Lesing er grunnlaget for de fleste fag, men mange sliter med å få det til. Hver fjerde norske gutt på 15 år forstår ikke en komplisert tekst. Jenter greier seg bedre.
Men ny forskning viser svært lovende resultater i arbeidet med å få elever til å lære å lese. Det gjelder å gi elevene utfordringer som er individuelt tilpasset deres nivå. For det nytter ikke å gi alle elever den samme undervisningen. Da faller mange fra.
– I den forrige runden var 48 elever med på opplegget vårt, og alle knekte lesekoden, sier professor Hermundur Sigmundsson fra Institutt for psykologi ved NTNU.
Han har jobbet med leseopplæring i mange år. Denne gang har han tatt med seg kompetansen sin til Vestmannaeyjar på Island der førsteklassinger fikk prøve et nytt opplegg for å lære å beherske lesekunsten.
– Vi har konsentrert oss om å endre skolehverdagen for elevene, sier Sigmundsson.
Barna fulgte stramt opplegg
Barna har fulgt en tydelig plan gjennom skoledagen.
Før lunsj lærer barna først grunnferdigheter som lesing, matematikk og naturfag. I løpet av de første to-tre timene skal de også være i fysisk aktivitet.
Etter lunsj kommer treningstimen. Det første skoleåret legger undervisningen stor vekt på nettopp leseferdigheter. Opplæringen gir målrettet trening og innføring i sammenhengen mellom bokstaver og lyden som følger bokstavene.
Mot slutten av dagen har elevene lidenskapstimen. Der velger barna mellom fem ulike fag de kan ta, alt etter interesse. Disse er heimkunnskap, musikk, snekring, sying eller maling/tegning.
– Vi har utviklet en fremgangsmåte kalt LESTU eller READ. Den legger vekt på de viktigste metodene for læring, psykologi, motivasjonsteori og målrettet trening, sier Sigmundsson.
– Nøkkelen er kartlegging i starten av skoleåret, i september, og i januar og mai, som gjør at vi kan gi riktige utfordringer i forhold til ferdigheter.
Gode leseferdigheter er en stor fordel, ikke bare for å gjøre det godt på skolen, men også for trivselen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Fremragende resultater i lesing
Resultatene for lesing er altså fremragende. Se bare på resultatene for enkeltord, setninger og tekst:
Enkeltord: I september kunne 58 prosent av elevene i første klasse lese enkeltord. Disse hadde allerede knekt lesekoden. Men i mai var andelen 100 prosent. Altså kunne alle lese enkeltord.
Setninger: I september kunne 28 prosent lese setninger. I mai var andelen 96 prosent.
Sammenhengende tekst: I september kunne drøyt 8 prosent lese sammenhengende tekst. I mai var andelen 88 prosent.
I en tilsvarende norsk studie knekte 73 prosent av elevene lesekoden innen mai. Den norske studien brukte samme kartleggingstest, men ikke samme metode.
Veldig viktig, også for trivselen
– Vi ser på funnene i Vestmannaeyjar som veldig viktige. Dette gir fornøyde barn, fornøyde lærere og fornøyde foreldre, sier Sigmundsson.
Resultatene er nylig publisert vitenskapelig. Dette er den første artikkelen fra utviklings- og forskningsprosjektet på Island.
Forskerne skal lære opp rundt 50 nye barn hvert år i 10 år, i alt rundt 500 barn.
Annonse
De følger også opp barna senere. Prosjektet heter Kveikjum neistann! eller Tenn gnisten! på norsk.
– De viktigste grunnene til å gjøre noe med leseferdighetene og forandring på skolehverdagen er for å bedre resultater og trivselen i skolen, sier Sigmundsson.
Han forteller at dette gir klart bedre trivsel i gruppen som har gjennomført opplegget i forhold til dem som gikk første klasse året før.
Størst problem blant gutter
Problemer med å lese er langt vanligere blant gutter enn jenter.
– På Island har vi særlig utfordringer med lesing hos gutter og innvandrere, sier professoren.
34 prosent av 15 år gamle gutter på Island klarer ikke å lese slik at de forstår teksten, viser den internasjonale undersøkelsen PISA fra 2018. I Norge er altså tallet for guttene 26 prosent.
– Det betyr at de ikke har leseferdigheter som gjør at de forstår teksten. Slik har det vært i 18 år. I Norge varierer andelen fra 21 til 26 prosent av guttene.
Jentene greier seg mye bedre, men mellom fem og ni prosent strever.
– Dette kan vi ikke akseptere. Andelen skal biologisk ligge på rundt to til fire prosent, sier professor Sigmundsson.
Opplegget på Island imponerer
– Jeg er veldig imponert over prosjektet på Vestmannaeyjar som Sigmundsson leder, sier Hanne S. Finstad, forsker og grunnlegger av Forskerfabrikken.
Annonse
Finstad mener dette er banebrytende på mange måter fordi det er ikke bare er basert på pedagogikk og psykologi, men også på elevenes biologiske behov.
– Det er satt av tid til fordypning og repetisjon, og det er noe hukommelsen trenger for å virkelig lære. Samtidig får elevene også mulighet til å utvikle seg kreativt og musikalsk i tillegg til at de har fysisk aktivitet hver dag. Derfor blir denne skoledagen utviklende både for kropp og sjel, sier Finstad.
Leseundervisningen tar utgangspunkt i det vi nå vet om hvordan hjernen lærer å lese, mener Finstad.
– Barn må først lære å gjenkjenne lyder og koble dem til bokstaver, for deretter å sette dem sammen til ord som gir mening, samstemmer hun.
I norsk skole blir derimot mange barn oppmuntret til å samtidig fokusere på hele ord. Men forskere som jobber med hjernen og lesing, frykter at fokus på hele ord kan hemme leseopplæringen fordi elevene da trener på billedgjenkjenning i stedet for lesing.
ADHD og den nye metoden
Stadig flere gutter i alderen 10–14 år tar ADHD-medisin. I dag gjelder dette rundt 15 prosent av guttene på Island, og 4,9 prosent av guttene i Norge. Den nye metoden kan også hjelpe dem.
ADHD kan ha en sammenheng med for mye stillesitting og for lange dager. Derfor har skoledagen aldri skoletimer lengre enn 35–40 minutter. Det nye opplegget gir også 72 timer mer fysisk aktivitet í løpet av skoleåret. Lidenskapstimen er svært viktig for å øke nivået av dopamin, hormonet som gir glede og velvære.
Prosjektet fikk støtte av Vestmannaeyjarbær, Ministry of Education Iceland, SA Confederation of Icelandic enterprise og University of Iceland.
