Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Er du også litt klønete? Strever du eller barnet ditt med å lese, skrive eller regne? Kanskje er synet den egentlige årsaken.
Er du også litt klønete? Strever du eller barnet ditt med å lese, skrive eller regne? Kanskje er synet den egentlige årsaken.

Synet kan være den egentlige årsaken til barns problemer

Har du dårlig motorikk eller strever med å lese, skrive eller løse matematikkoppgaver? Kanskje skyldes det egentlig måten hjernen din tolker synet.

Visuell prosessering handler om hvordan hjernen oppfatter og behandler inntrykkene fra øynene. Problemer med å behandle synsinntrykk kan også få konsekvenser for en rekke andre ferdigheter.

– Vi har bekreftet at dette kan gjelde dysleksi, men også hvorfor noen barn har problemer med matematikk og motorikk, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Problemer med visuell prosessering kan dessuten kanskje forklare hvorfor enkelte dyslektikere reagerer tregere når de kjører bil. Det har i hvert fall gjort utslag i en kjøresimulator.

Forskerne fant tydelig forskjell mellom de to gruppene med høy eller lav leseferdighet i evnen til å oppfatte bevegelse.
Forskerne fant tydelig forskjell mellom de to gruppene med høy eller lav leseferdighet i evnen til å oppfatte bevegelse.

Undersøkte 200 unge voksne

I en ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Scandinavian Journal of Educational Research sammenlignet forskere fra NTNU to grupper.

Den ene gruppen tilhørte de 10 prosent flinkeste fra en test som ofte brukes for å sjekke om noen har dysleksi. Den andre gruppen tilhørte de 10 prosentene som strevde mest med leseferdighet.

I alt undersøkte de nær 200 unge voksne personer med en gjennomsnittsalder på 24,7 år. Disse ble testet med to ulike dataprogrammer.

Det ene programmet sjekket hvor effektiv hjernen er til å oppfatte bevegelse eller raske forandringer i omgivelsene. Vansker med å lese, motoriske vansker og mattevansker kan være knyttet opp imot problemer rundt dette.

Det andre programmet, hvor deltakerne skulle finne en figur som er gjemt i et mønster, knytter ekspertene ikke til de samme vanskene.

Tydelig sammenheng mellom leseferdighet og oppfattelsen av bevegelse

– Vi fant tydelig forskjell mellom de to gruppene med høy eller lav leseferdighet i evnen til å oppfatte bevegelse, sier Sigmundsson.

Dette styrker tidligere funn som har pekt i samme retning. Forskerne fant ingen forskjell mellom gruppene i evnen til å løse kontrolloppgaven med figurer.

Problematikken med visuell prosessering er per dags dato ikke målt eller kartlagt verken av øyeleger eller optikere. Det antydes at cirka 2-4 prosent av befolkningen har slike problemer, forteller Sigmundsson.

Forskere ved NTNU har tidligere knyttet dyskalkuli, som er problemer med å løse matematiske oppgaver, til den visuelle prosesseringen. Det samme gjelder motoriske vansker hos barn.

Ny app gjør det lettere å undersøke

Visuell prosessering er ifølge ekspertene sannsynligvis en medfødt evne som antakelig ikke kan trenes opp stort, om i det hele tatt.

Dette kan altså legge visse begrensninger på hvor dyktig du blir til enkelte ting. Du kan sannsynligvis bare kompensere med andre ferdigheter og øvelse til et visst punkt.

Men en ny app kan i hvert fall gjøre det enklere for hjelpeapparatet som for eksempel PP-tjenesten, å undersøke og kartlegge saken. Den kan hjelpe dem med å finne ut om noen barn sliter med visuell prosessering knyttet til raske forandringer i omgivelsene.

Synsproblemer kan også gå ut over motorikken.
Synsproblemer kan også gå ut over motorikken.

– Med den nye appen kunne vi for eksempel kartlegge visuell prosessering hos alle 5-åringer før de startet på skolen. Da kunne vi si hvilke barn som er i faresonen for å utvikle læringsvansker i forhold til lesing, motorikk og matte, sier Sigmundsson.

– Da vil man kunne sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt som er viktig for barnet og sannsynligvis spare mye utgifter.

Utvikler verktøy for kartlegging og oppfølging

I arbeidet brukte forskergruppen appen Magno, som er utviklet for Android av forskere ved NTNU. Blant de involverte er professor John Krogstie, leder for Institutt for datateknologi og informatikk.

– I tillegg til at det er datateknologiske utfordringer ved å lage slike systemer i seg selv, kan bruksområdet også sees i sammenheng med andre typer IT-løsninger for læring, påpeker Krogstie.

– Ved å kjenne mer til hvilke utfordringer den som skal lære har, kan vi etter hvert lage tilpassede løsninger som tar hensyn til dette, sier Krogstie.

Forskerne planlegger nå for eksempel å utvikle verktøy for leseopplæring som vil være tilpasset hvert enkelt individ.

Arbeidet er knyttet opp mot et større forskningsområde ved instituttet, der formålet er å utforske interaktiv teknologi som støtter og forsterker menneskelig læring.

– Dette fordrer samarbeid på tvers av faggrenser. Det er naturlig for oss å ha et godt samarbeid med blant annet de som arbeider med læringspsykologi. Samarbeidet rundt appen Magno bidrar derfor til samarbeid på tvers av faggrensene. Dette er nyttig i flere sammenhenger, sier John Krogstie.

Referanse:

Kaja Egset mfl.: Magno App: Exploring Visual Processing in Adults with High and Low Reading Competence. Scandinavian Journal of Educational Research, 2019. Doi/full/10.1080/00313831.2019.1705903

Powered by Labrador CMS