livet. Jeg mener heller ikke å oppfordre foreldre med annet morsmål enn norsk til å begynne å snakke norsk hjemme, understreker hun.
Har betydning for å hjelpe flerspråklige barn som strever
Gunnerud, som selv har lang erfaring fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), mener det aller viktigste med denne studien er at de som jobber med flerspråklige barn, nå vil ha kunnskap de trenger i det daglige.
– Det er mange myter og misforståelser ute og går. Ikke minst har man manglet kunnskap om hva som kan ses på som typisk ferdighetsutvikling for ulike grupper barn, forteller hun.
Gunnerud forteller videre at lærere, barnehagelærere og spesialpedagoger stiller seg derfor mange spørsmål når de møter flerspråklige barn.
– Mange barn som snakker flere språk, har feilaktig fått vanskediagnoser. Andre har gått under radaren fordi man ikke har oppdaget at de har vansker. Uten kunnskap om hva som er typisk ferdighetsutvikling, kan man ikke avdekke unormal ferdighetsutvikling. Disse funnene er viktige når man skal identifisere hvilke flerspråklige barn som trenger ulike former for hjelp og støtte, sier Hilde Gunnerud.
Hilde Gunnerud disputerer for sin doktorgrad 10. mars 2021 med avhandlingen «Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension» ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora på Universitetet i Stavanger.
Minna Lehtonen mfl.: Is bilingualism associated with enhanced executive functioning in adults? Psychol Bull., 2018. Sammendrag. Doi: 10.1037/bul0000142.
