Det kan være vanskelig å skape engasjement for klima- og miljøundervisning i grunnskolen, på videregående skoler og på universiteter.

Hvordan får man klimakrisen «ned på jorden» og fremstiller den som et umiddelbart problem og ikke som et fjernt, «fluffy» fenomen?

Martin Hauberg-Lund Laugesen, som forsker på utdanning og bærekraftig utvikling ved Syddansk Universitet, mener han har funnet en mulig løsning.

Sammen med kolleger fra Aarhus Universitet har han introdusert «mørk pedagogikk». Han har nå studert hva slags effekt det kan ha.

– Sliter med å engasjere seg

– Noen elever sliter med å engasjere seg i klimaet. De synes det er kjedelig å høre om, og noen opplever undervisningen som en moralsk pekefinger. Hvis man vil unngå den reaksjonen, er det lurt å aktivere kroppen og sansene, forklarer Laugesen.

Det høres kanskje ikke så banebrytende ut at elevene trenger å aktivere alle sansene sine. Men det nye er at elevene opplever intense negative følelser ved å oppleve konsekvensene av menneskets påvirkning på klimaet.

Undervisningen foregår i spenningsfeltet mellom sjokk og mening, forteller Laugesen.

Et eksempel på mørk pedagogikk i grunnskolen er når læreren tar elevene med til Vejle Fjord, som har vært plaget av omfattende fiskedød på grunn av utslipp fra landbruket, for å se fisk som ligger med buken opp i vannet. Elevene kan kjenne på dem, lukte på dem og undersøke dem.

– Det er viktig at alle sansene aktiveres, slik at det også blir en intens fysisk opplevelse. Det gjør forståelsen av klima og miljø mer konkret, forklarer Laugesen.

Deretter kan man snakke med elevene om oksygentap og presentere dem for vitenskapelige fakta om årsakene til at det står så dårlig til.

– Og så avslutter man med å oppsummere og snakke med elevene om hva man kan gjøre for å unngå å slippe ut nitrogen i fjorder og elver. Og det elevene kan gjøre sammen, er veldig konkret, understreker Laugesen.

Elevene kan for eksempel skrive brev til lokalpolitikerne om problemene de har sett og oppfordre til handling, legger han til.

Koalabjørner i brann

Det finnes grader av mørk pedagogikk.

Én ting er at elever kan oppleve lukten av død fisk. Noe annet er å se og høre på koalabjørner som brenner i hjel i skogbranner i Australia.

Likevel kan det også være et eksempel på hvordan mørk pedagogikk kan brukes i en sjetteklasse i barneskolen, mener Martin Hauberg-Lund Laugesen.

Læreren kan begynne med å snakke med elevene om global oppvarming, som blant annet fører til voldsomme skogbranner.

– Som en del av undervisningen kunne man tenke seg å spille av en videosnutt der man kan se og høre koalabjørnene når de forsøker å flykte fra menneskeskapte skogbranner, sier han.

Det er imidlertid viktig å kjenne målgruppen før man utsetter dem for skremmende videoer. Koalabjørner i brann kan tidligst brukes i sjette klasse, forklarer Laugesen, som også nevner andre forbehold.

– Hvis noen i klassen har klimaangst, skal de selvfølgelig ikke være med på dette. Læreren må kjenne elevene og legge opp undervisningen slik at elevene kan takle det, sier han.

Den mørke pedagogikken, som Laugesen beskriver som grensesøkende, men ikke grenseoverskridende, kan brukes fra barneskolen og opp til universitetsstudenter.

Barn skal ikke forholde seg til voksnes problemer

Men det kan være vanskelig å vurdere hvor grensene går for den enkelte elev, sier Guido Makransky, professor i pedagogisk psykologi ved Københavns Universitet.

– Det er vanskelig for den enkelte lærer å vite om det er noen med klimaangst i klassen, sier han.

Og selv om han er enig i at klimakrisens trussel kan bidra til å endre elevenes atferd, mener han ikke at det bør være i fokus i undervisningen.

– For hva kan et barn gjøre med klimakrisen? Det er foreldrene deres som kjøper dagligvarer, handler og stemmer. Ikke barna. Så jeg ser ikke poenget med å bruke sjokkeffekter for barn, sier han.

Makransky jobber med noen av de samme elementene i sin egen forskning: Kroppen og sansene skal aktiveres hos studenter og elever i videregående skole ved hjelp av virtuell virkelighet (VR).

– Vi lar elevene oppleve en fremtidig verden der klimaendringene har endret landskapet, med færre trær og dyr. Deretter får elevene handlingsalternativer, og de ser at verden kan endre seg på en positiv måte, forklarer Makransky.

Det er nemlig viktig at elevene sitter igjen med en følelse av håp og kunnskap om hvordan de kan bidra, utdyper han.

– Jeg er redd for at de negative opplevelsene vil dominere uten et kraftfullt verktøy som virtual reality, som man kan bruke til å vise elevene en positiv fremtid.

Kan ikke lyve for barna

– Det er en vanskelig balansegang hvor mye man skal fortelle barn om klimaet, sier Simon Elsborg Nygaard, uavhengig bærekraftkonsulent og ekstern forsker ved Aarhus Universitet.

På den ene siden kan frykt føre til handlingslammelse og ubehag hos barn som ennå ikke er gamle nok til å gjøre noe med problemene.

På den annen side må skoler, høyskoler og universiteter forberede barn og unge på virkeligheten, slik at de kan ta gode beslutninger for seg selv og verden, forklarer han.

– Derfor kan vi ikke ignorere klimakrisen og behovet for handling. Det hjelper heller ikke å lyve for barn. Det er altså ulike og delvis motstridende perspektiver på hva som er riktig å gjøre, sier Nygaard.

– Det er vanvittig at vi nå må diskutere om det er greit å skremme barn ved å fortelle dem om virkeligheten. Vi voksne burde ha tatt ansvar for klimaet for lenge siden og nå er det barna som betaler prisen.

Håp er sentralt for handling

Nygaard er enig i at deler av den mørke pedagogikken kan tas i bruk i skolen. Han understreker imidlertid at det er viktig å gi barna konkrete forslag til hvordan de kan bidra til å løse klimaproblemene.

– Å aktivere negative følelser og samtidig tilby håp og handling kan føre til atferdsendringer, sier han.

Men hva med barnas egen verden?

– Det er avgjørende å vurdere hvor mye negative tanker og følelser vi kan be barn om å bære, sier Simon Elsborg Nygaard.

Martin Hauberg-Lund Laugesen er enig i at det er viktig å gi unge mennesker håp og handlingsalternativer etter intense opplevelser som har skapt negative følelser.

En sentral del av den mørke pedagogikken er å sørge for en felles dialog, slik at barna kan bearbeide de nye inntrykkene og bli møtt med omsorg, sier han.

– Men det endrer ikke det faktum at vi må vise barna hvordan virkeligheten ser ut. Og jeg tror mange undervurderer hvor mye barn allerede vet, sier han.

– Med mørk pedagogikk tar vi disse følelsene på alvor og gir barna rom til å snakke om det.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Den sjette masse­utryddelsen: – Problemet er større enn vi trodde

2024 ble det første året som var varmere enn 1,5-gradersmålet