Forskning på psykologiske reaksjoner etter traumatiske hendelser har stort sett fokusert på negative konsekvenser, som posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst.

- Nyere forskning tyder på at dette gir et for snevert bilde av potensielle posttraumatiske reaksjoner, sier Kristin Alve Glad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Posttraumatisk vekst er et relativt nytt begrep innenfor traumefeltet, og handler om positive konsekvenser som fremkommer gjennom bearbeidingen av den traumatiske hendelsen.

- Dette handler altså ikke om positive sider ved å ha opplevd et traume, understreker Glad.

Grunnleggerne av begrepet skiller mellom fem ulike former for posttraumatisk vekst: Økt personlig styrke, mer meningsfulle og intime relasjoner, en ny og dypere forståelse av meningen med livet, nye prioriteringer og spirituell utvikling.

40 prosent positive

Forskere ved NKVTS har nylig utført en studie om posttraumatisk vekst blant rundt 140 barn og unge som hadde opplevd en eller flere traumatiske hendelser.

Før og etter at de hadde fått behandling for sine posttraumatiske plager, ble de spurt om hvordan de trodde at den traumatiske hendelsen hadde påvirket livet deres.

• Les også: Vekst midt i krisen

Før de hadde begynte i terapi, fortalte 17 prosent av deltagerne om positive endringer. Etter endt terapi, rapporterte hele 40 prosent positive endringer i kjølevannet av den traumatiske hendelsen.

Ungdommene beskrev blant annet positive personlige og relasjonelle endringer, som at de var blitt mer selvsikre og selvstendige; at de følte seg sterkere og mer modne; at de var mer sensitive for andres følelser, og at de hadde et ønske om å beskytte andre fra å oppleve lignende hendelser.

En jente, som hadde blitt utsatt for et seksuelt overgrep, sa for eksempel: «Det har gjort meg smartere og klokere, det har lært meg å håndtere ting og ta gode valg».

En annen jente, som var involvert i en alvorlig bilulykke, sa: «Jeg har blitt sterkere på mange forskjellige måter, og jeg kan håndtere vanskelige situasjoner og følelser bedre».

Selvbeskyttende atferd

 I studien viste det seg at flere av ungdommene sa at de opplevede en økt sårbarhet i tiden etter den traumatiske hendelsen.

- Selv om mange sa at de opplevde denne sårbarheten som negativ, i form av at de følte seg mer utrygge, var det andre som sa at de opplevde dette positivt, fordi det førte til økt varsomhet og en mer selvbeskyttende atferd, sier Glad.

Traumatiske opplevelser kan føre til store endringer i de berørtes grunnleggende syn på verden og andre mennesker.

- Det er sannsynlig at spesielt traumer som innebærer intensjonell skade, for eksempel fysiske og seksuelle overgrep, fører til negative endringer i grunnleggende antagelser om andre mennesker og verden, sier Glad. 

En jente som hadde blitt fysisk mishandlet av faren og brødrene sine, sa at disse opplevelsene var «bra» fordi nå visste hun «hva gutter er i stand til å gjøre».

En annen jente, som også hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep, sa at det var vanskelig for henne å stole på mennesker, spesielt gutter. Selv om hun beskrev dette som noe negativt, sa hun også at det beskyttet henne «fra å bli såret».

- Til tross for at ungdommene selv beskriver disse posttraumatiske endringene som positive, må vi være forsiktige med å konkludere med at slike selvrapporterte positive endringer indikerer positiv vekst, sier Glad.

Utrygge barn

Selv om det å lære å skille mellom trygge og utrygge situasjoner kan sees på som en positiv endring, påpeker forskeren at for stor varsomhet i forhold til andre mennesker kan reflektere engstelighet og manglende opplevelse av trygghet.

• Les også: Styrket av vonde opplevelser

- Fra et utviklingsperspektiv vil slike endringer vanligvis ikke bli sett på som positive, men heller som alvorlige utfordringer for barnets videre utvikling, og noe som begrenser barnets mulighet for sosial interaksjon og intime relasjoner.

- Barn har behov for å føle seg beskyttet og trygge for å knytte seg til andre og for å kunne opprettholde sosiale bånd. Manglende tillit til andre mennesker kan hindre dem fra å utvikle intime og tilfredsstillende interpersonlige relasjoner, sier Glad.

Referanse:

Glad m.fl.: Exploring self-perceived growth in a clinical sample of severely traumatized youth, Child Abuse & Neglect 2013 Mar 30, doi: 10.1016/j.chiabu.2013.02.007.