Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
God stemning rundt matbordet kan redusere frykten for ukjent mat. (Illustrasjon: Oksana Kuzmina / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik overvinner barn frykten for ny mat
Mange barn er redde for å smake på nye matvarer. Forskere samarbeider nå med barnehager slik at barna kan overvinne frykten for å spise blant annet fennikel og fisk.
Det er et velkjent paradoks for mange foreldre: Ettåringen som gjerne putter både sand og levende insekter i munnen, setter seg på bakbeina når brokkolien kommer på bordet så snart de når to–tre års alder.
Å være skeptisk til ny mat, såkalt matneofobi, er en naturlig del av utviklingen vår.
– Vi er altetende fra fødselen av. Men når vi lærer å gå og kan bevege oss lenger bort fra foreldrene våre, kan vi komme til å spise ting som er farlige. Matneofobi er en beskyttelsesmekanisme som skal hindre at vi blir syke, sier Sissel H. Helland, førsteamanuensis på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på Universitetet i Agder.
Hun disputerte nylig for doktorgraden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres.
– Samtidig vil vi også være naturlig nysgjerrig på nye kilder til mat og graden av matneofobi kan være påvirkelig, sier hun.
Får dårligere kosthold
Matneofobien er på topp i årene mellom to til seks år. Den reduseres i ungdomstiden og stabiliserer seg når vi blir voksne.
Matvaner etableres gjerne allerede i to til treårsalderen, så dette er en viktig alder hvor grunnlaget for helsen vår senere i livet blir lagt.
Barn med matneofobi spiser sjeldnere fisk, grønnsaker, frukt og bær. Det var et av funnene studien Helland gjennomførte på blant annet 500 toåringer.
Det viste seg også at jo høyere foreldrenes grad av matneofobi var, desto sjeldnere spiste barna grønnsaker.
En slik studie av sammenhengen mellom matneofobi og matinntak blant toåringer er ikke gjort i Norden tidligere.
Prosjekt i barnehagen
– Det er veldig viktig å spise fisk, grønnsaker, frukt og bær. Når vi ser at noen barn spiser dette sjeldnere, er det desto viktigere at barnehager tilbyr denne maten og at ansatte stimulerer barn til å smake. En av norske barnehagers hovedutfordringer er servering av grønnsaker, sier Helland.
116 foreldre med toåringer i barnehage deltok også i Hellelands studie Barns matmot.
Barnehagene som deltok, ble bedt om å gjøre tre ting:
Gjennomføre en samlingsstund med barna tre dager i uken, hvor de introduserte barn for nye grønnsaker. Dette er basert på Sapere-metoden, hvor barna blir kjent med sansene sine og sin egen smak, og trener opp et språk for det de opplever.
Lage varme lunsjretter, blant annet med grønnsakene som ble introdusert i samlingsstunden.
Følge rådene for å skape en positiv atmosfære rundt måltidet og stimulere sunn spiseutvikling (se faktaboks).
I tillegg ble foreldrene bedt om å følge de samme rådene som de barnehageansatte.
Sissel H. Helland er førsteamanuensis og fagkoordinator for fordypningen Mat og måltid på barnehagelærerutdanningen ved UiA. (Foto: UiA)
Skeptiske barn og skeptiske voksne
Annonse
Samlingsstundene var en suksess. Barn og barnehageansatte ble mer oppmerksomme på sanseinntrykk fra mat og utviklet ordforrådet sitt.
Barna var generelt villige til å smake på grønnsakene og barnehagene opplevde lavere grad av matneofobi. De barnehageansatte ble inspirert til å fortsette å bruke metoden.
Når det gjaldt å lage varme lunsjretter og å følge måltidsrådene, var erfaringene mer delte.
– Noen ansatte opplevde at det ble for mange nye situasjoner. For noen var det uvant å spise sammen med barna og at barna skulle forsyne seg selv. Det er nærliggende å tenke at ansatte ikke klarer å skape en positiv atmosfære hvis det er for mye nytt, og atmosfæren er helt essensiell for å redusere frykten for ukjent mat, sier Helland.
