Når deler av norskopplæringa foregår ute i naturen, får elevene utviklet sine språkferdigheter.
Det viser studien Skriving i uterommet gjort av forskerne Anne Kathrine Hundal og Haakon Halberg ved Nord universitet.
Forskerne ville finne ut hva uterommet – naturen – som læringsarena, kunne bidra med for å utvikle elevenes tekster.
Bakteppet er skjerm og digital teknologi
I dagens samfunn er en stor del av virkeligheten vi tar inn, representert gjennom ord og bilder. Vi lever mye av livene våre gjennom skjermer og digital teknologi. Motstykket er naturen, som er virkeligheten, og ikke en representasjon gjennom ord og bilder slik tekstene er.
Forskerne ville derfor undersøke hvordan observasjon og sanseinntrykk ute i naturen påvirker elevenes skriveferdigheter. De sammenlignet tekster om samme tema før og etter at elevene hadde hatt undervisning i en naturpark og i en skolehage.
Undersøkelsen foregikk i to prosjekter for elevgrupper på mellomtrinnet, i alderen ti til tolv år. Begge prosjektene startet med undervisning i klasserommet med skjønnlitteratur om fire rovdyr. Elevene skrev deretter to ulike tekster om ett av disse dyrene.
I det ene prosjektet fikk elevene deretter deler av sin undervisning i et besøkssenter for rovdyr, en naturpark.
Det andre foregikk altså i en skolehage, som er en liten hage som brukes og driftes av skolen. I slike hager kan elever dyrke grønnsaker og høste frukt, gjerne som en del av undervisningen i naturfag og mat og helse.
I dette prosjektet deltok elevene i samtaler om bildeboken Det gavmilde treet.
I naturparken fikk elevene derimot oppleve dyrene på nært hold. De matet dyrene og fikk faktainformasjon om dem. Elevene skulle så lage et tankekart om det de opplevde. Hvordan så dyrene ut? Hvordan beveger dyr seg? Tilbake i klasserommet skrev de en ny tekst.
Elevene i skolehagen skrev dikt om hva de hadde observert. Mens de var i skolehagen, var oppgaven å lage så mange ord som mulig om de plantene de så.
– Elevene diskuterte ivrig seg imellom for å finne relevante ord, sier Anne Kathrine Hundal.(Foto: Nord universitet)
Forskjell på læring i naturhage og skolehage
Fra elevtekst som var i naturparken:
«Gaupa er veldig rolig. Den har rolig gange, men hopper veldig langt. Gaupa har en halvlang, lubben hale som er svart på tuppen.»
- Denne teksten tilfredsstiller naturfagets krav til en objektiv framstilling av gaupa. Den ligner på det vi gjerne tenker på som en naturfaglig tekst, sier Anne Kathrine Hundal.
Fra elevtekst i skolehagen:
«Det er vann rundt, vind i bladene til trærne. Lyden av vann som renner ned. En åker nær. Minner i mitt hode fra 2. klasse, 3. klasse, 4. klasse.»
Annonse
– Dette er en mer poetisk tekst med vekt på elevens egne personlige opplevelser. Beskrivelsen ligner et dikt, sier Haakon Halberg.
Natur har betydning for utviklingen av elevenes tekster, ifølge Haakon Halberg.(Foto: Nord universitet)
Lett for alle å delta
Uteskole gir rom for skriving som er inkluderende og engasjerende, mener forskerne. Undersøkelsen viser to hovedfunn:
Aktivitetene ute skaper stort engasjement for alle elevene uavhengig av faglig nivå. Terskelen for å delta er lav slik at opplegget treffer samtlige elever og oppfattes ikke som uoverkommelige.
De beskrivende tekstene skrevet i etterkant, påvirkes av hva elevene ser og sanser i uterommet, men også den faglige sammenhengen som de settes inn i. Denne sammenhengen ser ut til å sette premisser for utviklinga av et faglig språk.
Forskerne mener at læring ute i naturen, både i naturhage og i skolehage, gjør at elevene kan utforske begrepsinnhold sanselig samtidig som de lærer seg nye ord og begreper.
Forskerne kan ikke avgjøre om det er uterommet som ramme eller selve aktivitetene, som har størst betydning når elevene skriver tekstene.
Anne Kathrine Hundal mener at samspillet mellom det elevene gjør sett i sammenheng med omgivelsene, har betydning for utviklingen i språket.
– Samspillet bidrar til at elevene skaper sammenhenger og evner å sette ord på erfaringene sine, sier hun.
Det som skapte mest engasjement, var særlig aktivitetene med tankekartene og ordjakten.
– Elevene diskuterte ivrig seg imellom for å finne relevante ord. De spurte hverandre, og de spurte lærerne som var til stede. Noen av elevene prøvde seg fram ved å si ord høyt, forteller Hundal.
Et eksempel er når en av elevene vil finne riktige ord for hvordan ulven beveger seg. Ulven «går sakte», «sniker seg fram, ulven «lister seg».
Elevene etterligner dyrenes bevegelser
Annonse
Forskerne observerte også at elevene etterlignet dyrenes bevegelser i sin søking etter en passende beskrivelse.
- Elevene leter etter meningsfulle representasjoner for bevegelsene, og det kroppslige uttrykket fungerer som et steg på veien til det mer abstrakte verbalspråket, forklarer Hundal.
I prosjektet som foregikk i skolehagen, ble det konkurranse om å finne flest ord. Elevene løp rundt og så seg om i området. Mange av ordene som ble skrevet ned, er generelle, hverdagslige ord som blomst, tre, gress og vann.
Etter hvert søkte elevene etter ord som var mer fagspesifikke som sitrontimian og blomkarse, ord de fant på etiketter i skolehagen. En elev pekte utover fjorden mot en odde og spurte: «Hva kalles det når det stikker ut sånn som der?
