– Kjønnsforskjeller er en samfunnsutfordring som krever tiltak, sier folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg. Hun har ledet et ekspertutvalg som mandag la fram 64 forslag til tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene.

Det er bred enighet om at noe må gjøres. Statistikk etter statistikk viser at gutter oftere seiler akterut gjennom skoleårene.

– Det bekymrer meg at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Les ogå:

Norske skoleforskere: Vi må slutte å snakke så mye om kjønn i skolen

Splittet om skolestart

Spørsmålet om å gi flere barn mulighet til å utsette skolestarten, splitter. Flertallet mener man må holde fast ved dagens ordning der alle begynner på skolen det året de fyller seks år. Stoltenberg og et mindretall vil prøve ut varianter av fleksibel skolestart.

– Da tar vi hensyn til de store utviklingsforskjellene som er mellom barn. Vi ser klare forskjeller mellom gutter og jenter, der jenter er tidligere utviklet når det gjelder språk og selvregulering eller selvdisiplin, forklarer hun.

Kunnskapsministeren kaller mindretallets forslag klokt og viser til at regjeringsplattformen går inn for å senke terskelen for utsatt skolestart.

– Mitt utgangspunkt er at det ikke er barna som skal være klare for skolen, men skolen som må være klar til å motta alle elever hver høst. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er en del barn som ikke er klare for å starte på skolen, sier han.

Utdanningsforbundet skeptisk

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er imidlertid skeptisk.

– Vi som er lærere, vet at utdanning handler om sosiale relasjoner. Om det er ustabilitet i gruppa, kan det påvirke undervisningen negativt. Det bør vektes tungt, sier han til NTB.

Han advarer mot å gi foreldrene større myndighet til å avgjøre når barnet skal få begynne. Det kan øke de sosiale forskjellene, påpeker han.

Stoltenberg er enig i at dette er en viktig innvending, og viser til erfaringer fra Danmark, der det særlig var foreldre med høyere utdanning som benyttet seg av muligheten til å utsette skolestart, mens foreldre med lavere utdanning eller innvandrerbakgrunn gjorde det i mye mindre grad.

– Derfor må vi ha ordninger som ikke bidrar til det, sier utvalgslederen, og viser til en modell med rullerende skolestart gjennom året.

Utforske

Flere forslag handler også om overgangen fra ungdomsskolen til videregående, blant annet et «utforskende skoleår», der ungdommene kan kombinere fag de interesserer seg for, med muligheten til å forbedre karakterer.

Et billigere tiltak er imidlertid å endre poengberegningen i 10. klasse, slik at timetallet til fagene teller med. Med en slik ordning vil mattekarakteren telle mer. Matte er det faget der forskjellene mellom gutter og jenter er minst og løsningen vil utjevne kjønnsforskjellene med åtte prosent, ifølge Stoltenberg.

Utvalget foreslår for øvrig å gi alle elever som fullfører andre klasse på yrkesfag, rett til læreplass. Over 8.000 av dem som søkte i 2017, sto uten læreplass, og sju av ti av dem er gutter, påpeker Stoltenberg.

Men Sanner mener en slik rett løser ikke løser noe.

Les også denne saken fra Norges forskningsråd:

Forsker: Skolen i dag skaper flere tapere