For det er ikke bare barna som er skeptiske til ny mat. Det kan også gjelde voksne barnehageansatte, viser prosjektet til Helland.
– Vi så også at barna i enkelte barnehager påvirket hverandre negativt. Når mange barn blir samlet i en barnehage fører det til et gruppepress som kan svinge begge veier. Om barna får en kollektiv negativ reaksjon til maten, er det en stor utfordring for pedagogene å snu den, sier Helland.
Hovedutfordringen for de ansatte var tid til matlagingen.
Ikke gi opp når du møter motstand er et av rådene Helland gir for et godt måltid med barn. (Illustrasjon: Gladskikh Tatiana / Shutterstock / NTB scanpix)
Vil øke kunnskapen blant personalet
Selv om både barna og de ansatte satte pris på fellessamlingene med fokus på sanser og smak og ville fortsette med dem, hadde ikke de samlede tiltakene i Barns matmot-prosjektet noen effekt på matneofobien til toåringene.
Helland mener det blant annet kan bunne i for lite kunnskap om mat, måltider og matlaging blant de ansatte. Mat og måltid har frem til nå vært en forsvinnende liten del av barnehagelærerutdanningen.
Nasjonal satsing på kokker i barnehager, slik som Sverige og Finland, vil lette situasjonen for ansatte, mener hun.
– Barnehagene fikk mange ressurser til gjennomføringen av prosjektet, og i evalueringene kom det frem at de ikke manglet noe. Men mange råvarer var ukjente for de ansatte. Man kan stille spørsmål ved om de hadde for dårlig bakgrunnskunnskap, sier Helland.
Annonse
Et eksempel på kunnskapsmangelen var at de som skulle lage mat, tok vare på toppen av fennikelen, mens de kastet den store hvite knollen.
Hun forteller at det er endringer på vei som vil styrke kompetansen på dette området i barnehagelærerutdanningen.
Ti råd for et godt måltid
Disse rådene ble fulgt av barnehagene i Barns matmot-prosjektet, men kan også tas i bruk ved bordet hjemme.
Spis sammen med barna og bidra til et hyggelig måltid. Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.
Husk at du er et forbilde ved bordet. Du trenger ikke alltid si hva barnet skal gjøre. Husk at barn kopierer både deg og sine jevnaldrende.
Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres. Prinsippet om at alle spiser det samme virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna annen mat enn det som står på menyen. Så lenge du serverer basismat som brød, poteter, ris eller pasta er det noe de fleste barn kan like.
Server maten med en positiv innstilling, om igjen og om igjen. Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, og noen må ha tid til å venne seg til ny mat.
Respekter barns rett til å ha sin egen smak. Ingenting er rett eller feil. Hjelp barna til å bli kjent med seg selv og sitt forhold til mat gjennom at de setter ord på inntrykkene.
La barna forsyne seg selv, med veiledning, hjelp og støtte. Oppfordre barna til å forsyne seg fra alle matvaregruppene som serveres. Noen barn liker at maten legges hver for seg og ikke blandes på tallerkenen. På denne måten kan de selv velge vekk smaker/konsistenser de ikke liker.
La barna spise mest mulig selv. Å spise selv med egen tallerken og bestikk bidrar til økt trivsel og aksept av flere matvarer.
Barnet bestemmer selv om det vil spise. Det er lov å være kresen. Barn bør smake av egen lyst, men du kan oppmuntre barnet til å smake; Det her er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som gulrot. Hvis barnet ikke vil smake kan du foreslå at hen kikker, lukter eller tar på matvaren.
Vær oppmerksom og respekter barnas signaler på om det er mett, tørst eller sulten. Spør gjerne barna om de er mette, tørste eller sultne før de går fra bordet.
Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller trøst. «Hvis du spiser opp skorpen, kan du…» På lang sikt virker spiseplikt mot sin hensikt.
