Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

– Mobiltelefoner kan være en flukt for mange som strever. Det kan være skummelt å slutte å distrahere seg selv og faktisk kjenne etter, men noen ganger må det til for at ting skal bli bedre, sier Carina Ribe Fernee. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Mobiltelefoner kan være en flukt for mange som strever. Det kan være skummelt å slutte å distrahere seg selv og faktisk kjenne etter, men noen ganger må det til for at ting skal bli bedre, sier Carina Ribe Fernee. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Terapi i naturen hjelper unge å finne ro

Gjennom friluftsterapi får ungdommer et pusterom fra en kaotisk hverdag med stadig høyere krav til prestasjoner og selvfremstilling. Den positive effekten er fortsatt til stede ett år etter.

Publisert

Friluftsterapi er en samlebetegnelse for å bruke natur og villmark i behandling av psykiske eller sosiale vansker. Behandlingstilnærmingen er mest utbredt i USA, Canada og Australia.

Nå er den også introdusert til den nordiske villmarken gjennom et prosjekt på Sørlandet sykehus.

I doktorgradsarbeidet med denne formen for terapi for ungdom har Carina Ribe Fernee fulgt ungdommer i alderen 16–18 år som har fått tilbud om friluftsterapi ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet sykehus.

Fakta om doktorgradsprosjektet

– I amerikansk wilderness therapy er det gjerne meningen at deltakerne skal ut i naturen for å overvinne den. I Norge har vi en tradisjon for å leve tettere på naturen, og at det er et godt sted å være når man strever med ting, sier Fernee.

En annen forskjell i tilnærminger er at i USA kan deltakerne i enkelte programmer være ute i villmarken i flere måneder i strekk.

På Sørlandet sykehus fulgte deltakerne to dagsamlinger og en tre dagers helgetur. Deretter kom fire ukentlige dagsamlinger som forberedelse til en seks dagers ekspedisjon, hvor gruppen med ungdommer og tre terapeuter vandret og padlet fra Evje til Kristiansand.

Tiltaket ble avrundet ved at familie og nettverk ble invitert med på en høytidelig avslutningsseremoni hvor bilder og opplevelser ble delt i fellesskap.

Carina Ribe Fernee er forsker på forsknings- og utviklingsenheten på Sørlandet sykehus. (Foto: UiA)
Carina Ribe Fernee er forsker på forsknings- og utviklingsenheten på Sørlandet sykehus. (Foto: UiA)

Tid til refleksjon

Carina Ribe Fernee er forsker på forsknings- og utviklingsenheten på Sørlandet sykehus.

– For mange ungdommer som strever kan det være vanskelig å komme inn på et kontor og snakke med en terapeut i en time. Ved å tilbringe tid i en gruppe ute i naturen, blir man kjent på en annen måte enn i vanlig terapi. Man ser andre sider av seg selv, på godt og vondt, sier Fernee.

I forskningsprosjektet fulgte Fernee fjorten ungdommer i to grupper som deltok i friluftsterapi. Mange av dem fortalte om en kaotisk hverdag med mange krav både på skolen og i sosiale medier om hvordan de skal oppføre seg og se ut. Når de i tillegg strever psykisk med eget selvbilde kan presset bli for stort.

Fernee observerte at når ungdommene kom ut i naturen hjalp det dem å finne ro.

– Naturen kan være slik at den fanger oppmerksomheten på en positiv måte. I stedet for å gnage på alt som er vanskelig, er man opptatt av det som skjer i gruppen. Ungdommene kom også mer i kontakt med seg selv. De fikk tid til å stoppe opp og reflektere over livet, sier Fernee.

Mer likestilt med terapeutene

Også for dem som sliter med sosial angst kan denne typen gruppeterapi ha fordeler, forteller Fernee.

– Ungdommene fortalte at de ikke følte seg presset. Når de satt sammen rundt bålet i naturen trengte de ikke å si så mye. De kunne være seg selv, og turte å være sammen på en mer autentisk måte, sier hun.

Å være sammen på tur kan også hjelpe dem som har vonde opplevelser med voksne eller jevnaldrende, og som synes det er vanskelig å være i en ordinær samtaleterapi.

– Vi ser at ungdommene først blir trygge på gruppen, så nærmer de seg terapeutene etter hvert. Terapeutene er også på tur, de bærer også sekker og blir slitne. Om det regner, regner det på alle. Ungdommene og terapeutene får anledning til å bli kjent og bygge tillit over tid, sier Fernee.

I tillegg til gruppeterapien blir ungdommene også fulgt opp på tomannshånd av terapeutene.

Mestring og bedring

Etter ett år var det flere av ungdommene som fortsatt oppsøkte naturen. Flesteparten rapporterte at det gikk bedre, at det var blitt lettere å regulere følelser og at de hadde blitt bedre kjent med seg selv.

Alle de fem i gruppen Fernee fulgte som hadde droppet ut av skolen, hadde startet igjen den påfølgende høsten.

– De aller fleste strevde fortsatt ett år senere, men de hadde gjort seg nye positive erfaringer. Som at de er en OK person tross alt, at ikke alle ungdommer er slemme, eller at de ble kjent med egne grenser og klarer mer enn de tror. Slike konkrete mestringsopplevelser er noe de kan bruke i vanskelige situasjoner senere, sier Fernee.

For mange av ungdommene var friluftsterapien starten på en bedringsprosess som de selv tok kontroll på. De aksepterte seg selv og situasjonen de var i, og kunne ta skritt for skritt for å kjenne seg bedre og mestre hverdagen.

Tilbud hver mandag

I dag har Abup på Sørlandet sykehus et eget friluftsteam som blant annet driver et dagtilbud hver mandag hvor ungdom kan komme og bli med på tur.

For ungdommer som har droppet helt ut av skolen er det positivt å ha en dag med innhold, mens for dem som fortsatt går på skolen kan det være godt å ha en dag til å puste ut og lade opp til resten av skoleuken.

– Friluftsterapi er ikke for alle, men vi trenger å ha ulike tilnærminger til behandling. Noen liker naturen, mens andre for eksempel responderer bedre på musikkterapi eller ordinær samtaleterapi. Det er viktig at de velger selv. Mye av motivasjonen for aktiv deltakelse i behandlings- og bedringsprosessen ligger der, sier Carina Ribe Fernee.

Referanse:

Carina Ribe Fernee: Into Nature: A Realist Exploration of Wilderness Therapy in Adolescent Mental Health Care in Norway. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder, 2019